Biden fortsetter amerikansk tradisjon: Motstander av diktatur i noen tilfeller

– Vi mener bare ikke at diktatorer burde inviteres. Presidenten står ved det prinsippet, sa Det hvite hus’ pressesekretær Karine Jean-Pierre i forkant av Amerika-toppmøtet i Los Angeles, som begynte torsdag.

Det var forklaringen for hvorfor tre ledere ikke fikk noen invitasjon til møtet. Cuba, Nicaragua og Venezuela styres alle av venstreradikale ledere. Cuba har ettpartistat og slår hardt ned på all opposisjon, Nicaragua og Venezuela har rast nedover demokratiindeksene i mange år. USA fremmer ekskluderingen som et forsøk på å forsvare demokratiet. Prisen var blant annet fraværet av Mexicos president Andres Manuel Lopez Obrador – som boikotter møtet i protest.

Prinsippet Jean-Pierre snakker om anklages imidlertid for ikke å gjelde likt for alle.

Lovet å behandle Saudi-Arabia som pariastat

På den andre siden av verden forbereder Biden seg på et besøk til Saudi-Arabia for å møte kronprins Mohammed bin Salman, som i praksis styrer det oljerike landet. Prinsen, som oftest bare kalles MBS, styrer et land der det ikke avholdes valg og der kvinner har så få rettigheter at de først nylig fikk lov til å kjøre bil. Landet bryter også en rekke andre normer som Vesten regner som grunnleggende.

Amerikansk etterretning mener MBS var arkitekten bak det bestialske drapet på, og parteringen av den opposisjonelle journalisten Jamal Khashoggi i 2018. Khashoggi var både bosatt i USA og fast bidragsyter til Washington Post.

Drapet har forsuret USAs forhold til Saudi-Arabia i flere år, og under presidentvalgkampen i 2020 lovet Biden at han skulle behandle landet som en pariastat. Nå skal han møte med den angivelige bakmannen.

Ikke nytt

– Om Biden kommer fram til at det er i USAs interesse å gå i møte med en utenlandsk leder, og et slikt møte kan gi resultater, så gjør han det, forklarte Jean-Pierre.

Hun la til at Saudi-Arabia har vært en strategisk partner for USA i nesten 80 år.

De blandede signalene skaper oppstyr, særlig med tanke på at Biden ofte argumenterer for at hans presidentperiode er et vendepunktet i den globale kampen mellom demokratiene og det stadig voksende antallet autoritære stater. Nytt er det imidlertid ikke.

– Vår drittsekk

I 1939 uttalte angivelig USAs daværende president Franklin D. Roosevelt at Nicaraguas diktator Anastasio Somoza «kanskje er en drittsekk, men han er vår drittsekk.»

Ulike versjoner av anekdoten tilskriver kommentaren til ulike amerikanske presidenter og ulike diktatorer. Poenget er imidlertid det samme alltid: USA holder seg gjerne for nesa med en hånd mens man tar usmakelige allierte i hånden med den andre. USAs støtte til høyreorienterte diktatorer – både militære og sivile – i Latin-Amerika under Den kalde krigen var notorisk.

Mens mesteparten av Europa frøs ut Spania under Francisco Franco fikk den antikommunistiske diktatoren etter hvert et svært omfattende samarbeid med USA, og landet nølte også lenge med å slutte seg til boikotten av apartheidstaten Sør-Afrika.

– Yndlingsdiktatoren min

I Asia bekjempet man kommunisme i Kina, Nord-Korea og Nord-Vietnam ved å støtte opp om autoritære regimer i Taiwan, Sør-Korea og Sør-Vietnam. Tidligere i måneden valgte Biden å ekskludere militærdiktaturet Myanmar fra et toppmøte i ASEAN, men hadde ingen kvaler med å snakke med Kambodsjas og Vietnams ledere.

Bidens forgjenger Donald Trump gikk hardt ut mot Kina, men var også åpen for å samarbeide med Vladimir Putin i Russland. Hans første utenlandstur som president gikk blant annet til Saudi-Arabia, og også andre diktatorer i Midtøsten fikk en god tone med Trump.

– Hvor er yndlingsdiktatoren min, ropte en smørblid Trump i 2019, mens han ventet på Egypts president, kuppmakeren Abdel Fattah al-Sisi.

Kynisk egeninteresse

For statsvitenskapsforskeren Robert Guttman ved Johns Hopkins University er grunnen for den konsekvent inkonsekvente holdningen svært enkel: kynisk egeninteresse.

I Bidens tilfelle handler det blant annet om mellomvalget i november. Demokratene ligger an til store tap, som gjør at Biden desperat prøver å senke bensinprisene – som betyr at han må snakke med Saudi-Arabia. Han har heller ikke plass til å åpne for Cuba, dersom han skal vinne over latinamerikanske velgere i presidentvalget i 2024 – særlig i den største vippestaten, Florida.

Guttman sier USA prøver å støtte opp om demokratiet – noe som særlig illustreres for tiden av den store støtten til Ukraina i krigen mot Russland. Det finnes imidlertid unntak.

– Vi snakker om store idealer, men vi er mer pragmatiske i virkeligheten. Vi trenger olje, og vi støtter opp om folk som trenger olje. Vi bøyer på våre idealer for naturressursene vi trenger, og det gjelder særlig sterkt i en valgkamp, sier forskeren.