Tyrkia-bråket: Nato jobber med tekstforslag

Etter at Tyrkia satte en stopper for svensk og finsk Nato-medlemskap forrige måned, har det pågått intenst diplomati for å forsøke å finne en løsning på konflikten.

Mandag møttes representanter for de tre landene i Brussel i et forsøk på å rydde uenighetene av veien.

Det er Stian Jenssen, stabssjefen til Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som leder forhandlingene. Han beskriver mandagens møte som «godt og konstruktivt».

– Vi gjør fremskritt, men har ikke fått et endelig gjennombrudd, sier Jenssen til NTB.

Tekstforslag

Jenssen forteller at det jobbes med konkrete tekstforslag til en mulig enighet.

– Jeg har lagt på bordet en skisse til løsning, og denne skal partene nå ta med tilbake til sine hovedsteder. Alle tre er enige om å møtes igjen i løpet av de neste dagene, sier Jenssen.

I mellomtiden nærmer Nato-toppmøtet i Madrid seg med stormskritt. Der blir trolig ikke Sverige og Finland invitert, med mindre Tyrkia-floken blir løst de nærmeste dagene.

– Jeg opplever at det er vilje til å finne løsninger som muliggjør fremskritt før toppmøtet, sier Jenssen.

[ Russisk-støttet nettverk sprer desinformasjon om Syria – og Ukraina ]

Uenige om terror

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har sagt nei til svensk og finsk Nato-medlemskap med mindre de to landene oppfyller en liste med krav fra den tyrkiske regjeringen.

Tyrkia hevder blant annet at Sverige gir politisk støtte til Det kurdiske arbeiderparti (PKK) og den kurdiske militærstyrken i Syria, YPG. PKK anses av hele EU, også Sverige, som en terrororganisasjon. Tyrkia sidestiller på sin side PKK med YPG, og kampen mot IS med kampen mot kurderne.

Etter det NTB kjenner til, er det nettopp her konflikten mellom de tre landene ligger – i klassifiseringen av terrororganisasjoner.

Drama i Sverige

Kilder i Nato opplyser til NTB at tekstforslaget det nå forhandles om, følger to hovedspor: Det ene er det uløste spørsmålet om terrororganisasjoner, og det andre er våpeneksport.

Tyrkerne har krevd at svenskene opphever begrensningene på våpeneksport til Tyrkia for å kunne godta et Nato-medlemskap for Sverige.

På dette området er partene kommet et godt stykke på vei, ifølge kilder tett på prosessen.

Forsøket på å komme til enighet er imidlertid vanskeliggjort av det innenrikspolitiske dramaet i Sverige, der regjeringen så vidt overlevde et mistillitsforslag takket være den svensk-kurdiske riksdagsrepresentanten Amineh Kakabaveh.

Nå krever Kakabaveh at Sveriges regjering lover å ikke eksportere våpen til Tyrkia hvis hun skal støtte deres budsjett.

[ Drep og kidnappar kristne ]

Flere utfall

Over én måned er gått siden Sverige og Finland leverte sine Nato-søknader. For å bli medlem må de 30 Nato-landene godkjenne dem i det som betegnes som den formelle ratifiseringsprosessen.

Men før denne prosessen i det hele tatt kan starte, må de 30 ambassadørene i Nato-rådet signere en såkalt tiltredelsesprotokoll, en invitasjon til alliansen. Det vil ikke Tyrkia gjøre, og dermed står søknadsprosessen for Sverige og Finland «fast» her.

Etter det NTB forstår, ser Nato for seg flere utfall av forhandlingene mellom Tyrkia, Sverige og Finland. Et av dem er å få partene til å bli enige om å starte medlemskapsforhandlingene for Sverige og Finland i Madrid. Dette vil Nato anse som et godt utfall.

Ingen Madrid-frist

Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg har tidligere sagt at neste steg i medlemskapsprosessen kan gå fort dersom Tyrkia skulle snu og likevel si ja til svensk og finsk medlemskap.

Stoltenberg har tidligere gitt uttrykk for at hans mål er å løse Tyrkia-floken innen toppmøtet i Madrid 28.–30. juni.

I ettertid har han uttalt at toppmøtet aldri har vært en tidsfrist for medlemskapsprosessen.