Nyheter

IS vinner terreng i Sahel-regionen

SAHEL: IS-inspirerte jihadister var på vikende front i Sahel, men den siste tiden har de rykket fram og gjennomført flere massakre på sivile enn noensinne tidligere.

«Burkinas sterke mann» står det over bildet av oberstløytnant Paul Henri Sandaogo Damiba, som leder juntaen som tok makten etter kuppet i Burkina Faso i slutten av januar. Damiba har erklært tre dagers landesorg etter helgens angrep på en landsby nord i landet. Arkivfoto: Sophie Garcia / AP / NTB

For seks måneder siden så det ut til at Den islamske staten i Stor-Sahara (ISGS) var svekket etter å ha mistet en rekke viktige ledere, deriblant grunnleggeren Adnan Abou Walid Al-Sahraoui.

Han ble drept i Mali i august 2021 av den franskledede Barkhane-styrken, som er opprettet for å slå ned jihadistopprøret i Mali, Tsjad og Burkina Faso.

I februar 2021 kunngjorde president Emmanuel Macron at gruppen hadde «mistet grepet», mens grupper knyttet til al-Qaida så ut til å ha fått overtaket – i det minste i Mali.

Men slik er det ikke lenger, ifølge Souley Oumaroum, en ekspert i organisasjonen Forum for Responsible Citizenship.

– Da vi trodde vi hadde blitt kvitt «terroristene», omorganiserte de, sier Oumaroum, som er rådgiver for Nigers tidligere president Mahamadou Issoufou.

Mellomlederne tok over

Ifølge den franske Sahel-eksperten Matiheu Pellerin har gruppens mellomledere overtatt og fortsatt rekrutteringen.

Også kilder i Mali bekrefter at ISGS har rykket fram. Gruppen skal blant annet ha tatt kontroll over et område som ligger mellom Gourma sentralt i Mali, grensen til Niger og Oudalan-provinsen nord i Burkina Faso.

Bare i juni ser gruppen ut til å ha gjennomført operasjoner i et flere hundre kilometer langt område.

Den har kjempet mot maliske regjeringssoldater og militssoldater i Anderamboukane nær Malis grense til Niger og angrepet landsbyen Seytenga nord i Burkina Faso. Der ble minst 86 sivile drept da jihadister rykket inn i landsbyen 11. juni.

Angrepet førte til tre dagers landesorg i det vestafrikanske landet. Ingen har tatt ansvaret for massakren, men det er mye som tyder på at ISGS sto bak.

Tre fronter samtidig

Krigere fra gruppen havnet tidligere i juni også i kamp med al-Qaida-styrker i Tessit i Gao sentralt i Mali.

– Gruppen er i stand til å operere på alle de tre frontene samtidig, sier Pellerin.

Siden 2020 har det vært en dobling i antall sivile som er drept av gruppa sentralt i Sahel, opplyser vestafrikanske hjelpeorganisasjoner i en fersk rapport.

– Det har aldri tidligere vært en slik rekke med massakre på sivile i Sahel, sier en FN-tjenestemann som ønsker å være anonym, til nyhetsbyrået AFP.

Fransk farvel

ISGS' framrykking skjer etter at det strategiske landskapet har endret seg i regionen. Frankrike og landets allierte befinner seg ikke lenger i fronten i krigen i Mali. Tvert imot er de franske styrkene i ferd med å forlate sin siste militærbase i Mali etter å ha bistått maliske regjeringsstyrker med viktig luftstøtte og etterretning.

Tilbaketrekningen skyldes at det ble dårlig stemning mellom Frankrike og Malis militærjunta fordi juntaen ikke ville sette en dato for når den skulle gi makten tilbake til et sivilt styre. Samtidig åpnet Mali døra for det som ifølge franske myndigheter er leiesoldater fra det russiske sikkerhetsselskapet Wagner, som sies å ha nære bånd til Kreml.

Nylig sa FNs generalsekretær António Guterres at den franske tilbaketrekkingen kan komme til å skape et vakuum i enkelte områder, og at dette vil kunne utnyttes av «væpnede terrorgrupper».

Tilbaketrekkingen og den forverrede sikkerhetssituasjonen i grenseområdene mellom Mali, Niger og Burkina Faso kommer til å få konsekvenser for beskyttelsen av sivile, skrev Guterres i et brev til FNs sikkerhetsråd.

Angriper landsbyer

Seytenga-massakren er bare den siste i en lang rekke massakrer siden i fjor. I de fleste tilfellene er det ingen som tar ansvar for dem.

Så sent som i mai sa Nigers president Mohamed Bazoum at landets grense mot Mali i praksis kontrolleres av ISGS.

I Mali ble 100 mennesker drept i Tamalat i mars, mens rundt 50 ble drept i Ouatagona i august i fjor. I Niger ble 141 mennesker drept i Tillia i mars i fjor.

Årsaken til at ISGS angriper sivile landsbyboere, er at de mistenkes for samarbeid med «fienden».

Ifølge Yahya Ibrahim fra tenketanken International Crisis Group (ICG) har jihadistene også begynt å regne alle som ikke er enig med dem, som frafalne eller hedninger.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter