Nyheter

Vil skrote forbud mot reklame for livssyn

ARENDALSUKA: Ytringsfrihetskommisjonen foreslår å skrote forbud mot livssynsreklame i fjernsyn. Norges Kristne Råd tror på TV-reklame ved jul og andre høytider.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

(Arendal): Det ble klart da utvalgsleder Kjersti Løken Stavrum presenterte Ytringsfrihetskommisjonens rapport i Arendal mandag ettermiddag.

Kommisjonen er ikke nådig i omtalen av forbudet mot reklame for politiske reklame og livssynsreklame på TV:

«Dette er et snevert tiltak tilpasset den tiden da fjernsynet var nasjonens samlingspunkt og den sentrale premissleverandøren for samfunnsdebatten», heter det i NOU-en.

90 anbefalinger – ingen dissenser

Solberg-regjeringen satt ned Ytringsfrihetskommisjonen i 2020, som fikk et vidt mandat og et mangfoldig galleri av medlemmer.

Oppdraget har vært å utrede ytringsfrihetens rammer i Norge i dag - og anbefale tiltak.

Utvalgets over 90 anbefalinger er enstemmige. Ingen av de 17 medlemmene har tatt dissens.

Derfor vil kommisjonen vrake reklameforbud

Hensikten bak forbudet mot politisk reklame og livssynsreklame i TV var opprinnelig god, skriver utvalget:

«Det er argumentet, ikke panegyrikken, som skal bære det politiske livet».

Forbudet har senere blitt forsvart med at frislipp vil føre til at aktører med dårlig råd vil tape kampen om oppmerksomheten, heter det videre.

Når utvalget anbefaler regjeringen å fjerne forbudet, skyldes det blant annet at mediebildet har endret seg radikalt. Det gjør forbudet vanskelig å forsvare, mener medlemmene.

«Økonomisk ubalanse mellom ulike partier og livssynsgrupper» bør heller «motvirkes av andre tiltak», skriver de.

Kjersti Løken Stavrum: – Rett og slett gammeldags

Reklameforbudet på TV var ikke pekt på i mandatet fra Solberg-regjeringen.

Temaet kom opp i kommisjonens egne diskusjoner om «medier og frihet til å formidle informasjon», forteller Kjersti Løken Stavrum til Vårt Land.

– Da vi hadde diskutert det ganske grundig, ble vi enige om at dagens forbud er lite hensiktsmessig. Det er mulig med levende bilder og reklame i sosiale medier, og da blir det gammeldags å ha det forbudet for TV, sier hun.

– TV er fortsatt ganske dominerende. Frykter dere ikke at penger skal vinne fram på bekostning av argumenter?

– Vi legger i rapporten mye ansvar for ytringsfriheten på oss alle, for å argumentere og begrunne. Men vi mener tiden er inne for å fjerne forbudet, også slik det praktiseres i dag, svarer Løken Stavrum.

?

Støttes av Norges Kristne Råd: – Slik kan reklamene bli

Forslaget fra utvalget tas i mot med åpne armer av Norges Kristne Råd:

– Det er bra. Loven er utdatert og trenger å oppdateres, skriver generalsekretær Erhard Hermansen i en SMS.

– Prinsipielt mener jeg det er bra at forbudet mot reklame for livssyn i fjernsyn foreslås skrotet, og at det på samme måte som det er tillatt i radio bør være tillatt i fjernsyn, utdyper han.

Hermansen erkjenner at flere av kirkene i Norges Kristne Råd, ikke vil ha råd til TV-reklame. Men for flere kan det være aktuelt, tror han.

– Informasjon om høytider kan være en aktuell vinkling for reklame, i tillegg til humanitært arbeid og nødhjelpsarbeid.

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) på pressekonferansen der Ytringsfrihetskommisjonen la fram sin rapport under Arendalsuka 2022. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Foreslår å endre «rasismeparagrafen»

NOU-en (Norsk Offentlig Utredning) ble overrakt kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) sent mandag formiddag.

Hun ville ikke ta stilling til noen av anbefalingene nå. Men én av anbefalingene hun får på sitt bord, er å endre den såkalte «rasismeparagrafen».

Det er kallenavnet til paragraf 185 i straffeloven, som handler om hatefulle ytringer. Stavrum mener paragrafen er gammeldags formulert og vanskelig å forstå.

– Vi foreslår endring av ordlyden for å gjøre den mer forståelig og tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart, sa hun i sin innledning.

Omstridt paragraf: – Viktig for folk å forstå

Overfor Vårt Land utdyper utvalgslederen om hvorfor paragrafen trenger forbedring:

– Den er en av lovene som seiler opp som viktig at folk forstår. Vi mener det er på tide at den får en språkdrakt som står til dagens formuleringsevner. Det er viktig at folk skjønner hva som er straffbart å ytre, sier Stavrum.

Det gjelder av hensyn til alle parter – både de som ytrer seg og de som mener seg utsatt for hatytringer, bekrefter hun.

Den såkalte «rasismeparagrafen» har vært omstridt. Kritikere av islam og innvandring har hevdet at den rammer deres ytringsfrihet.

Andre har hevdet at terskelen er for høy for å bli straffeforfulgt og dømt. Én av dem er samfunnsdebattanten Umar Ashraf, som anmeldte flere Facebook-kommentarer som hatytringer mot muslimer.

Vårt Land skrev tidligere i år om hvordan han mistet tillit til politiet da de henla anmeldelsen etter bare to dager. Politiet innrømmet overfor Vårt Land at det er vanskelig å definere hva som er hatkriminalitet.

Vil heve terskelen for å straffe hån av politiet

I sin innledning trakk Kjersti Løken Stavrum opp en kontrast mellom uklarhetene ved rasismeparagrafen og hvor lett det er å bli straffet for å håne politiet:

– «Tulling», «jævla idiot» og «kålorm» er nyere eksempler på ytringer som er blitt straffet når de ytres mot politiet, sa hun.

Kommisjonen foreslår å heve terskelen for hva man kan si til politiet ved å endre paragrafene 156 og 265 i loven, som straffer skjellsord mot offentlige tjenestepersoner eller særlig utsatte yrkesgrupper.

---

Ytringsfrihetskommisjonen

  • Oppnevnt av Kulturdepartementet i februar 2020 og besto da av 18 personer.
  • Rapporten ble lagt fram og overlevert til kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) i Arendal 15. august 2022.
  • Rapporten er på 322 sider og gir 90 anbefalinger. Den skal ut på høring før regjeringen skal vurdere mulige lovendringer og andre foreslåtte tiltak.
  • Oppdraget har vært å gjennomgå ytringsfrihetens stilling i Norge på det sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske planet.
  • Kjersti Løken Stavrum har ledet kommisjonens arbeid. Blant medlemmene er kjente navn som Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid, Shabana Rehman og Vebjørn Selbekk.
  • To medlemmer har trukket seg siden oppnevnelsen: Begard Reza fra Salam Norge)og Mímir Kristjánsson fra Rødt. Lederen for Norges Handikapforbunds Ungdom, Marianne Knudsen, ble valgt inn i 2021.
  • Kilder: Regjeringen, NTB

---

Advarer mot ytringspessimisme: – Studier støtter det ikke

Det er godt over 20 år siden den forrige ytringsfrihetskommisjonen leverte sin rapport – og denne gangen har mandatet vært langt videre.

I senere år har bekymring for økende polarisering og tøffere offentlig debatt fått mye oppmerksomhet i pressen.

Fra talerstolen i Arendal advarte Kjersti Løken Stavrum mot en for pessimistisk virkelighetsbeskrivelse.

– Studiene vi gjennomgått gir ikke støtte for en debatt dominert av hat og hets, sa hun.

Tvert mot har ytringsfriheten svært gode vilkår i Norge i dag, konkluderer kommisjonen.

Straff og flere forbud er ikke løsningen på utfordringene vi har i Norge, ifølge den.

Foreslår å endre Grunnloven

Men noen utviklingstrekk gir likevel for nye eller forbedrede lovparagrafer, understreket Kjersti Løken Stavrum.

Blant Ytringsfrihetskommisjonens hovedforslag er å føye ordene «toleranse» og «mangfold» til som del av begrunnelsen i Grunnlovens paragraf 100.

Grunnlovens paragraf 100 sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon.

Paragrafen hadde stått uendret fra 1814 til 2004. Da ble det foretatt omfattende endringer av paragrafen.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

NTB Nyheter

NTB nyheter

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter