Slik ble dramaet om bistandspenger løst - budsjett-enighet på plass

I tirsdagens budsjettavtale med regjeringspartiene har SV blant annet sikret kjernestøtte til FN og berget kutt i menneskerettighetsarbeid.

Men partiet fikk ikke snudd alt: Nær 1,5 milliarder bistandskroner vil i år derfor bli brukt til mottak av ukrainske flyktninger her hjemme. Norge blir selv en stor mottaker av bistand.

Foran høstens statsbudsjett serverer SV-forhandler Kari Elisabeth Kaski regjeringen en bistands-advarsel:

– Slik som dette kan vi ikke holde på, sier hun til Vårt Land.

Regjeringens kutt var store - FN-summer nå på plass

Budsjettavtalen ble presentert i Stortingets vandrehall tirsdag morgen. I det opprinnelige forslaget til revidert nasjonalbudsjett flyttet Ap/Sp-regjeringen nær fire milliarder fra ulike bistandsposter i budsjettet.

Forslaget møtte massiv kritikk fra bistandsorganisasjoner her hjemme. Også fra FN-hold var reaksjonene beske.

Men i budsjettavtalen er nå en stor del av grunnstøtten til FNs Utviklingsprogram – UNDP – rettet opp. 390 millioner av et kutt på 440 millioner er forhandlet tilbake.

Dette ble berget - her er listen

Her har SV rettet opp bistandskutt:

• FNs barnefond (UNICEF): 307 millioner er kjempet inn igjen - 57,5 millioner i kutt blir stående.
• Menneskerettigheter: Hele kuttet på 136,2 millioner er rettet opp. Det gjelder også 98 millioner til FNs høykommisær for menneskerettigheter.
• Det samme gjelder sivilt samfunn: 208,2 millioner er på plass igjen.
• 220 millioner av kutt på 250 millioner i regionbevilgning til Afrika er berget.
• Utdanningsbistand: 310 millioner av stor-kuttet på 553 millioner er på plass.
• Helsebistand: 250 millioner av kuttet på 470 millioner er reddet.
• Kunnskapsbanken: 200 av kuttet på 250 millioner er kjempet inn.

Kaski: «Så langt det var mulig for SV å komme»

En post for likestilling får tilbakeført 64 millioner kroner. Poster for Midtøsten (40 millioner), Afghanistan (60 millioner) og Asia (60 millioner) er også plusset på. Men det er altså nær 1,5 milliarder bistandskroner som ikke gjorde budsjett-comeback. Totalt har SV fått flyttet 3,6 milliarder kroner i budsjettavtalen.

SV-talskvinne Kaski sa til Vårt Land under forhandlingene at de store bistandskuttene ville svekke Norges omdømme internasjonalt. Hun advarte Ap/Sp i sluttspurten.

– Har SV i avtalen bidratt til å berge omdømmet?

– Ja, i stor grad. I dagens internasjonale krisesituasjon skulle vi helst reversert hele bistandskuttet. Men jeg er trygg på at dette var så langt det var mulig for SV å komme, svarer hun.

Høyresiden ville kuttet enda mer

—  Kari Elisabeth Kaski, SVs finanstalskvinne

Bistands-Norge håpet på helomvending. Kaski forstår dem.

Kaski påpeker at det ikke er flertall i Stortinget for å reversere hele kuttet. Dermed var det stoppunkt også for SV.

– Høyresiden ville kuttet enda mer. Vi har prioritert det som er viktigst for SV: Kjernestøtten til FN, støtte til menneskerettighetsarbeid og eksempelvis områdeprogrammer for Afghanistan. Der opplever folk en særdeles vanskelig situasjon.

– Hva vil du si til bistandsaktører som sterkt håpet at SV kunne snu alle kuttene?

– Jeg forstår dem kjempegodt. Men de skal ha takk for at de har presset på. Også overfor regjeringspartiene, sier Kaski.

[ SV vann igjen – men verdas fattige tapte ]

Advarsel til Ap/Sp: «Orker ikke disse harde rundene»

Hun håper presset fra Bistands-Norge bidrar til å stoppe regjeringen fra nye bistandskutt i høstens statsbudsjett.

– Avtalen som nå er på plass, bør gi regjeringen et varsel om å ta større hensyn både til Norges omdømme internasjonalt og satsingene utenlands.

– Altså en budsjett-advarsel fra SV alt nå?

– Ja, jeg tror heller ikke regjeringen orker disse harde rundene, svarer Kaski.

Kjempet også inn klimakrav

Forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett gikk inn i sin fjerde uke før avtalen kom på plass. Også Ap-forhandler Eigil Knutsen stempler tautrekkingen som «krevende».

– Vi hadde nok vært ferdige noen uker tidligere hvis vi hadde økt oljepengebruken, sa Knutsen på pressekonferansen i Vandrehallen.

For SV var det «helheten» - altså andre seire utenfor bistandsfeltet - som avgjorde at partiet sa ja til avtalen. Den helheten handler om bedre sosial profil i tid med tøff prisvekst.

Et avtalepunkt forhindrer dessuten ny oljeboring i iskanten i år og 500 millioner kroner økt støtte til kollektivtransport. I tillegg må regjeringen frem til 2023 fremme forslag om å nedskalere større motorveiprosjekter.

– Også klimakrisen er en trussel mot verdens fattige, poengterer Kaski.

Ropstad glad for SVs jobb. Men kutt er fortsatt «dramatiske»

SV har i vår vært i samme nøkkelrolle som KrF og Venstre da flyktningstrømmen traff Norge i 2015 og 2016. Den gang måtte de to sentrumspartiene kjempe harde budsjettslag mot at bistandskroner ble brukt på flyktninger hjemme.

– Jeg er glad for at SV har klart å rette opp halvparten av regjeringens kutt. Men revidert budsjett fremstår fortsatt med et brutalt bistandskutt i tid med matvarekrise og hungersnød. Budsjettet er fortsatt dramatisk for de fattige, sier KrFs finanstalsmann, Kjell Ingolf Ropstad.

[ Vårt Land: «Jørgen Randers' krav om en mer autoritær klimastat bør gravlegges» ]