– Ekstreme miljøer er flinke til å spille på følelser

– Hvorfor trenger vi en ekstremismekommisjon?

– Vi trenger å vite mer om hva som driver grupper og enkeltpersoner til å bli radikaliserte. Det er nødvendig å sette eksisterende og ny kunnskap i sammenheng. Vi trenger også forbedrede, forebyggende tiltak.

– Hva slags kunnskap er det kommisjonen skal utforske?

– Vi skal utforske hva det er som driver både grupper og enkeltpersoner til å radikaliseres, og hva det er som driver spredning av rasistisk og antidemokratisk tankegods. Vi skal så komme med konkrete anbefalinger til hvordan forebyggende tiltak kan forbedres. Men det blir gjort veldig mye bra allerede!

– Hvor finner vi ekstremisme i samfunnet i dag?

– I dag er det veldig mange ekstremister som befinner seg på nett i et globalt miljø. De benytter seg av ny teknologi og sosiale medier i spredning av propaganda og rekruttering. I Norge finnes det ekstremistiske miljøer både på og utenfor internett. Det kan blant annet være fiendtlighet mot jøder og muslimer. Man ser også en økning i trakassering og trusler mot folkevalgte.

– Hva tror du gjør at mennesker trekkes mot ekstreme miljøer?

– Søken etter identitet, tilhørighet, mening og anerkjennelse – det er mye av grunnen til at mennesker søker seg til ulike subkulturer. Siden mange som radikaliseres opplever utenforskap, er en del ekstreme miljøer flinke til å spille på følelser, samtidig som de gir et veldig svart-hvitt bilde av verden. Man ser også at det i stater kan spre seg kampanjer der hele grupper ses på som ikke-tilhørende i nasjonen. Det har ført til forfølgelse og folkemord, slik som deportasjon og folkemord på norske jøder, og tvangssterilisering av tater/romanifolket.

En del ekstreme miljøer er flinke på å spille på følelser, samtidig som de gir et veldig svart-hvitt bilde av verden

—  Cathrine Thorleifsson

– Hva slags trusler er de største i Norge i dag?

– Ifølge PST er det personer med høyreekstrem eller ekstrem islamistisk overbevisning som utgjør den største terrortrusselen mot Norge. Trusselen kommer fra soloaktører eller små celler. Men det er et trusselbilde i endring. Forskning fra C-REX, min arbeidsplass, viser at høyreekstrem vold har gått noe ned, mens trusselen fra soloaktører har gått opp. I Norge har vi hatt to høyreekstreme angrep siden 2011, 22. juli og angrepet på Al-Noor Moskeen, 10. august 2019. Samtidig er det også nå et økende fokus på anti-statlig hat. Vi har også trusler mot myndighetspersoner, spesielt i sammenheng med pandemien. Også usikkerheten krigen skaper i Europa, og økte priser for bensin og strøm.

[ Passprodusent beskyldes for krigsforbrytelser ]

– Hvordan kan man forebygge ekstremisme og høyreekstremisme?

– For å forebygge må vi ha en helhetlig tilnærming og jobbe på tvers av sektorer og tjenester. Mange prosesser der folk blir radikaliserte er ulike fra hverandre, så det krever godt arbeid med blant annet beredskap i skolen og psykisk helsevern. Medlemmer i kommisjonen har kompetanse om hvilken rolle tros- og livssamfunn kan ha i å drive frem demokratiske verdier og normer.

– Er det noe man kan gjøre som enkeltmenneske for å forebygge ekstremisme?

– Absolutt! Dette dreier seg jo også om utenforskap. Forskningen viser at mange enkeltpersoner som radikaliseres kjenner på sosialt eller økonomisk utenforskap, og føler derfor at de står utenfor samfunnet. Noen søker fellesskap på nett, som i noen tilfeller kan være veldig positivt. Andre kan bli radikaliserte og vender ryggen til demokratiet. For å forebygge det, kan man bry seg som familie, venner og nettverk.

---

CATHRINE THORLEIFSSON

• Antropolog og forsker på UiO ved senter for ekstremismeforskning og oppnevnt til leder for regjeringens ekstremismekommisjon
• Forsker på ytre høyre, ekstremisme, nasjonalisme, migrasjon, rasisme og tilhørighet
• Hovedområdene hennes er Europa og Israel og hun har studert både arabisk og hebraisk

---

– Kan man binde radikalisering opp mot covid-19 pandemien?

– Jeg har forsket på hvordan bildet av hvem som er fienden, har endret seg med pandemien. Det spres oss-dem konspirasjonsteorier om hvem som er ansvarlige for koronavirusets opphav, og at det blir brukt som et biologisk våpen for å ødelegge vesten. Under pandemien har det også vært en sterk økning i skjermtid, og en massiv spredning av desinformasjon. Vi ser også en trend om at noen miljøer avviser konoronarestriksjoner helt.

– Er Norge mer utsatt enn andre land?

– Det vil jeg ikke si. Ikke slik vi ser det nå. Det er veldig høy tillit i det norske samfunnet. Men undersøkelser viser at det fremdeles er fiendtlige forestillinger og rasisme i Norge. Det er viktig å huske at Norge er en del av verden. Gjerningsmenn i Norge har vært inspirert av gjerningsmenn andre steder. Philip Manshaus var for eksempel inspirert av Christchurch-terroristen. Endrede trusselbilder, nettverk og teknologibruk vil kreve nye, forebyggende strategier og samarbeid. Samtidig som menneskerettigheter og ytringsfrihet ivaretas.

– Tror du at ekstremisme vil øke med årene?

– Det er vanskelig å spå om framtiden. Når vi ser på utviklingen, er det sannsynlig at radikalisering på internett vil fortsette. Vi ser at også terrorister benytter seg av den teknologien som er tilgjengelig, så det vil kreve mange forebyggende tiltak. Man må løfte kompetansen i samfunnet om fenomenet, samtidig som man ikke skaper frykt i befolkningen. Terroristens største mål er jo å skape frykt! Så jeg tror man kan møte den frykten ved å øke kunnskapsnivået.

Terroristens mål er jo å skape frykt! Så jeg tror vi kan møte den frykten ved å øke kunnskapsnivået.

—  Cathrine Thorleifsson

– Hva liker du å gjøre for å koble av etter en lang arbeidsdag?

– Jeg løper masse, jeg løper en mil om dagen! For meg skaper løping et fritt rom. Vi forskere er ofte veldig i vårt eget hode. Da blir det så fint å løpe, være i naturen og kjenne fuglene kvitre! Og så får man adrenalin av løpingen, det kjennes derfor ut som en litt hellig stund. I tillegg så har jeg to døtre på tolv og åtte år som er masse på fotballbanen.

– Hvis du skulle valgt å jobbe med noe helt annet, hva ville du valgt da?

– Jeg er også veldig glad i musikk og spilte fiolin lenge. Jeg tror jeg kanskje ville valgt noe som kombinerer både det å være eventyrer og musiker! Reise har alltid drevet meg, nysgjerrighet og å møte mennesker og steder. Så en spellemann, kanskje!

[ Fagpressen refser Human-Etisk Forbund: – Uvanlig kraftig reaksjon ]