Nyheter

Studie: Kloden tåler ikke mer mikroplast

PLASTFORURENSNING: Vårt plastforbruk har spredt mikroplast til alle verdens hjørner. En ny studie slår fast at det ødelegger og endrer naturen for godt.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Nylig fant forskere mikroplast i nysnø i Antarktis for første gang. Tidligere har forskere funnet mikroplast både i havis og overflatevann i Antarktis. Det har også blitt funnet nær toppen av Mount Everest og på store havdyp.

Mikroplast er plastfragmenter mindre enn et riskorn, som er vanskelig å se med det blotte øyet. Det kommer fra en rekke ulike kilder, inkludert fra plastsøppel som brytes ned, slitasje fra veidekk, og plastholdige klær som brukes og vaskes.

Antarktis-funnene viser at vår produksjon og bruk av plast i alle mulige produkter nå forurenser hver eneste flik av kloden.

Grensen er nådd

En svensk studie fra januar slår fast at utslippene av mikroplast og miljøgifter har oversteget planetens tålegrense.

– Planetens tålegrense referer til store og irreversible miljøendringer, og betyr at planetens økosystemer aldri vil fungere slik de gjorde før tålegrense ble oversteget, eller i alle fall ikke på veldig mange år, forklarer Hans Peter Arp til Vårt Land.

Han er professor ved institutt for kjemi ved NTNU og teknisk ekspert ved NGI, og har forsket mye på miljøgifter og mikroplast.

Studien har sett på alle typer menneskeskapte forurensningspartikler under ett, inkludert sprøytemidler, plast, og kjente og mindre kjente miljøgifter. Den fremhever plastforurensning som særlig bekymringsverdig.

– For eksempel så overstiger nå den totale mengden plast den totale massen til alle levende pattedyr. Det er en ganske klar indikasjon på at vi har oversteget en tålegrense, sier professor Bethanie Carney Almroth ved Universitet i Gøteborg til avisen the Guardian.

Hun er en av forskerne bak studien, som er publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology.

---

Eksempler på steder det er funnet mikroplast

  • En nederlandsk studie fant mikroplast i menneskeblod hos 17 av 22 testpersoner.
  • En italiensk studie fant mikroplast i morkaken til fire gravide kvinner.
  • Mikroplast er påvist på jordas dypeste sted, Marianergropen i Stillehavet.
  • Mikroplast svever også høyt over oss. En studie fant mikroplast i alle prøvende forskerne tok tre kilometer opp i lufta, i troposfæren.

Kilde: NTB

---

Får konsekvenser

– Hva vet vi om helsekonsekvensene av denne typen forurensning?

– Det er komplekst, for vi snakker om alle kjemikaler og all type plast, og alle kan har ulike helsekonsekvenser alene eller blandet sammen, svarer professor Hans Peter Arp.

BEKYMRET: Forsker Hans Peter Arp er bekymret både for kjemikalie-forurensning og for den omfattende plastforurensningen i verden.

Mange kjemikalier er kreftfremkallende, noen er hormonforstyrrende, noe er giftig for enkelte organer, noe er mer giftig for fugl, fisk og annet dyreliv enn for mennesker, påpeker Arp.

Mikroplast kan spre miljø- og helseskadelige stoffer, både fordi plasten i seg selv kan inneholde slike stoffer, og fordi andre miljøgifter kan feste seg på overflaten til mikroplasten.

Det er imidlertid forskjell på ulike typer plast. Forskning på helsekonsekvensene av mikroplast er et ungt fagfelt. Det er derfor mye vi ikke vet om hvordan mikroplast påvirker mennesker.

Dyr som spiser mye plast, særlig større biter, kan få problemer med fordøyelsen, og sulte fordi de ikke klarer å ta til seg nok næring.

– Denne studien viser at vi nå har så mange stoffer som kan har så mange effekter at vi umulig kan vite all risikoen knyttet til forurensningen lenger.

Mye ulik plastforurensning

Arp viser til at kildene til plastforurensning i dag er mange, og ikke under kontroll.

– De viktigste kildene til plastforurensning er dårlig avfallshandtering, altfor mye engangsplast på markedet, plastprodukter, som for eksempel maling og bildekk, som brytes ned raskt og slipper ut plastpartikler, og plast som er fort gjort å miste i naturen, for eksempel fra fiske og landbruk, sier Arp.

Runde 20190802. 
Havsuler har sine reir i fiskegarn av plast på fuglefjellet på Runde. Statsminister Erna Solberg så denne fuglen fra båten på en tur rundt øya. Solberg er på valgkamp turné på Vestlandet.
Foto: Heiko Junge / NTB

FNs miljøforsamling har blitt enige om å lage en internasjonal plastavtale, som tar sikte på å forby plastprodukter som inneholder miljøgifter, bedre avfallshåndteringen av plast, og stille krav til resirkulering.

Forskerne bak studien mener det å gå over til en sirkulær økonomi er det viktigste vi kan gjøre for å få ned utslipp av både mikroplast og miljøgifter.

Må forbruke mindre og gjenbruke mer

I en sirkulær økonomi gjenvinnes og brukes materialene og produktene flere ganger, istedenfor at de kastes.

Det er krevende å lage en økonomi som er fullstendig sirkulær. I dagens bruk og kast-samfunn tjener selskaper mest penger på å lage nye ting istedenfor å gjenbruke, selv om det innebærer større inngrep i naturen, høyere CO2-utslipp og mer utslipp av miljøgifter og mikroplast.

En rapport fra 2020 slo fast at kun 2,4 prosent av Norges økonomi er sirkulær. Det betyr at hele 97,6 prosent av materialene vi forbruker i Norge hvert år blir kastet.

Oslo  20190411.
Påske plast tallerkner i butikk. Engansservise. Papptallerkner. Påsketallerken formet som en påskehare.
Foto: Gorm Kallestad / NTB

Hans Peter Arp mener det viktigste vi kan gjøre som enkeltpersoner er å støtte politikere og organisasjoner som jobber for mindre bruk av farlige stoffer.

– I tillegg kan vi gjenbruke mer selv, kjøpe ting har lang levetid og kan resirkuleres, og kjøpe mindre. I tillegg kan vi lære om miljøgifter og mikroplast, og prøve å unngå varer som inneholder dette.

Raske endringer kompliserer

Professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen har skrevet flere bøker om endringer som skjer raskere og raskere.

– Vekstkurven for bruken av noen av disse miljøgiftene og plasten er så voldsom at den nesten gir en endetidsfølelse. Et problem er at endringene i den fysiske verden skjer raskere enn endringene i politisk tenkning, sier Hylland Eriksen til Vårt Land.

Thomas Hylland Eriksen

Som et resultatet kommer menneskeheten halsende etter problemene. Når endringene skjer så raskt, som ved både klimaendringer, naturtap og økt bruk av miljøgifter og mikroplast, blir alle tatt på senga, mener Hylland Eriksen.

– Resultatet er at det er få som har overblikk, og det er få som er i stand til å se hvordan situasjonen i verden vil være om 30 år. Og de som kan det, er ikke de som tar beslutningene.

Vekstkurven for bruken av noen av disse miljøgiftene og plasten er så voldsomme at de nesten gir en endetidsfølelse

—  Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog

Han tror ordentlig regulering av miljøgifter og plast er veien å gå.

– Vi trenger politikere som tør å ta upopulære valg. Det har vi ikke nå, men vi kan be om det.

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter