Fortviler over at barn ikke vil gå på skolen: – Skolen må ta mer ansvar

– Jeg har aldri møtt en eneste forelder som ønsker at barnet skal være hjemme. Barn ønsker heller ikke å være hjemme hvis de har det ok på skolen, sier Silje Couling-Aas til Dagsavisen.

Trebarnsmoren har nettopp fortalt at to av hennes barn har opplevd mobbing og utenforskap, som har ført til at de ikke har klart å gå på skolen i lange perioder. I mange år har familien kjempet for å bli hørt og vært dypt fortvilet.

Og det er de ikke alene om. Couling-Aas er med i en lukket Facebook-gruppe med flere tusen medlemmer, der foreldre deler sine erfaringer og sin fortvilelse. For mange går det på helsa løs. Flere forteller om utmattelse, utbrenthet og totalt ødelagt helse.

Det finnes ikke nasjonale tall på hvor mange elever som har utviklet skolevegring eller ufrivillig skolefravær. Men fagpersoner som jobber med barn og unge har de siste årene vært tydelige på at det er blitt flere. Tidligere i år uttalte helsesykepleiere i skolehelsehelsetjenesten til Dagsavisen at denne trenden ser ut til å ha forsterket seg gjennom pandemien og at de er svært bekymret for utviklingen.

Ble veldig provosert

Couling-Aas er med i Foreldrenettverk mot mobbing, der hun er styremedlem. Hennes engasjement for at alle barn skal få et trygt og godt skolemiljø startet med at hun fikk beskjed av PP-tjenesten om å lese skolefraværsveilederen i sin hjemkommune. Hun ble veldig provosert av det hun leste.

Sammen med to mødre, som også er med i Facebook-gruppa «Skolevegring/Ufrivillig skolefravær», bestemte hun seg for å gå gjennom kommunenes veiledere landet rundt, og i sommer skrev de tre kronikker i Utdanningsnytt.

Der setter mødrene søkelyset på hvor ansvaret plasseres når et barn ikke er på skolen og har utviklet såkalt bekymringsfullt eller alvorlig skolefravær, også kalt ufrivillig skolefravær.

Med ufrivillig skolefravær mener de elever som vil på skolen, men som ikke klarer det fordi de opplever at det er utrygt å være der – at det altså er snakk om noe annet enn «skulk eller foreldremotivert fravær».

Etter å ha lest gjennom veilederne om bekymringsfullt skolefravær, satt de igjen med et klart inntrykk: Kommuner har fortsatt en holdning om at det er barnet eller foreldrene det er noe galt med når en elev blir borte fra skolen.

[ Utenriksdepartementet betalt 300.000 kroner for et lukket Jon Fosse-seminar ]

Vil ha en holdningsendring

De mener det nå er på høy tid med en holdningsendring og at søkelyset må rettes mot skolerelaterte faktorer som mobbing, utrygt skolemiljø, manglende samhandling i hjelpeapparatet og hva slags kunnskap skolene og kommunene har om ulike diagnoser.

Couling-Aas mener altfor mange foreldre blir stemplet som vanskelige når de sier ifra – i stedet for å bli sett på som en ressurs.

– Fokuset flyttes fra å gjøre det bedre for barnet på skolen til å problematisere hjemmene. I flere av disse kommunale veilederne står det også at barn av enslige eller med minoritetsbakgrunn, har en høyere risiko for skolefravær. Det er diskriminerende. Ufrivillig skolefravær kan ramme hvem som helst, sier hun.

Ufrivillig skolefravær kan ramme hvem som helst

—  Silje Couling-Aas, mor og aktivist

Hun reagerer også sterkt på råd som at foreldrene må være tydelig på at barnet «skal på skolen», at det er «det beste for barnet å gå på skolen hver dag selv om det er vanskelig», at hyggelige ting med barnet bør gjøres utenfor skoletid og at man ikke skal gjøre det «for attraktivt å være hjemme».

– Det er ikke sånn at vi står hjemme og serverer boller og brus. Jeg reagerer også på at det oppfordres sterkt til at man skal framsnakke skolen, sier Couling-Aas.

Hun forteller at familien har hatt dårlige erfaringer med å følge oppfordringene om å legge et press på barna og si at de må på skolen.

– Det førte til at ungen følte at heller ikke jeg, som mamma, trodde på hvor ille det var.

[ I biskop Kari Veitebergs hus er det få rom ]

Stor tilleggsbelastning

Mødrene har også reagert kraftig på at barnevernet fortsatt blir nevnt i de såkalte tiltakstrappene som kommunene har satt opp i veilederne. Janne Kristiansen Gjeruldsen, som var med å skrive kronikkene sammen med Couling-Aas, mener skolene altfor ofte kobler inn barnevernet når en elev ikke klarer å gå på skolen.

– Takker man nei til at barnevernet kobles inn i et tverrfaglig team, blir foresatte sett på som vanskelige. Om skolene sender bekymringsmelding uten at vilkårene for meldeplikt er oppfylt, bryter de taushetsplikten, og det er alvorlig, sier Gjeruldsen.

Både Couling-Aas og Gjeruldsen understreker at de ikke er imot barnevernet og at det skal sendes bekymringsmelding dersom vilkårene for meldeplikt er oppfylt, som skolene også er lovpålagt å gjøre.

De har fått støtte fra fra barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) som har gjort det klart at skolefravær alene ikke er et tilstrekkelig grunnlag for å utløse meldeplikt til barnevernstjenesten.

Tall for 2022 som Dagsavisen har hentet inn fra statsforvalterne, viser at det i år har vært en kraftig økning i klagesaker mange steder i landet fra elever og foreldre til elever som opplever skolemiljøet som utrygt. De aller fleste som klager, får medhold – som betyr at skolen ikke har gjort det den skal gjøre i henhold til loven.

Kjersti Botnan Larsen, seksjonssjef hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, uttalte til Dagsavisen at de er bekymret for det de ser.

Det er stadig flere av elevene som ikke er på skolen, og det er svært alvorlig

—  Kjersti Botnan Larsen, Statsforvalteren i Oslo og Viken

– Det er stadig flere av elevene som ikke er på skolen, og det er svært alvorlig siden de ikke får oppfylt retten til utdanning, sa Larsen.

Couling-Aas og Gjeruldsen mener disse tallene viser at det ikke gjøres nok for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. De viser til at forskning i større grad i større grad flytter årsaken til det ufrivillige fraværet til skolesystemet.

– Det første som må gjøres er at veilederne oppdateres. Vi mener også det burde opprettes en uavhengig klageinstans. I dag er det altfor lang saksbehandlingstid hos Statsforvalteren, sier Gjeruldsen

[ Vårt Land: Regjeringen må komme på banen for muslimske barn ]

Professor støtter foreldrene

Marie-Lisbet Amundsen, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, har forsket på ufrivillig skolefravær i en årrekke. I sommer gikk hun ut og støttet mødrene som tok et oppgjør med kommunenes veiledere om problematisk skolefravær.

Amundsen har lest gjennom mange av veilederne selv og synes det er forvirrende lesning. Hun mener kommunene ikke legger nok vekt på skolerelaterte faktorer og hvilke rettigheter barna har som skoleelever.

– I disse kommunale veilederne blandes skolevegring eller ufrivillig skolefravær med annet skolefravær grunnet andre årsaker, sier Amundsen.

I en annen studie, som hun gjennomførte sammen med Geir Møller fra Telemarksforskning, fant de dette:

• 84 prosent av barna som har utviklet ufrivillig skolefravær opplever skolen som et utrygt sted.
• Fire av ti har ikke venner på skolen.
• Seks av ti blir mobbet.
• Halvparten sa at de ikke hadde et godt forhold til noen voksne på skolen.

Amundsen har i flere kronikker tatt til orde for at skolen må tilpasse seg barnet, ikke omvendt. Kommuner har tatt kontakt med henne etter at hun har kritisert veilederne.

– Nå har flere har sagt til meg at de vil endre sine handlingsplaner, og det er positivt.

[ Dagsavisen: Helsesykepleiere frykter en bølge av mer skolevegring ]

– Skolen må endres

I en kronikk hun skrev i sommer skriver hun at det først og fremst må bli færre elever i klassene, mer lek i de første skoleårene og mer praktisk orientert undervisning for elevene som ønsker det på ungdomstrinnet.

Vi må se på hva som er galt med skolen når så mange engster seg for å være der

—  Marie-Lisbet Amundsen, professor

– Vi må se på hva som er galt med skolen når så mange engster seg for å være der, og vi må se på hva som gjør barn engstelige for å være på skolen – i stedet for å se på hva som er galt med barnet og foreldrene, sier Amundsen.

Hun mener det haster med å gjøre noe med skolen som organisasjon og at en høy andel barn og ungdom ville profittert på mer fysisk aktivitet og større fokus på praktiske innfallsvinkler når de skal lære.

Oppfordring til andre foreldre

Couling-Aas og Gjeruldsen mener det viktigste skolen kan gjøre, er å ta tak i problemet med en gang når en elev eller foreldrene sier ifra om noe som ikke er bra.

I dag opplever mange foreldre at skolen går i skyttergraven. Couling-Aas håper at deres engasjement kan føre til at foreldrene i større grad blir sett på som en ressurs.

Hun har også en oppfordring til foreldre til elever som er i klasse med et barn som ikke klarer å gå på skolen.

– Ta kontakt med familien og vær på tilbudssiden.