Nyheter

USA forbyr bruk av landminer

President Joe Biden innfører et tilnærmet totalforbud mot bruk av miner, men gjør et unntak for grensa mellom Nord- og Sør-Korea.

Et fareskilt ved et minefelt på den tidligere amerikanske flybasen Bagram i Afghanistan. Arkivfoto: Mikhail Metzel / AP / NTB

USA er ikke blant de 164 landene som har sluttet seg til FNs minekonvensjon, som trådte i kraft 1. mars 1999.

Med det nye forbudet vil USA imidlertid etterleve mesteparten av konvensjonen, som forbyr all bruk, produksjon, kjøp og salg av miner.

Pentagon har ifølge Washington Post rundt 3 millioner antipersonellminer på lager og har blant annet benyttet slike miner i Afghanistan. Det nye forbudet innebærer ikke at disse blir destruert.

USAs forsvarssjef Mark A. Milley betegnet senest i april landminer som « et viktig redskap i krigstid».

– Antitank- eller antipersonellminer er svært effektive i strid, sa Milley.

– Fortsatt i utakt

Lederen for pressgruppa Arms Control Association, Daryl Kimball, gleder seg over Biden-administrasjonens beslutning om å nedlegge forbud mot bruk av miner, men sier at USA for lengst også burde ha sluttet opp om FN-konvensjonen.

– Vi er fortsatt ute av takt med resten av verden, sier Kimball til Washington Post.

Alle andre Nato-land har sluttet seg til FN-konvensjonen.

Da Barack Obama var president i USA, innførte han i 2014 et forbud mot bruk av landminer. Unntaket var i forsvarsøyemed i Sør-Korea.

Men i januar 2020 opphevet daværende president Donald Trump forbudet. Forsvarsdepartementet mente at landminer var et «nødvendig verktøy», til tross for at USA sist brukte antipersonellminer i 1992 og ikke hadde produsert slike siden 1997.

Human Rights Watch og Norsk Folkehjelp er blant dem som har oppfordret Biden til å reversere Trumps beslutning.

USAs nåværende president Joe Biden har tidligere kalt Trumps avgjørelse for uforsvarlig, og under valgkampen lovet han å omgjøre vedtaket.

Stigmatisert

Hvert år blir flere tusen mennesker drept og såret av landminer, som ofte blir liggende igjen på bakken, skjult under vegetasjon, lenge etter at kampene er over.

Til tross for at land som USA, Kina og Russland har valgt å holde seg utenfor avtaleverket, har avtalens humanitære intensjon og dens folkelige og statlige forankring stigmatisert antipersonellminer så kraftig at det er blitt politisk vanskelig for disse landene å bruke eller eksportere slike miner etter at avtalen trådte i kraft.

Russland har imidlertid blitt anklaget for å bruke miner i Ukraina.

Ukraina ratifiserte på sin side konvensjonen i 2005 og ser ifølge Human Rights Watch så langt ikke ut til å ha benyttet slike miner i krigen.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter