Nyheter

Innbyggere til Vårt Land: – Sitter redde i kjellere et halvt år etter krigsutbruddet

UKRAINA-KRIGEN: Innbyggere i byen Avdijivka bor i kjellere, mens Kherson er underlagt et brutalt okkupasjonsregime, forteller innbyggere til Vårt Land. Seks måneder etter Russlands invasjon er det liten sjanse for at krigen vil ta slutt med det første.

Russland gjorde flere grunnleggende feil fra begynnelsen av krigen, mener generalløytnant Arne Bård Dalhaug Ikke minst misforstod Putin Ukrainas evne og vilje til å gjøre motstand.

– Måten de hadde satt opp styrkene viser at de la til grunn at de nesten ikke ville møte motstand. Putin hadde et dårlig situasjonsbilde om både det ukrainske forsvaret og innstillingen til det ukrainske folket. Det førte til en militær katastrofe, og at de måtte trekke seg tilbake, sier Dalhaug til Vårt Land.

24. august er det seks måneder siden invasjonen. Det er også Ukrainas uavhengighetsdag.

Putins urealistiske forestillinger

Han er usikker på om dette skyldtes dårlig etterretning, eller at Putin ikke var villig til å lytte til informasjonen han fikk. Dalhaug mener det siste er mest sannsynlig.

– Jeg tenderer til å tro at innhentingen av informasjon var god opp til et visst nivå. Men om man skal tro på det Putin har sagt og skrevet, var forestillingene hans om Ukraina helt løsrevne fra virkeligheten. Ukraina viste på sin side at de var i stand til å møte de russiske styrkene umiddelbart, sier generalløytnanten.

Dette var viktig fordi den ukrainske regjeringen fikk tid til å summe seg, og gjorde at verdenssamfunnet fikk områdd seg og begynne å sende militær hjelp. Dalhaug trekker særlig frem at Ukraina klarte å hindre Russland i å holde flyplassen i Hostomel utenfor Kyiv, slik at de ikke fikk flydd inn forsterkninger. Hvis ikke ville mye sett annerledes ut, mener han.

Kherson

Avdijivka: – Uten strøm, vann eller gass

I slutten av mars ble det militære målet endret til å «befri» resten av Donetsk og Luhansk. 18. mai overgav de siste forsvarerne seg i Mariupol. To millioner mennesker fra Øst-Ukraina kan ha blitt tatt med til Russland med eller mot sin vilje, eller befinner seg i fangeleirer. Byen Avdijivka, noen kilometer fra opprørshovedstaden Donetsk, er fortsatt i ukrainske hender.

– De siste fire månedene har det hverken vært strøm, vann eller gass her, sier Oleksiy Savkevych til Vårt Land, på telefon fra Avdijivka.

Oleksiy holder nå til i Dnipro, men er stadig tilbake for å hjelpe. Mens Avdijivka hadde 37.000 innbyggere før krigen, har de fleste blitt evakuert slik at det bare er 1.500-2000 igjen. Mange holder til i kjellere fordi det er for farlig å oppholde seg i hus og leiligheter om natten.

Ukraina-krigen

Redd for plyndring

– De som er igjen, er redde for å forlate alt de har, eller mangler penger til å leie leilighet på et nytt sted. Andre er redde for at boligene deres skal bli plyndret hvis de reiser, eller har dyr som de ikke kan ta med. Unge prøver å overtale foreldrene til å dra, mens de eldre sier at dette er deres land der slektningene deres er begravet. Noen unge blir også værende for å hjelpe foreldrene, sier Savkevych.

Bare i gaten der huset hans ligger, har fire hus brent ned etter russiske artilleriangrep. I den nyere delen av byen er minst 10–20 boligblokker helt eller delvis ødelagt, ifølge Savkevych.

FLYKTER IKKE: Vårt Land har snakket med innbyggere i byene Kherson og Avdijivka. De holder stand i krigen og flykter ikke fra russiske styrker.

---

Ukraina-krigen

  • Krigen har drevet 6,6 millioner mennesker på flukt i Ukraina, mens to millioner kan være tatt med til Russland.
  • Klokken fem om morgenen 24. februar ble innbyggerne i flere ukrainske byer vekket av rakettangrep. Samtidig rykket russiske styrker inn i flere retninger.
  • Russland hadde okkupert Krym i åtte år, og ført krig ved hjelp av to russiskkontrollerte opprørsrepublikker i Øst-Ukraina.
  • Nå var målet å overkjøre hele Ukraina og sette inn en ny, prorussisk regjering.
  • Noen minutter før holdt Vladimir Putin en tale der han kunngjorde starten på en «spesialoperasjon» for å demilitarisere og «avnazifisere» Ukraina. Den russisktalende befolkningen i Øst-Ukraina skulle dessuten reddes fra et pågående «folkemord» fra en regjering som ifølge Putin var blitt innsatt av USA og Nato ved et kupp åtte år før.
  • Forsøket på å ta Kyiv strandet raskt. President Volodymyr Zelenskyj nektet å flykte, og ble et symbol på ukrainsk motstandsvilje.
  • De russiske styrkene trakk seg tilbake fra Kyiv i slutten av mars, men etterlot seg vitnesbyrd om en massakre i forstaden Butsja, der massegraver og lik i gatene forskrekket verden.

---

Avdijivka

Kherson: – De prøver å knuse motstanden

– Okkupantene er fortsatt sikre på at Kherson vil forbli under russisk kontroll, sier Roman fra byen Kherson. Han vil være anonym.

Det stort sett russisktalende Kherson har vært okkupert siden 2. mars. I stedet for å ta imot russerne med åpne armer, tok tusenvis av mennesker til gatene for å protestere mot okkupantene, som svarte med dødelig vold. Siden har folk blitt arrestert, torturert og drept bare for å gå med ukrainske farger på gaten. Mye tyder på at Russland planlegger å annektere Kherson.

– De prøver å knuse den økonomiske motstanden. De siste bankene der det gikk an å ta ut ukrainsk valuta ble stengt i slutten av juli, og de ransaker butikker etter betalingsterminaler. Men de ansatte gjemmer dem og bruker dem likevel. I tillegg prøver russerne å bestikke eldre og sosialt sårbare ved å ettergi gjeld på offentlige utgifter, og tilbyr høye lønninger selv etter russisk standard til lærere og leger.

Roman vet ikke hva som skjer i landsbyene vest for Dnipro der det foregår kamper, men frykter lignende ting som i Butsja.

– Vi vet ikke nøyaktig hva som foregår, men ryktene som går er forferdelige. Situasjonen er bedre i byen, på den måten at de ikke åpenlyst voldtar, plyndrer og dreper. Men folk er uten rettigheter. Hvem som helst kan bli arrestert og beskyldt for alle mulige forbrytelser, og tvunget til å tilstå under tortur. Det er hverken domstoler eller advokater, sier Roman til Vårt Land.

Ukraina-krigen

– Vil neppe se store endringer

Arne Bård Dalhaug tviler på at vi vil se store endringer de neste månedene.

– Sammenligner man kart fra april og nå, er det nesten ingen forskjell. Jeg synes også at den russiske offensiven i Donbass har vært hausset opp for mye. Russerne overførte styrker fra Kherson og andre steder, men klarte bare å avansere et lite stykke. I tillegg har Ukraina fått nye våpen med lengre rekkevidde.

Dalhaug tviler på at Ukraina vil klare å ta tilbake hele Kherson-fylket der Ukraina nå gjennomfører en offensiv.

– Alt tyder på at Russland planlegger å annektere fylket, og i så fall er det liten utsikt til noen avtale.

Dalhaug mener det er to grunner til at den vestlige støtten vil fortsette.

– Den ene er de omfattende russiske krigsforbrytelsene. Massakren i Butsja gjorde det nesten umulig å forhandle. Den andre er at vestlige ledere prinsipielt ikke vil inngå en avtale som gir Russland rett til å ta land fra andre stater gjennom krig, mener Dalhaug.

John Færseth

John Færseth

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter