Russere demonstrerer mot krigen: – Vi har fjernet blodet fra flagget

Vladimir Putin er tung å bære. Bare spør den ukrainske jenta som på søndag dro en dukke-versjon av den russiske presidenten etter seg gjennom Oslo. Liggende i en kiste, med blod på hendene og et hakekors i dresslommen, ble Putin paradert til spott og spe.

«Putin... Muerto?», utbrøt en spansktalende mann før han lo. Så tente han en sigarett. Han var en av mange forbipasserende i Karl Johan som stoppet opp for å se på demonstrasjonene foran Stortinget. Ukrainerne - over hundre i antall - hadde nettopp tatt over plassen etter en gruppe russere som hadde demonstrert mot krigen i Ukraina. Russerne beveget seg mot den russiske ambassaden, og ukrainerne skulle snart følge etter for å møtes til et felles opprop mot det russiske regimet.

At russere samlet seg i protest i flere norske byer på akkurat denne søndagen, var ingen tilfeldighet. Dette var 12. juni, Russlands nasjonaldag, men det var ukrainerne som sang. Dette var Russlands nasjonaldag, men det var ukrainerne som veivet med flagg.

Russerne hadde også et flagg, men ikke det russiske. At «det nye flagget», som en russisk demonstrant sa, er til forveksling likt det finske, kan man tenke sitt om. Borte vekk er den røde fargen «for rødt er fargen til blod, og vi vil ikke ha blod i flagget vårt».

Ordene faller fra munnen til den russiske damen Natalia Romanova. Hun har kanskje ikke uniformen til en general - rosa joggesko og et telt av en blå bomullskjorte - men i dag er hun en hærfører. For når hun snakker, så lytter folket.

– De ler av oss

På søndag fulgte Vårt Land ukrainernes marsj fra Stortinget til den russiske ambassaden, eller «svinehuset», som en kalte det, for å se øyeblikket når de ble forent med gruppen av russiske demonstranter som ventet på dem.

– Så du det!?, utroper ukraineren Maks Nechyporuk.

En hvit bil har nettopp kjørt forbi toget som er på vei oppover Henrik Ibsens gate ved siden av Slottet. Nummerskiltet på bilen er det samme som diplomater bruker i Norge.

– De som satte inne i bilen pekte på meg og lo, sier Nechyporuk.

Ukraineren går bakerst i toget med en megafon som han bruker til å forsterke kampropene som først ytres fremst i toget. Med hundre personer foran seg, byr det på problemer.

«Stopp våpen, redd barna!», roper han, men det låt ikke riktig.

«Send våpen, redd barna!», var det.

– Jeg hører ingenting jeg, konkluderer han.

[ Norsk-russisk ektepar: – 12.juni er en skammens dag ]

Brettet ut to flagg

Russerne som allerede står foran ambassaden, hører heller ingenting. Enda. Så kommer de ukrainske ropene nærmere. Ropene tar nærmest karakteren til et mantra.

«Russiske soldater torturerer sivile».

«Russiske soldater terroriserer sivile!».

«RUSSISKE SOLDATER TERRORISERER SIVILE!»

Det ukrainske toget blir møtt med applaus fra russerne som er til stede. Men russerne holder rekkene, og det hele ser ut som to kompanier som møtes. Kun en russer tar et steg frem, Romanova.

Hun roper på russisk: «I dag er ikke kun en dag for å demonstrere mot krigen. Det er også Russlands nasjonaldag. Ikke glem det.».

I hånden holder hun hjørnet på et langt flagg, det såkalte nye russiske flagget, og med et steg frem har hun begynt prosessen av å brette det ut. De andre som holder det, følger hennes eksempel og tar et steg fram. Foran den russiske ambassaden åpenbarer det seg nå to flagg side om side: Det ukrainske og det russiske.

[ Historisk ukrainsk kloster opp i flammer ]

– Hvilken hymne skal jeg synge?

Under selve demonstrasjonen foran ambassaden blir det raskt tydelig at det er ukrainerne som er mest aktive. Siden krigens utbrudd, har de demonstrert ofte foran den russiske ambassaden, og kampropene har etter hvert blitt godt innøvde. Russerne blir med på kampropene de kjenner og forsøker å slenge seg på nye, men når ukrainerne begynner å synge, stopper det opp.

– Jeg vet ikke hvilken hymne jeg kan synge, sier Romanova til Vårt Land.

Den russiske damen, som nylig kom til Norge for å besøke sin søster, føler at den russiske nasjonalsangen og det russiske flagget har blitt kapret av regimet.

– Min hymne har surnet, forklarer hun med et slitt smil.

– Hvorfor ropte du at vi må huske at det er Russlands nasjonaldag i stad?

– Vi må huske. Nå er Russland blitt et møkkaland, men vi må bli et normalt land igjen.

---

Russerne som demonstrerer

• I tillegg til demonstrasjonen i Oslo, var det varslet lignende demonstrasjoner i Bergen, Ålesund og Kirkenes. Totalt var det varslet demonstrasjoner i 65 byer i 32 land.
• De russiske organisasjonene som arrangerer demonstrasjonene hadde tre hovedkrav:
• Krav om at russiske myndigheter skal umiddelbart stanse krigen i Ukraina.
• Krav om at forfølgelsen av russisk opposisjon og antikrigsaktivister skal stoppes.
• På norske demonstrasjoner ble det i tillegg rettet søkelyset mot personlige historier fra russere som straffes for sine protester mot krigen.
• Kilde: NTB

---

Redd for å demonstrere

– Kan du dra tilbake igjen?

– Etter denne demonstrasjonen, så vet jeg sannelig ikke, sier Romanova.

Hun forklarer at hun, i likhet med andre russere, er redd for å demonstrere i Russland.

– Her er jeg ikke redd, men hvis jeg hadde demonstrert i Russland, hadde politiet arrestert meg innen fem minutter. I tillegg, så ville jeg blitt utstøtt i lokalsamfunnet, hvor det er mange som støtter krigen.

– Har du mistet mange venner på grunn av dine meninger?

– Ja. De er slaver av propagandaen de får servert på TV.

Plutselig hører hun et kamprop fra ukrainerne som er umulig for verken russere eller nordmenn å misforstå. Hun reiser seg opp og synger med.

«Putin terrorista.».

«Putin terrorista!».

«PUTIN TERRORISTA!».

[ Kira Jarmysj: – Jeg slåss hele tiden mot Putin ]

På nasjonaldagen kler de seg i svart

Ropene om at Putin er en terrorist forplanter seg til de de bakre rekkene. Der står det flere russiske kvinner i svart.

– Det symboliser sorg. For ofrene, for soldatene, forklarer Evgeniya Khoroltseva.

Med sorte farger og manglende jubel, mener kvinnene at de danner en viktig kontrast til de mange russere som feirer nasjonaldagen i Russland ved å støtte krigen.

De holder også opp skilt med teksten «Feminist Anti-War Resistance» for å få oppmerksomhet rundt kvinner som blir voldtatt i krig.

Til tross for deres motstand mot det russiske regimet, er de ikke uten stolthet for Russland. Tvert imot. Det synes når en av dem veiver det hvite og blå flagget.

– Dette er flagget til det frie Russland!, roper Eudokiia Potolitsyna.