Nato inviterer Sverige og Finland inn – men 30 parlamenter må si ja

Den historiske beslutningen om å invitere Sverige og Finland inn i Nato ble tatt på alliansens toppmøte i Madrid onsdag – etter at Tyrkia kvelden i forveien gikk med på å heve sitt veto mot søknadene deres i bytte mot en rekke politiske innrømmelser fra de to.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg tar likevel klare forbehold om den videre prosessen. Vedtaket må nemlig ratifiseres av alle de 30 eksisterende medlemslandene før Sverige og Finland kan bli fullverdige allierte og beskyttet av Nato-paktens artikkel 5 – den såkalte musketer-eden som fastslår at et angrep på én skal anses som et angrep på alle.

– Jeg kan ikke love noe på vegne av 30 parlamenter, sa Stoltenberg på et pressetreff tirsdag.

Støre tar ingenting for gitt

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ser ingen konkrete snublesteiner slik situasjonen er nå.

Men slik var det også før Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan plutselig ga uttrykk for motforestillinger tidligere i vår, påpeker han. Erdogans trussel om å blokkere for Sverige og Finland kom som lyn fra klar himmel på de allierte – og ble uttrykt offentlig for første gang bare fem dager før de to leverte sine Nato-søknader.

– Jeg tror alle som har fulgt denne prosessen, vil gjøre klokt i å tenke at her er ikke alt i orden før alt er i orden, sier Støre.

NTB er kjent med at det internt i Nato har vært bekymring for at Tyrkia vil bruke ratifikasjonsprosessen til å komme med nye krav.

Støre understreker for sin del at han ikke vil overdrive risikoen.

– Men dette skal jo også vedtas i Ankara, konstaterer han.

Tiltredelsesprotokoll

De formelle medlemskapssøknadene fra Sverige og Finland ble overlevert til Stoltenberg ved Natos hovedkvarter i Brussel 18. mai.

Neste trinn i prosessen er nå at Natos råd undertegner en tiltredelsesprotokoll for de to landene. Dette ventes å skje i Brussel neste uke, trolig tirsdag, og ambassadør Øystein Bø har allerede fått fullmakt til å undertegne protokollen på vegne av Norge.

Dokumentet vil deretter bli sendt til deponering i det amerikanske utenriksdepartementet i Washington, der Nato-pakten ble inngått i 1949.

Det er først når dette har skjedd, at ratifikasjonen kan starte.

Hvor lang tid ratifikasjonen vil ta, er usikkert. Det normale er at prosessen tar et års tid, men den kan også gå raskere og bli fullført allerede i høst.

Norsk forhåndssamtykke

Fra norsk side er formalitetene i stor grad på plass allerede.

Stortinget ga forhåndssamtykke til ratifikasjon allerede tidligere i juni, og samtykket er også bekreftet i statsråd, slik at det eneste som gjenstår, er det Støre kaller «postbudvirksomhet» – nærmere bestemt at utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) undertegner en diplomatisk note som bekrefter den norske ratifikasjonen, og at den norske ratifikasjonen deponeres i Washington sammen med resten av de formelle dokumentene.

Norges håp er at Norge, Danmark og Island da skal overlevere sine dokumenter samtidig – og være først ut blant de allierte til å få den formelle ratifikasjonen i boks.

– Det er en historisk oppgave å gjøre på vegne av Norge, sier Huitfeldt til NTB.

Men heller ikke utenriksministeren føler seg sikker på at alt går i boks.

– Ingen kan gi noen garantier i politikken, sier Huitfeldt.

– Men det er iallfall stor samstemthet på dette møtet.