Kirkeleder ber menigheter vise omsorg for ensomme

Sommeren er en utfordrende tid for flere. De daglige rutinene blir byttet ut med ferier og tomme nabolag. Ensomheten trenger seg på, melder hjelpetjenestene Kirkens SOS og Mental Helse.

Ida Christine Sem vet hva det handler om:

– Jeg har selv en funksjonsnedsettelse og det er vanskelig for meg å fullføre en utdannelse og få meg en jobb, noe jeg har klart i ettertid.

For henne er ikke ensomhet noe ukjent.

– Det er klart at ensomhet er noe jeg selv har kjent på. Det utenforskapet der man står på siden av samfunnet hvor verden lever sitt liv mens du står fast, sier hun.

Hun forteller at følelsen av utenforskap kan forsterkes om sommeren.

– På sommeren er det mange som gleder seg til å ha fri fra vanlig jobb, men når man ikke har noen jobb å gå til i utgangspunktet så har man jo egentlig fri hele året, fortsetter hun.

Alle alderskategorier

Einar Myreng er daglig leder i Pinse ung, Pinsebevegelsens ungdomsorganisasjon. Han forteller at når kirkene stenger ned om sommeren, blir folk ensomme.

– Jeg kjenner mennesker som føler seg ensomme og utenfor i alle aldre. Det er en tid der hvor mange av de daglige rutinene forsvinner og ting er stengt ned. Hvis du da ikke har et stort nettverk eller penger, er det lettere å falle utenfor, forteller han.

Han oppfordrer medlemmene i kirkene til å være mer åpne i sommer.

– Det er ikke alle som har råd til fire-fem festivaler om sommeren. Vi må være rause og få med folk. De fleste hadde nok satt stort pris på å bli invitert hjem eller på stranda, sier Myreng.

Han mener de eldre bør ta et tak. Han mener at i kirkesammenheng ville mange barn og unge hatt nytte av et fellesskap med de voksne.

– Og så skal ikke voksne bli ungdommer og ungdommer bli voksne, men jeg tror at vi som har blitt godt voksne må tørre og orke å invitere ungdom og barn inn, forteller pinselederen.

Verre enn jul

Generalsekretær i Kirkens SOS Lasse Heimdal bekrefter at sommeren for mange er en tung tid.

– Vi opplever en ensomhets-tsunami etter koronapandemien og for mange oppleves sommeren som verre enn jul, forteller han.

Heimdal forteller at i julen har man tradisjon for å gi oppmerksom til de som er alene. Det har man ikke om sommeren.

– Det er også en tid hvor mennesker viser hvor glade de er, og da blir kontrasten så mye større til det livet mange mennesker kjenner på, hvor de er ensomme, utdyper han.

Heimdal forteller at mellom 800 og 1.000 ringer Kirkens SOS hver dag, hvorav mange sliter med ensomhet.

– Det er kanskje den vanligste følelsen folk sitter med. Det kan være de ringer inn fordi de ikke har noen å kontakte selv, eller at det de ønsker å snakke om er så vanskelig at de vil ikke belaste de som er i nærheten.

Overlatt til seg selv

Mental Helse opplever akkurat som Kirkens SOS at sommeren for mange blir uker i ensomhet.

– Det er vanligvis færre som ringer, men det vi ser er at en større andel av dem som tar kontakt på sommeren tar kontakt fordi de er ensomme, forteller Linda-Berg Heggelund, generalsekretær i Mental Helse.

Hun forteller at de i tillegg ofte ser bekymring med at tjenesteapparatet tar ferie. Man er engstelig for å ikke få den hjelpen man har behov for.

– Psykiatere og andre helsepersonell har ofte fellesferie og man blir «litt overlatt» til seg selv flere uker i strekk. At hverdagsrutinene blir annerledes gjennom sommeren er for mange en utfordring, sier Heggelund.

Når familie og venner drar på ferie, kan nettverket bli borte og følelsen av ensomhet forsterkes.

– Noen kan til og med fortelle at de er de eneste som er igjen i blokka eller i oppgangen, sier hun.

Jobber som frivillig

Ida Christine Sem sier at tilhørighet har vært viktig for henne. Derfor har hun vært frivillig i Kirkens SOS. Det har hun vært i seks år. Nå har frivilligheten gått over til en jobb.

– Jeg trengte å få en tilhørighet til samfunnet og å ha en plass å gå til. Å gå fra å være frivillig til å bli ansatt har vært en viktig prosess for meg å føle en tilhørighet, forteller Sem.

Hun forteller at gjennom å være frivillig føler hun at man er med å bidrar.

- Gjennom arbeidet mitt som frivillig fikk jeg følelsen av å være del av noe større, at det jeg gjorde hadde en betydning. Dette gjorde at jeg følte mindre på utenforskap, avslutter hun.