Folkehjelpa til Ukraina for å rydde miner

– Da vi var i Ukraina for fire uker siden, møtte jeg en gammel venn. Han hadde aldri sett noe lignende i karrieren sin, sier Per Håkon Breivik til Vårt Land, for å beskrive omfanget av miner i Ukraina.

Han er leder for avdelingen mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp. I mai var Breivik i Kyiv for å etablere organisasjonens kontor i landet.

Akkurat hvor mange miner som er lagt ut i Ukraina, og hvor de ligger, er usikkert. Men tallet Breivik viser til, er høyt – og kommer fra ukrainske myndigheter:

Områdene som kan være minelagt er på totalt 300.000 kvadratkilometer. Til sammenligning er Norges samlede areal på 385.207 kvadratkilometer.

Kartleggingen er gjort ved å overvåke områdene der russiske styrker har vært og der de står nå.

[ Sender Mariupol-overlevende til Kola ]

Global effekt

Organisasjoner som rydder miner deler konsekvensene av minebruken i tre nivåer. Lokal, nasjonal og global.

Minene i Ukraina har potensiale til å få en global effekt, forklarer Per Håkon Breivik. Han frykter nemlig for matsikkerheten i verden.

For: I Ukraina er det brukt miner i landets viktige landbruksområder - og Ukraina er storeksportør av hvete.

Når Norsk Folkehjelp snart starter mineryddingen, skal de bruke minehunder. Disse har stor rekkevidde.

– Vi bruker minehunder for å dekke store landområder på kort tid. Det er viktig for å sikre matvareproduksjon igjen.

Men kartleggingen tar tid. Breivik tror 2023 blir året hvor mineryddingen kommer skikkelig i gang.

– Da kommer vi forhåpentligvis til å ha operasjoner sammen med andre internasjonale, humanitære organisasjoner.

Per Håkon Breivik understreker at i Ukraina vil minene også ha en nasjonal og lokal effekt.

– Minene utgjør en kontinuerlig trussel for sivilbefolkningen, både for de som bor der, og for de som vender hjem fra flukt.

---

Landminer

• Miner ble forbudt etter FN ratifiserte minekonvensjonen i 1999.
• Per nå er 164 land ratifisert avtalen, Russland er ikke blant dem.
• Etter 1999 har over 55 millioner miner blitt destruert av medlemsland. Ukraina var landet som hadde flest miner igjen (3.3 millioner)
• I 2019 ble 2170 mennesker drept av landminer, 43 prosent av dem var barn.
• Over 80 prosent av ofrene der status var kjent var sivile.
• I tidsrommet 1999 til 2019 ble over 130 000 mennesker skadd eller drept av landminer.

Kilder: FN og Landmine and Cluster Munition Monitor

---

[ Leter etter savnede i Ukraina ]

Blir i bakken

Selv i land der krigen sluttet for mange år siden, skaper miner store problemer.

I Bosnia-Hercegovina ble det lagt ut landminer over store deler av landet da krigen raste i årene 1992-1995. Mange ble liggende i bakken.

Siden 1992 har over 6.000 mennesker mistet livet på grunne av miner og andre udetonerte eksplosiver. Av disse har 1.500 dødd i årene etter krigens slutt, ifølge tall fra Cluster Munition Monitor.

Minerydderne i Bosnia-Hercegovina har fremdeles ikke oversikt over alle minene som de krigførende partene la ut.

[ Derfor er krigen i Ukraina «selvmål» for Putin ]

10.000 døde

Syria er et annet land som hjemsøkes av minedød. Mellom 1999 og 2019 mistet i underkant av 10.000 mennesker livet. I 2020 døde 932, storparten av disse var sivile.

I mai ble det kjent at Colombia ønsker å bistå Ukraina med minerydding. Konfliktene i landet førte til en massiv spredning av miner og andre eksplosiver.

Dette har gitt landet god erfaring med minerydding. Colombia har nå sendt ned 11 militære ingeniører for å lære opp ukrainske soldater i minerydding.

[ – Ein hund frå Ukraina har betre vern enn krigsflyktningar frå Sri Lanka ]

Ikke farlig arbeid

Per Håkon Breivik sier minerydding ikke er så farlig som det kan høres ut. Norsk Folkehjelp har drevet med minerydding internasjonalt i 40 år, og har derfor sterk kunnskap om hvordan dette skal gjøres uten at det koster mineryddere livet.

– Vi har sikre prosesser, ekspertise og utstyr som skal til for at dette ikke er farlig for oss.

Forpliktet til å hjelpe

Per Håkon Breivik forklarer at Norsk Folkehjelp siden krigsutbruddet i februar har følt seg forplikta til å hjelpe til, men at de ikke kunne starte mens krigen var intensiv.

– I det de russiske styrkene ga opp å ta Kyiv, og flytta krigshandlingene til sør og øst i Ukraina, ble det en ny situasjon. De forlot store områder med miner og udetonerte eksplosiver. Dermed fikk humanitære organisasjoner tilgang.

[ – Det er en del historiske absurditeter her ]