Nyheter

Norsk seismikk-gigant saksøkt etter eksplosjonen som la Beirut i ruiner

SAKSØKER: I 2020 mistet Sarah Copland sønnen Isaac (2) i den voldsomme eksplosjonen som la store deler av Beirut sentrum i grus. Nå saksøker hun og åtte andre ofre en norsk-amerikansk seismikk-gigant for 2,5 milliarder kroner.

Den 4. august 2020 var Sarah Copland i leiligheten i Beirut. Sønnen Isaac (2) satt i barnestolen. Hun matet ham og sang barnesanger for ham.

Med ett hørte hun et smell, og gikk bort til vinduet for å se. Så kom eksplosjonen. Vinduene i leiligheten ble blåst inn, og Copland blåst over ende. Da hun reiste seg, så hun at sønnen hadde blitt truffet i brystet av et glasskår.

Copland løp til og fikk sønnen til sykehus gjennom et landskap av ødelagte gater og sårede mennesker, men livet sto ikke til å redde. I kaoset merket hun ikke at hun selv også hadde et stort glasskår stikkende ut av ansiktet.

DØDE: Sarah Copland sammen med sønnen Isaac i New York.

– Smerten jeg føler etter å ha mistet Isaac, er ubeskrivelig. Det er som en fysisk smerte, nesten som fantomsmerter etter å ha mistet en kroppsdel. Jeg har mistet en del av meg som jeg fortsatt kan føle, men som ikke er der, sa Copland da hun fortalte sin historie i en FN-podkast i fjor.

Nå saksøker hun og åtte andre ofre for Beirut-eksplosjonen den amerikansk-norske seismikk-giganten TGS for erstatning og oppreisning.

«TGS benekter de fremsatte påstandene og vi ser frem til å imøtegå påstandene i retten dersom saken kommer så langt», skriver CFO Sven Børre Larsen i TGS til Vårt Land. Se mer detaljert svar fra det saksøkte selskapet lenger ned i saken.

Prisen for blod og tårer

Copland, som jobbet for FN i Beirut, og de åtte andre saksøkerne er representert av Accountability Now, en organisasjon basert i Sveits som jobber for å avdekke korrupsjon i Libanon.

ADVOKAT: Zena Wakim representerer ni av ofrene for Beirut-eksplosjonen.

I en pressemelding onsdag melder organisasjonen at de på vegne av de ni ofrene saksøker TGS ASA for 250 millioner dollar, eller 2,5 milliarder kroner. Søksmålet er anlagt i Texas, hvor TGS har sitt operasjonelle hovedkvarter. Selskapet er imidlertid børsnotert i Oslo, hvor konsernets hovedkvarter er lokalisert.

Menneskerettsadvokat Zena Wakim, som også er styreleder i Accountability Now, sier til Vårt Land at ofrene hun representerer har mistet alt: barn, foreldre, ektefeller og hus med alt av eiendeler i, inkludert uerstattelige familiebilder og minner.

– Hvordan kom dere frem til en så høy erstatningssum?

– Summen er prisen av traumer, blod og tårer – og erstatning for etterlatte, forsørgertap og skade på eiendom, sier Wakim til Vårt Land.

FØR OG ETTER: Isaac (2) i Beirut-leiligheten før det smalt, og slik den så ut etterpå.

En by i ruiner

Det var 2.750 tonn ammoniumnitrat lagret på havna i Beirut sentrum som antente og forårsaket den voldsomme eksplosjonen for to år siden. Stoffet brukes som kunstgjødsel, og ble blant annet brukt av Anders Behring Breivik da han lagde bomben som ble utløst i regjeringskvartalet i Oslo i 2011.

Eksplosjonen og lufttrykket la store deler av Libanons hovedstad i ruiner, tok livet av 211 mennesker, såret 6.000 og gjorde flere hundre tusen hjemløse.

HAVNA: Det var på dette havneområdet at ammoniumnitratet var lagret. En kornsilo ble ødelagt, og deler av havna sank i havet.

Siden den gang har saken vært under etterforskning. Men i en omfattende rapport har menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) publisert intern kommunikasjon som skal vise at flere libanesiske tjenestemenn kjente til den uforsvarlige lagringen av ammoniumnitrat på havna.

De samme tjenestemennene har i ettertid prøvd å sabotere etterforskningen, hevder HRW.

Accountability Now har heller ikke tillit til at det libanesiske rettssystemet fungerer, og det er derfor de har lansert et sivilt søksmål i USA, forklarer Wakim.

Det mystiske skipet

Forbindelsen mellom eksplosjonen og det norsk-amerikanske selskapet går via et lasteskip som nå ligger på havets bunn like utenfor havna.

MS Rhosus var et skip som hadde byttet eierskap mange ganger, og var i svært dårlig forfatning. Det seilte under moldovisk flagg, leaset av en russisk forretningsmann, eid av et selskap registrert i Panama, og skulle ifølge skipsmanifestet frakte ammoniumnitratet fra Georgia til Mosambik.

SKIPET: MS Rhosus i Hellas i 2013, før det skjebnesvangre skipet seilte til Beirut.

Men på veien gjorde skipet et stopp i Beirut i 2013 på oppdrag for selskapet Spectrum, som nå er eid av norsk-amerikanske TGS.

Angivelig skulle skipet ta med seg tungt seismikk-utstyr, men skipet var ikke utstyrt for å håndtere utstyret, og ble i stedet liggende i Beirut havn frem til det sank i 2018. Myndighetene tok skipet og lasten, som ble brakt i land, i beslag på grunn av manglende betaling av havneavgifter og skipets manglende sjødyktighet.

HRW sår i sin rapport også tvil om hvorvidt kjemikaliene egentlig skulle til Mosambik, eller om de kan ha vært bestilt av noen i Libanon.

«Høyst suspekt»

Wakim mener at TGS og Spectrum Geo må ta ansvar for at skipet ble brakt til Beirut og at lasten ble liggende.

– Den tilgjengelige dokumentasjonen tyder på at Spectrum enten er medskyldig eller har valgt å se en annen vei, sier hun.

Wakim mener også at oppdraget hvor Rhosus skulle hente seismikk-utstyr for Spectrum Geo, fremstår høyst suspekt.

Summen er prisen av traumer, blod og tårer

—  Zena Wakim

– Skipet hadde ikke den nødvendige rampen for å laste og losse denne typen maskineri, sier hun.

Nå håper Wakim at ny informasjon kan provoseres fremlagt i den kommende rettsprosessen, blant annet intern kommunikasjon forut for beslutningen om å be skipet legge an i Beirut.

SØRGER: Slektninger holder opp bilder av dem som døde i eksplosjonen under en marsj i april 2022. «Vi glemmer ikke», står det på plakaten.

Kontraktspartner sanksjonert av USA

Ifølge Wakim var oppdraget om å hente maskineriet i Beirut knyttet til en serie kontrakter mellom Libanons energidepartement og Spectrum Geo. I pressemeldingen karakteriserer Accountability Now kontraktene som «profitable, men mistenkelige».

– Det har vært fire kontrakter over 12 år, og vi trenger å få vite hvorfor departementet har inngått gjentatte kontrakter slik, utdyper Wakim.

– Hvorfor mener dere at dette fremstår mistenkelig?

– Det er flere momenter. Et er at kontraktene ikke har noen prisklausul. Et annet er at kontraktene ikke følger internasjonale standarder for seismiske undersøkelser, hevder Wakim, og legger til:

MINISTER: Gebran Bassil er svigersønn til Libanons president, og har vært minister for telekom, energi, vannressurser og utenriks.

– Denne typen kontrakter har tradisjonelt sett vært assosiert med korrupsjonssaker i land med svakt rettssystem.

Wakim peker også på at kontraktene ble inngått av tidligere energiminister Gebran Bassil, som måneder etter eksplosjonen ble underlagt sanksjoner av USA for korrupsjon og støtte til shia-militsen Hizbollah.

– Hva slags holdepunkter har dere for at det har forekommet korrupsjon i denne saken?

– Det er det vi ønsker å finne ut. Hvor er pengene? Hvem betalte hvem, og hvorfor?

TGS: Opptrådte ryddig og profesjonelt

Sven Børre Larsen, Chief Financial Officer (CFO) og talsmann for TGS i denne saken, skriver til Vårt Land at selskapet foreløpig kun er kjent med søksmålet via media, og derfor ikke kan svare på detaljerte spørsmål på dette tidspunktet.

TGS: Sven Børre Larsen er Chief Financial Officer (CFO) i TGS.

«Så vidt vi forstår forsøker saksøker å trekke en forbindelseslinje til en undersøkelse utført i Libanon i 2013 av en underleverandør av selskapet Spectrum», skriver Larsen.

«Etter eksplosjonen i Beirut kom det spørsmål om underleverandørens undersøkelse tilbake i 2013. For å besvare spørsmålene, gjennomgikk TGS undersøkelsen grundig på nytt», skriver han videre, og fortsetter:

«Den nye gjennomgangen bekreftet at Spectrum tilbake i 2013 opptrådte ryddig og profesjonelt og at det overhodet ikke finnes noen som helst årsakssammenheng mellom den opprinnelige undersøkelsen og den tragiske eksplosjonen i 2020».

Korrupsjon og økonomisk kollaps

Da eksplosjonen rammet Beiruts befolkning i 2020, var de allerede hardt presset etter Libanons økonomiske kollaps året før.

Det libanesiske pundet har mistet 90 prosent av verdien sin opp mot dollaren på svartebørsen siden 2019, som følge av korrupsjon og vanstyre over mange år.

Over 70 prosent av befolkningen i det som en gang var et relativt godt stilt mellominntektsland, lever nå under fattigdomsgrensen. Verdensbanken har uttalt at krisen er en av de verste verden har sett på mer enn 150 år.

DEMONSTRASJONER: Siden den økonomiske kollapsen i 2019 har Libanon sett gjentatte runder med demonstrasjoner og opprør. Her kaster folk stein under en demonstrasjon mot regjeringen fem dager etter eksplosjonen.

Da krisen traff, fant libanesere seg nærmest over natta uten tilgang til pengene sine. Sparepenger forduftet, lønninger var ikke mye verdt. En månedslønn holdt ikke til å betale for én hel dag med strøm. Det er alvorlig mangel på drivstoff, gass og olje til matlaging. Titusenvis av høyutdannede, som leger, sykepleiere og apotekere, har flyttet for å søke jobb i andre land.

De siste årene har det vært gjentatte demonstrasjoner og opprør mot den politiske eliten, som blir ansett som korrupte og ineffektive.

Les mer om mer disse temaene:

Tori Aarseth

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling som journalist.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter