Nyheter

FN: Maliske soldater drepte sivile med hjelp fra «hvithudede soldater»

FN sier i en ny rapport at maliske styrker i samarbeid med hvithudede soldater skjøt og brente 33 sivile i en av flere slike hendelser den siste tiden.

Folk samler seg i sentrum av Malis hovedstad Bamako. Islamistiske opprørere har nærmet seg hovedstaden i sin offensiv mot regjeringsstyrkene. Det har vært minst 15 ekstremistangrep i juni og juli. Foto: Arouna Sissoko / AP / NTB

Selv om rapporten ikke nevner russiske soldater, er det tydelig at det siktes til et økende samarbeid med den russiske Wagner-gruppa, en privat hær av leiesoldater som antas å ha nære bånd til det russiske regimet.

Rapporten beskriver flere hendelser der maliske styrker får støtte av hvite soldater, blant annet en hendelse i byen Robinet El Ataye i Segou-provinsen nær grensa til Mauritania.

Ifølge vitner kom en kontingent hvithudede soldater til byen, der det er en brønn som kvegbønder fra Mauritania ofte bruker. Soldatene samlet mennene og guttene, bandt hendene deres bak på ryggen, satte bind for øynene på dem og ba kvinner og barn gå hjem. Der plyndret soldatene hjemmene for alle verdisaker.

Funnet skutt og brent

Senere kom maliske soldater som banket opp mennene med stokker. Kvinnene hørte skrikene, men ble holdt tilbake i husene sine av soldater, og 33 av mennene ble ført bort. Dagen etter ble de 33 funnet døde – skutt og brent, ifølge vitnene.

Fem slike hendelser med vold og plyndring har ifølge rapporten funnet sted andre steder, men det var bare i Robinet at de sivile ble drept. To steder ankom hvite soldater i helikopter da operasjonen startet.

Wagner-gruppa kaller seg en privat militær gruppering, men de nære båndene til russiske myndigheter er blitt tydelige i Ukraina, der gruppas leiesoldater er blant dem som slåss i separatistregionene i øst.

I Afrika har Wagner betydelig tilstedeværelse i Den sentralafrikanske republikk og Sudan, i tillegg til Mali.

Avtale kan ryke

I den omfattende rapporten sier ekspertene at situasjonen i Mali er spent. De advarer mot at avtalen fra 2015 mellom regjeringen og ikke-ekstremistiske opprørsgrupper kan bryte sammen og ende i konflikt mellom partene.

Mali har slitt med å få kontroll over et islamistisk opprør siden 2012. Islamistene kuppet et tuareg-opprør og tok kontrollen i en rekke byer i ørkenen i nord.

Med hjelp fra en fransk styrke ble islamistene jaget på flukt, men de bygde seg opp igjen i ørkenen og innledet en ny offensiv mot regjeringsstyrene og deres allierte. Nå er de aktive i mye større deler av landet enn etter 2012.

På kant med Frankrike

I august 2020 ble president Boubacar Ibrahim Keita styrtet i et kupp ledet av oberst Assimi Goïta. Goita kom på kant med Frankrike fordi han innledet samarbeid med Wagner-gruppa, og Frankrike har nå trukket seg ut av Mali.

Ifølge den dystre rapporten har minst 12 millioner mennesker behov for humanitær hjelp, mange flere enn de 5,9 millionene som trengte hjelp i fjor. Nå trues 1,9 millioner av «akutt underernæring».

I årets første tre måneder ble 543 sivile drept og 269 såret, ifølge FNs fredsbevarende styrker i landet.




(©NTB)

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter