Nyheter

Russland og Vesten: «Hvem blunker først?»

RUSSLAND OG VESTEN: Det er fortsatt fare for at Ukraina-krigen eskalerer til en væpnet konflikt mellom Russland og Nato, sier forsker. Men mest sannsynlig vil krigens videre gang bli en utholdenhetskamp mellom russisk økonomi og vestlig samhold, mener flere.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Katarzyna Zysk er professor ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Forsvaret / NTB

I forrige uke skrev den russiske avhopperen Boris Bondarev, som inntil mai i år var en av Russlands topper i FN-systemet i Genève, et lengre innlegg på LinkedIn hvor han advarte vestlige ledere mot å presse Ukraina til forhandlingsbordet.

Vesten må være forberedt på trusselen om en væpnet konfrontasjon med Putins Russland, var den klare beskjeden.

Professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier er langt på vei enig i Bondarevs analyse.

– Oppfatninger av den vestlige viljen til å yte motstand, politisk så vel som militær, er av kritisk betydning, sier Zysk til NTB.

– Eskaleringsfaren vil øke dersom Putin ser at Vestens vilje til å forsvare seg selv og sine verdier, er svak, fortsetter hun.

Gamblet på en svak respons

Palle Ydstebø, seksjonssjef for landmakt ved krigsskolen, sier at Russlands president Vladimir Putin antakelig gamblet på en svak respons fra Vesten da han gikk inn i Ukraina i februar.

Oberstløytnant Palle Ydstebø er sjef for seksjon for landmakt ved krigsskolen.

Frem til invasjonen av Ukraina hadde ikke Russlands gjentatte brudd på folkeretten, som annekteringen av Krim i 2014 og forgiftningen av avhopperen Sergej Skripal i 2018 og opposisjonsleder Aleksej Navalnyj i 2020, fått særlig store konsekvenser.

– Så lenge minnene om Butsja og andre overgrep huskes, så kan ikke Vesten gi seg. Da oppgir du den verdensorden som ble innstiftet med FN etter andre verdenskrig, der angrepskrig er forbudt, sier Ydstebø til Vårt Land.

– Hele Russlands atferd de siste årene har vært et fundamentalt brudd på dette, og frem til Ukraina-krigen hadde Putin kommet unna med det, legger han til.

Advarer mot «fullstendig seier»

Bondarev advarte også om at myndighetene i Moskva nøye vurderer hvor sterkt USA og andre Nato-land vil støtte baltiske land som Litauen, Latvia og Estland.

– Hvis USA og Nato ved ikke å gjøre noe, lar Putin ta Baltikum, betyr det slutten på Natos prinsipper og slutten på USAs tilstedeværelse i Europa. Dette vil bety at Putin oppnår en fullstendig seier over Vesten, skrev han.

Til forskjell fra Ukraina er imidlertid de tre baltiske landene Nato-medlemmer. Ydstebø tror derfor at et slikt forsøk vil sitte svært langt inne for Putin.

– Det vil være en opptrapping som gjør at hele Natos kampkraft vil kunne rettes mot Russland. Jeg tror at kalkylen Putin gjør er at dette vil være å gå fra en lokal krig til en verdenskrig.

Russlands president Vladimir Putin er involvert i krigen i Ukraina på lang sikt, mener norsk professor. Foto: Jurij Kotsjetkov / AP / NTB

– Nærmest fysisk umulig

Ifølge Ydstebø handler det ikke kun om at andre Nato-land vil støtte de tre baltiske landene.

– De fleste Nato-land har nå bakke- og luftstyrker i Baltikum som vil komme direkte i kamp mot russiske styrker hvis de krysser inn. Russerne er gode på matematikk og styrkebetraktninger, så en invasjon her må i så fall være et anfall av akutt galskap, sier Ydstebø.

Ydstebø tror at sannsynligheten er liten for at det vil skje militære konfrontasjoner på bakken utenfor Ukraina. Nordmenn trenger i hvert fall ikke å frykte noe fremstøt på norsk jord, sier han.

– Sånn som det ser ut nå, har ikke Russland kampkraft til å kjempe andre steder enn i Ukraina. De har omtrent tømt Kolahalvøya for bakkestyrker, og noen av dem har tatt store tap i Ukraina. En ny invasjon på land er nærmest fysisk umulig å gjennomføre.

Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

– En utholdenhetskamp

Et mer sannsynlig scenario er at Russland forsøker å svekke kampviljen og samholdet i Nato gjennom andre midler. Russland har blant annet kuttet kraftig i gassleveransene til Europa gjennom rørledningen Nord Stream 1.

Karsten Friis, NUPI.

– Det er en utholdenhetskamp mellom russisk økonomi og vestlig samhold. Så det er litt sånn «hvem blunker først?», sier seniorforsker Karsten Friis ved NUPI til Vårt Land.

Friis peker på Ungarn, og muligens også Italia etter Mario Draghis avgang som statsminister, som svake ledd i den europeiske forsvarsmuren.

– Man er mer forberedt på påvirkningskampanjer i forbindelse med valg og andre ukonvensjonelle trusler enn man var før. Men der det er splittelser, så vil russerne forsøke å utnytte det så mye som de kan, sier Friis.

Vil splitte Nato

Jakub M. Godzimirski, Nupi-forsker.

Strupingen av gassleveranser til Europa vil gå hardest ut over Tyskland i første omgang. Tirsdag ble EU-landene enige om et mål om å kutte gassforbruket med 15 prosent fra 1. august til 31. mars, for å redusere Russlands mulighet for å bruke gassforsyningen som pressmiddel.

– Det er en langsiktig, bevisst strategi for Russland å skape misnøye blant folk i vestlige land, sier forsker Jakub Godzimirski ved NUPI til Vårt Land.

– Putin har møtt Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan flere ganger den siste tiden. Er dette også en del av spillet for å svekke kampviljen i Nato?

– Erdogan og Putin spiller sine egne spill, og for Erdogan handler det også om å posisjonere seg foran det kommende valget i Tyrkia. Samtidig er det en del av spillet å splitte Nato. Det er en viktig målsetning for Putin, sier Godzimirski.

– Vet ikke hvor smertegrensa går

Godzimirski påpeker at Ukraina-krigen allerede har eskalert til å bli en konflikt mellom Russland og Vesten, selv om den utkjempes med andre midler enn bakkekrig.

– Da Putin gikk inn i februar, så trodde han at han bare ville ha med Ukraina å gjøre, sier Godzimirski.

Torsdag startet gassleveransen gjennom Nord Stream 1 opp igjen. Gassrørledningen har vært stengt siden 11. juli med vedlikehold som årsak. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB

Han forklarer at konflikten allerede har gått gjennom flere faser: først det politiske spillet og diplomatiet før invasjonen, så invasjonen av Ukraina, så sanksjoner fra vestlige land, og til slutt trusler om bruk av kjernefysiske våpen fra Russlands side.

– Russland bruker frykten for kjernefysiske våpen fordi de vet at det er det sterkeste kruttet man kan bruke for å få omverdenen til å endre politisk kurs, sier Godzimirski.

Slik situasjonen er nå, er det vanskelig å se hvordan konflikten vil utvikle seg videre, eller stanses, forklarer han videre.

– Situasjonen er fastlåst. Russland har ikke oppnådd alt det de vil, men man vet ikke hvor smertegrensa deres går, og det samme gjelder egentlig for Ukraina, sier han.

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsredaksjon.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter