FNs generalsekretær advarer: – Vi står overfor en havkrise

– Vi står overfor det jeg vil kalle en havkrise. Vi må snu utviklingen, sa FNs generalsekretær António Guterres i åpningstalen på FNs havkonferanse i Lisboa mandag.

Tusenvis av politikere, aktivister og klimaeksperter fra hele verden diskuterer denne uken hvordan man kan hindre klimakrisens ødeleggelse av verdenshavene og snu den pågående klimakrisen.

Ifølge Guterres er havkrisen en trussel mot både naturen og menneskeheten.

– Jeg beklager til ungdommen på vegne av min egen generasjon for ikke å ha gjort mer for å beskytte havet, skrev han på Twitter tidligere denne uken.

– FNs havkonferanse denne uken vil være nøkkelen til å finne flere måter å redde havet på, som vil være til fordel for både mennesker og planeten.

Enorme konsekvenser

Havet er verdens største økosystem og gir mat og levebrød til milliarder av mennesker, i tillegg til at det produserer halvparten av verdens oksygen og absorberer store mengder CO2.

Årets havkonferanse, som er den andre av sitt slag noensinne, har som mål å diskutere hvordan man kan redde verdens hav fra menneskeskapt klimaødeleggelse. Der vil blant annet økende havtemperaturer, fiskeri, utfordringene ved gruvedrift på havbunnen og mikroplast diskuteres.

For til tross for skrekkbilder av flom, skogbranner, jordskred og ekstremvær i store deler av verden de siste årene, har havet hatt en essensiell rolle i klimakampen. Det er fordi verdenshavene i stor grad har minsket de mest alvorlige konsekvensene av klimakrisen på land.

Har sin pris

Hittil har havene absorbert en firedel av alt CO2-utslipp, samt oppbevart 90 prosent av overskuddsvarmen fra global oppvarming, slik at temperaturen til lands ikke har økt like mye som den ellers ville gjort.

Men redningen har sin pris. For i takt med økende klimautslipp har verdens hav blitt stadig surere og stadig varmere. I tillegg dumpes plast tilsvarende én søppelbil i minuttet rett ut i havet hver eneste dag, og flere uerstattelige korallrev har dødd eller blitt ødelagt.

Om dette fortsetter, kan konsekvensen bli kollaps av akvatiske næringskjeder og livet slik vi kjenner det, ifølge flere klimaforskere.

[ Der soldatane lovar Gud å verne landet ]

Kunnskapsdeling

Norge er blant delegasjonene som er til stede i Lisboa med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) ved roret. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle også etter planen delta i årets havkonferanse, men valgte å avlyse turen etter masseskytingen i Oslo 24. juni.

– Problemet er at altfor lenge har hatt samme innstilling til havet som for hundre år siden, hvor vi har tenkt at havet er stort og mennesker små, og at vår bruk av havressursene ikke utgjør en forskjell. Det er ikke tilfellet lenger, og vi må tenke nytt, sier Eide til NTB.

Krigen i Ukraina har lagt et mørkt bakteppe for FN-møtet, og det har vært mye snakk om trusselen mot matvaresikkerheten og energikrisen som har fulgt etter. Likevel tror ikke Eide at situasjonen i Ukraina overskygger klimakrisen, snarere tvert imot.

– Mange har allerede gjort et poeng ut av at situasjonen i Ukraina faktisk kan føre til at det blir enda viktigere med fokus på klima, natur og ansvarlig forvaltning, sier Barth Eide, og viser til Europas behov for å løsrive seg fra russisk olje og gass.

– I dag har vi alternativer. Vi vet at fornybar energi er bedre enn fossilt brensel, vi har funnet ut hvordan man kan seile energieffektivt uten utslipp og hvordan man kan fiske på en mer bærekraftig måte, legger han til.

Ny lov

Eide mener det er viktig at Norge er ledende for det grønne skifte, og samme dag som konferansen åpnet dørene lanserte også klimaministeren regjeringens planer for Norges første havmiljølov.

[ Studie: Kloden tåler ikke mer mikroplast ]

– Realiteten er at vi har et globalt ansvar for å drive bærekraftig forvaltning i våre områder, og for at Norge skal ha troverdighet i FN internasjonalt og i bilaterale sammenhenger er det en fordel at vi følger våre egne spilleregler hjemme og setter et godt eksempel, avslutter han.

Den allerede eksisterende naturmangfoldloven legger opp til vern av natur innen den norske territorialgrensen, som er på 12 nautiske mil utenfor kysten.

Den nye havmiljøloven vil legge opp til å etablere verneområder ut til 200 nautiske mil.

Øker presset før klimatoppmøte

Portugal og Kenya er begge store fiskerinasjoner og vertskap for FNs havkonferanse. Portugal er dessuten et av landene i verden der det blir spist mest fisk per innbygger.

FNs havkonferanse er ikke et forhandlingsmøte, men det er ventet at deltakerne vil øke presset for å få havets helse på agendaen ved to viktige toppmøter senere i år: COP27 og COP15.

[ Urfolksleder: Nytt håp for regnskogen etter Colombias presidentvalg ]

Klimatoppmøtet COP27 går av stabelen i Egypt i november, etterfulgt av de forsinkede COP15-forhandlingene om biologisk mangfold i desember, som nylig ble flyttet fra Kina til Montreal i Canada.

Verdenshavene er fra før sentralt i utkastet til et nytt traktat om biologisk mangfold, som har som oppgave å stanse det mange forskere frykter kan bli den største masseutryddelsen på 65 millioner år.

(©NTB)