Skandale utfordrer Grønlands bånd til Danmark på nytt

Barn ble tvangsflyttet, og kvinner fikk prevensjon uten å vite om det. Når den mørke historien på nytt kommer ut i lyset nå, skaper det nye skillelinjer mellom Grønland og den tidligere kolonimakten.

En kvinne som sto fram i DR og fortalte sin historie, får stor oppmerksomhet. Hun fikk innsatt en spiral av en dansk lege i Maniitsoq i 1976, uten at hun valgte det selv.

– Jeg kunne ikke kjempe imot. Jeg var ikke oppfostret til å si imot myndighetene. Jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det, men det kunne jeg ikke som 14-åring, sier grønlandske Naja.

Hun fortalte om tvangsmedisineringen for første gang for et par år siden. Hun lurte på om hun var alene. Det var hun ikke.

Siden har det kommet fram at flere enn 4.500 grønlandske kvinner og jenter ble gitt spiraler mellom 1960 og 1991. Det beskrives som en dansk spiralkampanje for å få ned fødselstallene på øya.

Mange ga ikke samtykke til inngrepet, og i flere tilfeller ble ikke foreldrene informert. Mange kvinner har fortalt at de først oppdaget spiralene de hadde i seg etter flere årtier.

Avkolonisering

Grønland var i 230 år en dansk koloni, men i etterkrigstiden begynte kravene om avkolonisering å vokse fram. Grønland ble imidlertid ikke avkolonisert på «vanlig» måte.

– Grønlenderne ville ha forandring og fornyelse før krigen, men det var den danske kolonimakten som på sett og vis holdt dem tilbake med en slags formynderpolitikk, sier Ebbe Volquardsen, lektor i kulturhistorie ved Grønlands universitet Ilsimatusarfik i Nuuk.

I 1953 ble Grønland et dansk fylke, før øya i 1979 fikk selvstyre, som ble utvidet ytterligere i 2009. På 50-tallet flokket danske embetsmenn til øya i forbindelse med at den gikk fra koloni til fylke.

– Danske tjenestemenn og arbeidere utgjorde mellom 15 og 20 prosent av fylkets befolkning. I praksis innebar det at mange grønlendere for første gang ble konfrontert med dansker i hverdagen. De innså da at de to folkegruppene ble forskjellsbehandlet, sier Volquardsen.

Modernisering

Det ble satt i gang store boligprogrammer for å samle grønlenderne i større byer, med bedre forutsetninger for fiske i industriell skala. Skoler og helsevesen ble opprettet.

– Det høres så klart veldig bra ut, og det hadde også en god effekt. Men det førte til et problematisk syn på forholdet mellom Danmark og Grønland, der diskusjonen i Danmark gikk ut på at alt Danmark gjorde var for grønlendernes ve og vel og noe Danmark skulle få heder for, sier Volquardsen.

Samtidig begynte fødselstallene å stige. Hvert fjerde barn ble en periode født utenfor ekteskap, noe danske myndigheter så på som et problem for unge grønlenderne, mens moderniseringen av øya ble dyrere enn ventet.

I 1966 startet den såkalte spiralkampanjen. Tre år senere blir det sagt at 35 prosent av alle fertile kvinner på Grønland hadde fått en spiral innsatt. Antallet fødsler ble mer enn halvert på sju år.

[ Dramatisk på Sri Lanka: «Tre brødre, et land uten drivstoff og drømmen om en Mandela» ]

De juridisk fedreløse

Barn som ble født utenfor ekteskap på Grønland før 1964, har inntil nylig ikke hatt rett til å få vite hvem deres far var. Mange av fedrene var danske. Flere av barna som kalles «de juridisk fedreløse» i Danmark, er nå i gang med søksmål mot den danske staten.

22 andre barn som var del av et sosialt eksperiment like før Grønland ble et dansk fylke, har også gått til sak. De ble tatt fra sine grønlandske familier og sendt til det danske fastlandet. De skulle bli en danskspråklig elite på Grønland, men kom aldri tilbake til sine familier.

– Det er ofte blitt sett på som et unntak, et enkeltstående feilgrep, særlig i den danske fortellingen, sier Volquardsen.

Han poengterer at det i en periode på 30 år var flere tusen grønlandske barn som av ulike årsaker ble fraktet til Danmark.

Folkemord-anklage

En av de grønlandske politikerne i det danske Folketinget, Aki-Matilda Høegh-Dam, beskriver spiralkampanjen som et folkemord.

– Kan man forestille seg at den danske regjeringen skulle si at vi må spare inn, det er for mange dansker, så halvparten av alle danske kvinner må få en tvangsspiral? Nei, det kommer du aldri til å høre noen foreslå, sier hun til Sermitsiaq.

Danske folkerettseksperter som grønlandske KNR har snakket med, sier imidlertid at det ikke kan regnes som folkemord.

– Men at disse ordene i det hele tatt blir brukt, viser hvor alvorlig saken faktisk er, sier Ebbe Volquardsen.

Forsoning

Danmark og Grønland har flere ganger forsøkt å gjennomføre forsoningsprosjekter. Spiralkampanjen har ført til krav om et nytt slikt arbeid. Flere krever at alt som har skjedd mellom de to partene siden andre verdenskrig, skal gjennomgås.

Statsminister Mette Frederiksen har nylig beklaget på vegne av Danmark til de grønlenderne som ble tvangsforflyttet som barn. Volquardsen sier det ser ut som at statsministeren forstår at det er i Danmarks interesse å gjøre opp for seg.

– Jeg tror hun har innsett at det er nødvendig å forsones på et eller annet vis hvis Danmark skal ha et godt forhold til Grønland i framtiden, uansett om det er innenfor det danske kongeriket eller bilateralt mellom to stater, sier Volquardsen.

(©NTB)