Debatten raser i USA etter den omstridte høyesterettsdommen nylig. Over natten har kvinner i flere delstater mistet en rettighet de har hatt i 50 år.
I Chile går utviklingen motsatt vei. Landet var lenge et av de mest konservative og restriktive i Latin-Amerika når det gjaldt abort.
Nå kan retten til abort bli grunnlovsfestet – en hardt og langvarig tilkjempet rettighet. Ett hinder gjenstår: Chilenerne skal ta stilling til forslaget til grunnlovsreform i en folkeavstemning 4. september.
Totalforbud
Hvis den blir godkjent, vil Chile bli ett av få land i verden – og det første av de katolske landene i Latin-Amerika – som nedfeller retten til frivillig svangerskapsavbrudd i grunnloven
Fram til 2017 hadde Chile et totalforbud mot abort. Lovverket ble oppmyket, og i dag tillates inngrepet innenfor noen rammer. Det gjelder kvinner som er gravide etter voldtekt, eller hvis svangerskapet truer kvinnens eller fosterets liv.
Abortspørsmålet splitter fremdeles chilenerne. Men i langt mindre grad i dag etter at den katolske kirkens innflytelse over lovgiverne er svekket de siste årene.
41 prosent av chilenerne støtter retten til abort, viste en spørreundersøkelse nylig. Ytterligere 32 prosent gir betinget støtte, for eksempel hvis graviditeten er resultat av voldtekt.
7 prosent er imot abort, uansett omstendigheter.
[ «Historisk abort-vedtak vil ramme fattige kvinner hardest» ]
Flere land har delvis åpning
Chile er ikke det eneste landet i Latin-Amerika som har beveget seg når det gjelder abortrettigheter.
I februar avkriminaliserte den konstitusjonelle domstolen i Colombia – en annen konservativ nasjon – abort fram til uke 24 av svangerskapet. Landet sluttet seg dermed til Uruguay, Cuba, Guyana og Argentina som tillater inngrepet. Abort er også lovlig i Mexico by og åtte av Mexicos 32 delstater.
De fleste land i Latin-Amerika tillater abort av medisinske årsaker eller ved tilfeller av voldtekt. Et direkte forbud er fortsatt gjeldende i El Salvador, Honduras, Nicaragua, Den dominikanske republikk og Haiti.
Henter inspirasjon fra USA
Anti-abort-aktivister i Chile vender nå oppmerksomheten mot avgjørelsen i den amerikanske høyesteretten. Abort-spørsmålet skal ikke avgjøres i grunnloven, det er snarere en politisk avgjørelse, argumenterer de.
– Vi må ikke vedta en grunnlov som etablerer retten til abort. Livet må forsvares, sier Bernardita Silva fra gruppen Chile Siempre. Hun omtaler høyesterettsdommen som et «veldig oppmuntrende juridisk eksempel».
[ Google vil slette opplysninger om abortklinikk-besøk ]
Kirkens innflytelse
Selv etter at diktaturet til Augusto Pinochet falt i 1990, fortsatte Chile å henge etter på sivile rettigheter. Mektige, ultrakonservative katolske grupper som Opus Dei har hatt stor påvirkning. For eksempel var likekjønnede forhold mellom menn kriminalisert fram til 1999 og skilsmisse tillatt først i 2004.
I 2017, da kirken ble alvorlig svekket etter en rekke pedofiliskandaler, tillot Chile abort av medisinske årsaker og etter voldtekt.
To år senere brøt det ut masseprotest i landet rettet mot myndighetene. Folk krevde et mer rettferdig samfunn, inkludert sivile og reproduktive rettigheter. Ekteskap mellom personer av samme kjønn ble legalisert i fjor.
I desember vant Gabriel Boric presidentvalget. Han kom til makten med et venstreorientert program som blant annet forsvarer retten til abort.