Russlands nasjonalforsamling skal utrede skroting av delelinjeavtalen med Norge

Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland ble undertegnet i 2010 og opprettet en grenselinje mellom de to landene i Barentshavet.

Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået RIA vil presidenten for Dumaen, Vjatsjeslav Volodin, at nasjonalforsamlingen skal vurdere å skrote avtalen.

– Leder for komiteen Leonid Eduardovitsj Slutskij er her sammen med oss. La oss be ham om å se nærmere på denne saken og deretter informere medlemmene, sa Volodin.

Varamedlem til nasjonalforsamlingen Mikhail Matveev bemerket i Dumaen at avtalen ikke har vært positiv for Russland.

– Vi avsa 175.000 kvadratkilometer av Barentshavet til Norge. I dag ser vi hvordan Norge hindrer matforsyninger i å ankomme Svalbard, til våre bosetninger, sa han ifølge RIA.

Historisk avtale

Delelinjeavtalen mellom Norge og Russland ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010, og ratifisert av begge land i på Akershus slott 7. juni 2011 etter 40 år med forhandlinger.

Overenskomsten ble undertegnet av Norges daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (nå statsminister) og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Den trådte i kraft 7. juli 2011.

Den avklarer grenseforholdet mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet.

Overenskomsten inneholder også bestemmelser som sikrer videreføring av det omfattende og gode norsk-russiske fiskerisamarbeidet, samt bestemmelser om samarbeid om utnyttelse av mulige grenseoverskridende petroleumsforekomster i disse havområdene.

[ Flystreik isolerer Svalbard ]

Bråk om Svalbard

Meldingen om at Dumaen vil utrede oppsigelse av delelinjeavtalen kommer få dager etter at Russland havnet i klammeri med Norge om frakt av mat og last til russiske gruvearbeidere i Barentsburg.

Russland anklaget onsdag forrige uke Norge for brudd på Svalbardtraktaten i forbindelse med dette, noe utenriksminister Anniken Huitfeldt avviste.

Ifølge Tass henviste Mikhail Matvejev fra kommunistpartiet til denne konflikten da han snakket om delelinjen i Dumaen,

– Avtalen ble den gang begrunnet med at den ville ha en positiv påvirkning på internasjonal sikkerhet, godt naboskap og vennskap. I dag ser vi hvordan Norge hindrer sending av mat og last til våre bosetninger på Svalbard, sa Matvejev.

NTB har bedt Utenriksdepartementet om en kommentar til saken.