Etterlyser politikere uten talepunkter

– Det siste året har vært preget av politikere som har misbrukt pendlerboligsystemet til Stortinget. Hvordan tror du dette preger tilliten folk har til våre folkevalgte?

– Det er klart at det er negativt for tilliten. Det som er synd, er at det rammer mange som ikke har gjort noe galt. Det at det er noen få som har misbrukt systemet kan lett smitte over på alle.

– Hvor stor grad av tillit har du selv til norske politikere?

– De aller fleste politikere er ærlige og hardtarbeidende folk. Det jeg kan være bekymret for, er om de greier å rekruttere bredt nok til politikken. Det skjer en sosialisering internt i det politiske miljøet som visker bort kantene og man tilpasser seg en politiske klasse som blir fjern for folk flest. Dette utfordrer tilliten til politikerne, da særlig blant svake grupper som virkelig trenger politikerne.

[ Drep og kidnappar kristne ]

– Denne uken kom nyheten om at flere av stortingspolitikerne får skattesmell etter gjennomgang av pendlerbolig-sakene. Hvordan påvirker dette politikerne personlig?

– Jeg vet at det er krevende å stå i. Vi har jo ennå ikke den fulle oversikten, og jeg må innrømme at jeg synes dette er et journalistisk dilemma. Det kan lett bli slik at et verdifullt arbeid som avdekker misbruk, drar med seg og svekker tilliten til mange andre politikere. Min vurdering er at også mediene må vurdere hvor hardt og bredt man går ut mot alle, i jakten på noen få.

– Hva er statusrapport for norsk politikk om dagen?

– Vi har en situasjon hvor regjeringen har mistet oppslutning. Min vurdering er at Senterpartiets store fall, smitter over på regjeringen. Det blir et inntrykk av at Arbeiderpartiet i mange saker motvillig må tilpasse seg Senterpartiet, slik som for eksempel i Søgne-saken (striden om oppløsning av Stor-Kristiansand, red. anm.).

– Hva er grunnen til at Senterpartiet ikke klarer å holde på velgerne sine?

– Oppslutningen i fjor var kunstig høy. Senterpartiet stod for en kraftig systemkritikk og et mål om å snu retningen for Norge. Man skapte forventninger som var umulig å innfri. De ønsket å stanse sentraliseringen og snu en negativ retning for Norge.

– Mener du at vi har en politisk elite i Norge?

– Vi har en elite, men begrepet er lite fruktbart. Samfunnet har behov for folk med kunnskap på mange nivåer, det kan man gjerne kalle elite om man vil, men jeg er kritisk til er at man dyrker sin egen status.

– Folk tror ikke på robotaktige politikere

– Du har jo jobbet i NRK siden 1983. Hvilke likheter og forskjeller ser du i det politiske landskapet i dag, kontra for 39 år siden?

– At det store styringspartiet Arbeiderpartiet er svekket. Det samme gjelder for de tradisjonelle sentrumspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Landskapet ar blitt så fragmentert at det er vanskelig å danne styringsdyktige koalisjoner.

– Hvis du ikke skulle ha levd et liv som politisk kommentator, hva ville du da ha gjort?

– Jeg kunne ha gjort noe som innebar språk eller filologi, eller en annen forskerjobb, men av legning er jeg såpass utålmodig at jeg ikke hadde hatt den langsiktigheten som en forskerstilling innebærer. Det må skje noe. Deadlines og det å være deltagende i prosesser er viktig for meg. Jeg trives med å jobbe under press.

[ Møter hets etter kjønnsuttalelser: – Virker som folk endret mening da de så at jeg var kristen ]

– Har du som politisk kommentator savnet å kunne ytre egne politiske holdninger?

– Nei. Jeg er tvisynt, ergo er det ikke ett parti jeg brenner noe særlig for. I norsk sammenheng er det stor konsensus blant de aller fleste partiene, så jeg synes det er helt greit å være observatør og ikke aktør.

– Hvor «ekte» er dagens politikere – kommer det de sier fra hjertet eller er det bestemt av kommunikasjonsrådgivere?

– Det er ikke enten eller. De fleste politikere har en kjerne som er idealistisk, men det er for lite handlingsrom for politikere til å gå utenom det opptrukne skjemaet for hvert enkelt parti. Man merker i den offentlige debatten at politikerne spiller en tillært rolle. Det er en kjent sak at de må fronte synspunkt som de egentlig ikke står for. Med det medietrykket vi har med sosiale medier, så synes jeg vi til tider har fått en grunn politisk debatt. Politikerne bør være mye mer «ekte». Folk tror ikke på den robotaktige politikertypen lenger.

–

Jeg er utålmodig av legning

—  Magnus Takvam

---

Magnus Takvam

• Jobbet som politisk kommentator i NRK.
• Går til det nyoppstartede politiske mediet, Altinget.

---

– Hva kommer du til å huske best fra tiden som politisk kommentator i NRK?

– Å ha vært så lenge på én arbeidsplass er noe av det viktigst jeg sitter igjen med. Det gjør at man begynte med skrivemaskin i sin tid og ender opp med Snapchat, så jeg har vært med på en eksplosiv utvikling. Jeg har også sett ulike generasjoner av politikere komme og gå.

– 39 år er jo ganske lenge. Er du en person som holder deg til det trygge og vante?

– Ja, som de aller fleste. Jeg ventet helt til jeg ble 30 år med å ta en yrkesutdanning og så etablerte jeg familie, så de første årene handlet mest om å ha en jobb å gå til. Når man har blitt etablert i den jobben, så kommer man opp en i alder hvor det ikke var trygt eller opplagt å søke andre jobber. Jobben er variert, og man kan påvirke sin egen jobb slik man selv ønsker. Det er et privilegium man har.

Største flausen

– Hvordan har NRK vært som arbeidsplass?

– NRK er jo en god arbeidsplass i det store bildet, men det er hele tiden endringer som gir utfordringer og til dels konflikt internt om hva som er riktig vei. Man har en gammel kultur, og så kommer den hypermoderne teknologien på toppen av det. Den kombinasjonen er utfordrende.

– Hvordan ser du for deg fremtiden i det nye mediet Altinget?

– Jeg er spent på hvordan de greier å etablere seg som en slagkraftig politisk samfunnsredaksjon. Det har de klart i Danmark hvor det er et godt etablert nettsted som er anerkjent og har stor gjennomslagskraft.

– Hva er den største flausen du har begått som politisk kommentator?

– Et eksempel er da det ble slått opp at Støre hadde investert penger i et selskap som drev innen den private helsesektoren, under valgkampinnspurten i 2019. Den investeringen var gjemt dypt og var marginal. Dette hadde da NRK en sak på, og jeg kommenterte. Vi gjorde en liten sak mye større enn den burde vært. Ellers gjør man små og store feil. Hvis man ikke klarer å leve med det, så kan man ikke overleve i en jobb som dette.

– Hvilke råd ville du gitt til 18 år gamle Magnus?

– Ikke hopp av utdanningen din før du er ferdig. Ellers så har jeg gjort en del valg som ikke er perfekte, men hvem gjør ikke det? Jeg har ikke noe behov for å moralisere over mine egne valg gjennom livet. Det kunne gått mange veier. All erfaring er noe man tar med seg. Også de negative.

[ Europeiske ledere trosser opinionen og vil ikke si nei til atomvåpen ]