Nyheter

– Jeg er optimist på klimaets vegne

SOMMERVÆRET: Musikal-Norge gikk glipp av en artist da Pernille Borander valgte yrke. Værmeldingen i nær framtid: Ustabilt, ifølge den værsyke meteorologen.

– Hvor mye interesse er det for været om dagen?

– Veldig mye. Nå skal folk ha ferie og reise mye. For de fleste så er det snakk om bare noen begrensede uker, så da gjelder det at ferieværet er bra.

– Hvorfor tror du nordmenn er så interessert i været?

– Norge er et langstrakt land, så vi har store kontraster innad i landet vårt. Nordmenn er et folk som liker å være ute i naturen og gå på tur. Det er også slik at været ofte er det typiske small-talk-emnet.

– Hvordan blir sommerværet videre?

– Juli har vært veldig skiftende. Det ser ut til at det fortsetter i det ustabile hjørnet også i tiden fremover. På Vestlandet og i Trøndelag har folk sommerdepresjon. Der har det vært veldig grått og kaldt. Man har fått veldig små, korte pauser med sol. På Sør- og Østlandet har det vært mye sol innimellom. For de som er glad i regn, så har det vært en fin sommer så langt. Hvis man er glad i sol og varme, må man smøre seg med tålmodighet litt til. Det kan være vi kan få litt mer stabilt finvær når vi kommer ut i slutten av juli og august.

For de som er glad i regn, så har det vært en fin sommer så langt

—  Pernille Borander, meteorolog

– Men du kan ikke si noe om langtidsprognosene?

– Nei, vi opererer ikke med langtidsprognoser. Det er rett og slett fordi det er vanskelig å si noe som folk flest får nytte av. Vi merker jo hvis værmeldingen forandrer seg mye i løpet av bare en uke, så blir folk forvirret. Det å melde været langt fremover er noe vi ikke gjør foreløpig, men så får vi se hva fremtiden måtte bringe.

– Vi ser nå en varmebølge i Europa. Kan du fortelle om bakgrunnen for det?

– Vi har en låst situasjon med høytrykk i Europa. Det kommer varm, tørr luft over Nord-Afrika. Når man ikke får en utskifting av luften, så kan varmen bygge seg opp, slik som den gjør nå i spesielt Spania og Portugal.

---

Pernille Borander

  • 29 år, fra Nordkisa, Ullensaker og bor i Oslo
  • Statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt.
  • Utdannet meteorolog ved Universitetet i Oslo.
  • Aktuell som nytt fjes i NRKs morgensendinger på TV.

---

– Kommer denne varmebølgen som følge av menneskeskapte klimaendringer?

– Som FNs klimarapport har slått fast, så er det tett sammenheng mellom klimaendringer og ekstremvær. Hetebølger kommer oftere og de blir mer intense. Verdens meteorologiorganisasjon har, basert på en analyse av hetebølger i Europa de siste tjue årene, konkludert med at hetebølgene hadde større sannsynlighet for å inntreffe på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

– Men hvor alvorlig er varmebølgen egentlig?

– Jeg tror at hvis man spør de som bor i Sør-Europa, så er ikke dette noe hyggelig varme. Folk sliter med å holde seg avkjølt, det er skogbranner og tørken får store konsekvenser. Det er ikke uten grunn at det er sendt ut farevarsel i områdene.

– Hvor bekymret er du selv for klimaendringene?

– Man må ta det med det største alvor, men jeg velger å være optimistisk. Jeg tror og håper at man klarer å unngå «worst case scenario». Vi kan unngå de verste konsekvensene, men da er det ting som må gjøres, både politisk, men også teknologisk.

– Får dere mange klager hos Meteorologisk institutt?

– Ja, spesielt hvis været ikke har blitt slik som vi har varslet. Spesielt nå om sommeren hvor det oppstår mange ettermiddagsbyger som dukker opp veldig tilfeldig.

Jeg er en skikkelig godværsmeteorolog

—  Pernille Borander, statsmeteorolog

– Hva svarer dere de som klager da?

Da prøver vi å forklare hvordan det fungerer. Hvis man ser for seg at man popper popkorn på gamlemåten, så er det veldig vanskelig å se for seg hvilke korn som popper først. Det er det samme med sommerbygene. Det er vanskelig å se for seg akkurat hvor disse bygene oppstår.

– Hvorfor valgte du å bli meteorolog?

– Det var litt tilfeldig. Jeg har alltid vært veldig glad i realfag. Da jeg var liten hadde jeg en drøm å bli Newton-programleder, men så begynte jeg på folkehøyskole og fant ut at av at jeg skulle bli musikalartist. Senere fant jeg ut at artist-yrket ikke var det riktige for meg. Faren min syntes at jeg skulle bli meteorolog, så jeg hadde søkt det for sikkerhets skyld. Derfor endte jeg med det.

– Du har nettopp begynt å melde været på TV-skjermen. Hvordan har det vært?

– Det er veldig spennende. Det er litt nytt at jeg ikke bare må tenke på det jeg skal formidle, men også hvordan jeg ser ut. Klær og sminke blir også viktig.

– Trives du i rampelyset?

– Nå har det ikke vært så mye rampelys ennå. Nå er jeg foreløpig bare på morgen-TV, så jeg må opp veldig tidlig. Jeg får en litt rolig start på dagen. Planen er å etter hvert presentere været på Dagsrevyen.

– Blir det noe sommerferie på deg i år?

– Jeg skal jobbe i noen uker til, og så har jeg ferie i august.

– Hva er ferieplanene?

– Da skal jeg til Sørlandet, som jeg synes er paradis på jord.

– Hva slags vær håper du på i ferien?

– Jeg er det man kaller en skikkelig godværsmeteorolog. Det trenger ikke å bli tropevarme, men at man i hvert fall får cirka 25 grader og sol. Jeg vil også gjerne ha temperaturer opp imot 18 grader i vannet, sånn at man kan bade ordentlig.

– Hvorfor er du så fascinert av været?

– Det at man har modeller og ligninger som kan representere hva slags vær vi får fremover i tid, synes jeg er utrolig fascinerende. Da jeg på studiet hadde et kurs som handlet om skyfysikk, lærte jeg teorien om hvordan hagl dannes. Det er faktisk veldig mange tilfeldigheter som skal inntreffe for at det blir hagl. Det er helt utrolig. Jeg har alltid vært veldig nysgjerrig på vitenskap rundt hvordan ting fungerer.

– Du nevner hagl. Hvorfor finnes det ikke et eget symbol for hagl på værmeldingen?

– Det skulle man kanskje hatt. Jeg tar med meg ønsket videre. Det skal også sies at hvis det er tordenbyger, så er det som oftest hagl i dem.

Pernille Borander avbildet ved det Metereologiske Instituttet i Oslo. Forskjellige bilder av måleinstrumenter i hage ved Blindern og inne på bygning eller på observasjonsterasse.

– Hvor værsyk blir du?

– Veldig værsyk. Jeg fikk virkelig testet det da jeg bodde i Tromsø. Det vanskeligste var at det ikke er noe vår. I Sør-Norge begynner man å tenke på våren i februar. Sånn er det ikke i Tromsø. Mars og april er snømåneder i Nord-Norge. Da skjønte jeg at jeg har vært et beskyttet barn på Østlandet. Man har sitt å stri med her også en gang iblant, men jeg tror folk i Nord-Norge er laget av noe helt spesielt.

– Så du flytter ikke tilbake til Tromsø?

– Tromsø er en fantastisk by. Det var helt nødvendig å bo der som meteorolog, så jeg kunne forstå hvordan det føles at det snør to uker i april eller at det er syv grader midt på sommeren. Men det er ikke der jeg kan leve resten av livet.

– Hvilke andre interesser har du?

– Kultur. Jeg er veldig glad i å synge og har gått i kor så lenge jeg kan huske. I Tromsø gikk jeg også på dans, og det synes jeg var kjempegøy.

– Snakker du mye om været på fritiden?

– Jeg er veldig opptatt av skyer. Det er ikke alle som ser på skyer like mye som jeg gjør. For noen dager siden, så jeg noen helt utrolige tordenbyger. De var som tatt ut av meteorologi-tekstboken. Det er sånn vi lærer at tordenskyer skal se ut. Da snakket jeg veldig mye om det, og det synes familien min ble litt i overkant.


Les mer om mer disse temaene:

Vemund Risbøl Litschutin

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter