Etterlyser løft til mental gjenoppbygging

Han forteller om sterke inntrykk etter å ha besøkt flyktningesentre som Kirkens Nødhjelp støtter i Romania og Ukraina.

– Det som likevel er det sterkeste inntrykket, er de traumene som en stor del av befolkningen sitter med. Behovene for psykososial støtte og traumebehandling er allerede store, men vi ser bare toppen av isfjellet. De kommer til å vokse til enorme dimensjoner, sier Høybråten.

[ – På tide, sier Guri Melby om regjeringens Ukrainapakke ]

Lover 10 millarder

Fredag lovet statsminister Jonas Gahr Støre over 10 milliarder norske kroner i støtte til Ukraina, fordelt på flere poster: Humanitær hjelp, gjenoppbygging og støtte til driften av sentrale funksjoner, samt skoler og sykehus. En betydelig del av midlene skal dessuten gå til våpen og militært materiell.

Men etter å ha møtt noen av de som har flyktet fra hjemmene sine, spår Høybråten at det også må skje en annen form for gjenoppbygging av landet.

– VI må jo håpe at krigen stopper, slik at gjenoppbygningen kan begynne. Og den fysiske gjenoppbyggingen som må skje er jo enorm. Men i tillegg kommer den mentale gjenoppbygningene, og den må vi ikke undervurdere, sier generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp.

En av tre på flukt

Hver tredje ukrainer blitt drevet på flukt siden Russland invaderte Ukraina 24 februar i år, følge tall fra UNHCR. 5,4 millioner har tatt veien til andre land i Europa, mens syv millioner er internt fordrevne. I tillegg antar UNCHR at omlag 13 millioner mennesker lever i de krigsrammede områdene.

De har blitt værende fordi sikkerhetssituasjonen gjør det umulig å reise, fordi infrastruktur som veier og bruer er ødelagt, eller fordi de mangler penger og informasjon om hvor det er trygt å dra.

Høybråten er bekymret over hvilke opplevelser flyktningene sitter med.

KN er til stede både i Ukraina og nabolandene gjennom ACT Alliance - et nettverk av humanitære organisasjoner, og ser et betydelig behov for psykososial støtte blant ukrainerne.

– Hvilke tilbud finnes i dag?

– Det finnes jo en lokal infrastruktur, men erfaringen med å jobbe med slike traumer er relativt beskjeden. Det trengs å forbedre tjenestene for psykisk helsehjelp, og her kan også bistandsorganisasjonene bidra. I KN har vi blant annet stor kompetanse når det gjelder å hjelpe overlevende etter kjønnsbasert vold, og dette bruker vi i dag til å kurse lokale helse- og sosialarbeidere.

Høybråten mener også kirkene kan spille en rolle når en hel nasjon må komme til rette med grufulle opplevelser.

– Kirkene er til stede der folk er. Og de står sterkt i Ukraina sammenlignet med mange andre europeiske land. Vi ser at folk har et forhold til kirkene og til de religiøse lederne. Av erfaring vet vi at dette er en styrke når den øvrige infrastrukturen er svekket.

Det finnes jo en lokal infrastruktur, men erfaringen med å jobbe med slike traumer er relativt beskjeden

—  Dagfinn Høybråten, leder i Kirkens Nødhjelp

[ Millioner på flukt i Sahel: – En kvinne- og barnekrise ]

Fødte i minibussen

Mens mange av de første som reiste ut av Ukraina var ressurssterke, møtte Høybråten mennesker som først nylig har klart å komme seg vekk fra krigshandlingene. Han forteller om eldre mennesker som til slutt har klart å reise sammen med en datter eller barnebarn, om utviklingshemmede som har reist til Romania, og om en nybakt mor som fødte mens hun var på flukt.

Anna Uypkan var høygravid da krigen brøt ut.

– Det var skyting og bombing hele tiden. Det var helt grusomt. Det var mye takket være at mannen min tok så godt vare på barna våre mens jeg var høygravid, at vi klarte oss. Vi gjorde alt vi kunne for å holde barna så trygge som mulig, fortalte hun til Høybråten og KNs fotograf Håvard Bjelland da de møtte henne i Bucuresti.

Familien kommer fra havnebyen Mykolaiv sør i Ukraina, men bor i dag på et flyktningemottak i Romanias hovedstad Bucuresti.

Først i april øynet de en mulighet til å reise ut av landet. De fikk plass i en minibuss som skulle til Moldova, og under bussreisen fødte Anna lille Markus uten helsepersonell til stede.

Det er stadig flere som returnerer. Det skyldes ikke at sikkerhetssituasjonen er bedre

—  Dagfinn Høybråten, leder i Kirkens Nødhjelp

Forverring i sør

Men selv om mange kommer seg unna, er det også mange som har begynt å vende tilbake til hjemstedene sine, forteller Høybråten:

– Det er stadig flere som returnerer. Det skyldes ikke at sikkerhetssituasjonen er bedre, men at de har trøbbel med å få jobb, og at de ikke vil bli avhengig av langvarig stønad. Men når de vender tilbake, møter de en situasjon som slettes ikke er trygg. Tvert imot, sier Høybråten, og viser til hvordan krigshandlingene vedvarer og i flere områder har eskalert.

Det gjelder ikke minst i sør.

– Vi ser at situasjonen forverres, og det er nå stor frykt for at Russland vil gå løs på den sørlige delen av Ukraina, på samme måte som de har gjort i den østlige delen av landet.