Nyheter

Ungdom har klart seg bedre enn forventet under pandemien

UNGDOM: De fleste unge kjenner lite på konsekvenser fra koronapandemien, viser ny undersøkelse. Forsker tror vi undervurderer ungdomsgenerasjonen.

Tidligere denne uka la OsloMet og forskningsinstituttet NOVA fram Ungdata-rapporten. Ungdom fra hele landet mellom 8. trinn på ungdomsskolen til 3. trinn på videregående har svart på undersøkelsen. I 2022 deltok 109.700 ungdommer i undersøkelsen, og svarte på 73 spørsmål innenfor flere temaer, blant annet syn på framtiden, bruk av rusmidler, fysisk aktivitet og forhold til skole, foreldre og venner.

Hovedkonklusjonen er at det ser ut til at de unge generelt har klart seg bra gjennom pandemien. Anders Bakken, forskeren bak rapporten, hadde ventet noe litt annet.

– Jeg ble overrasket over at det ikke har vært større negative effekter i kjølvannet av nedstengningen. Men det viser at vi har en mer robust ungdomsgenerasjon enn vi har vært vant til å tenke.

OVERRASKET: NOVA-forsker Anders Bakken ble overrasket over hvor godt ungdom har klart seg etter pandemien.

Tenker ikke på det lenger

Lina Gjersøyen og Madeleine Francke Berg begynner begge i 2. klasse på Persbråten videregående skole i Oslo, og er en del av den såkalte «pandemigenerasjonen» som har brukt mye av de siste skoleårene på Microsoft Teams. De kjenner seg igjen i resultatene fra undersøkelsen.

– Det er ikke noe man går rundt og tenker på i dag, nå som hverdagen er tilbake som vanlig, sier Berg.

Gjersøyen stemmer i:

– Nå er det bare litt rart når noen får korona, det er ikke noe vi bekymrer oss for lenger.

Ungdata rapport (Persbråten VGS)

Ifølge rapporten er flere av endringene som ble dokumentert i forbindelse med pandemien, stort sett tilbake igjen på nivået før pandemien. De tydeligste endringene var tilgang på fritidsaktiviteter, som naturlig nok ble svekket under nedstengningen. Men det virker som de fleste unge nå er tilbake i full gang.

Bakken tror grunnen til at de fleste unge har klart seg er fordi mange har et godt utgangspunkt.

– De har bodd hjemme med foreldrene tett på. Dagens ungdom har generelt et nært og godt forhold til foreldregenerasjonen, og det er en viktig ressurs.

Han tror også internett har hatt en positiv effekt.

– Da jeg var ung på 1980-tallet, hadde ikke jeg mulighet til å holde kontakt med vennene mine på samme måte som unge i dag kan.

– Noen grupper forsvinner i større tall

Bakken mener med andre ord at norske ungdommer har klart seg bedre enn forventet.

– Det var jo mange bekymringer underveis i pandemien, og mye snakk om ensomhet og psykisk helse, men de fleste melder om at de gjennomgående har hatt det bra.

Samtidig peker han på at dette er en generell undersøkelse som ikke fokuserer på enkelte grupper.

– For noen var pandemien en veldig krevende tid, hvor det har skjedd negative hendelser som har forplantet seg videre. Men dette forsvinner ofte i store undersøkelser som denne, som går så bredt ut.

Undersøkelsen kartlegger ikke diagnoser eller de som blir syke av pandemien, men Bakken viser til at det for eksempel var en økning i spiseforstyrrelser hos unge jenter under pandemien.

Flere mistrives og kjeder seg

En annen tendens rapporten viser, er at det er flere som mistrives og kjeder seg på skolen, og flere opplever stress. Gjersøyen og Berg kjenner seg igjen i noe av det.

I tillegg viser rapporten en økt forekomst av skulking i skolen, spesielt blant jenter på ungdomsskolen.

Gjersøyen og Berg tror det handler om at det har vært lettere å skulke under pandemien fordi fraværsgrensa ble fjernet.

– Det har jo vært mye mer fristende å droppe en time, når det uansett har vært hjemmeundervisning, sier Gjersøyen.

Bakken tror at den negative trenden ikke bare skyldes skolen, men en underliggende endring i ungdomskulturen.

– Vi har sett en endring de siste seks-sju årene, hvor man ser en økt narkotikabruk og flere regelbrudd blant unge. Jeg tror nok det er en høyere andel unge som ikke finner seg helt til rette, og dette gir utslag i skolen.

Idun Kjøl Wiig

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter