FN-topp: Krigen i Ukraina skaper sjokkriser i afrikanske land

– Vi bor i en global landsby. Når et hus brenner må vi sette på sprinkler overalt, hvis ikke sprer brannen seg. Verden kan ikke forlate et brennende hus, sier Ahunna Eziakonwa. Hun er assisterende generalsekretær for FNs utviklingsprogram (UNDP) og leder UNDPs Afrika-byrå.

Eziakonwa viser til at konsekvensene av klimaendringene, pandemi, terrorisme og krigen i Ukraina blir verre hvis ikke verden klarer å stå sammen om utfordringene.

– Vi må se forbi bistand og avhengighet på det afrikanske kontinentet. Pandemien har vært en vekker. Afrika fikk ikke tilgang til det globale markedet og var sist i vaksinekøen. Afrikanske land overlevde på grunn av panafrikansk solidaritet, legger hun til.

Slik påvirkes Afrika

Eziakonwa ble født i byen Owerri som ligger i den sørøstlige delen av Nigeria. Hun vokste opp under Biafrakrigen, også kjent som den nigerianske borgerkrigen, som varte fra 1967 til 1970. Mellom 500.000 og to millioner mennesker døde av sult under krigen.

Eziakonwa forteller at hele familien hennes ble internt fordrevet. Hun tror oppveksten kan ha vært med å forme valget om å jobbe i FN.

Som leder for UNDPs Afrika-byrå ser Eziakonwa hvordan krigen i Ukraina påvirker utviklingen i afrikanske land:

• Redusert mattilgang øker sulten, mangel på særlig hvete.
• De fleste afrikanske land er avhengige av import for å sikre energi, og nå stiger oljeprisen.
• Sosial uro øker som følge av økte priser på energi og mat.
• Kan føre til en gjeldskrise.
• Mange afrikanske land er avhengige av eksterne investeringer og bistand

[ Da sultedøden kom inn i stuene våre ]

Dobbel krise i Afrika

Ukraina-krigen er én krise. Covid en annen. Afrika sliter fortsatt med betydelige, negative konsekvenser av koronapandemien. Den har blant annet drevet ytterligere 40 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom.

I enkelte afrikanske land blir over 80 prosent av hveten importert fra Ukraina og Russland. Hveteprisene er ikke langt fra nivåene under forrige matkrise i 2007-2008, som førte til massive protester i mange utviklingsland. Dette var ifølge Reuters en av årsakene til den arabiske våren.

– Disse landene er direkte påvirket av den høye inflasjonen som krigen medfører. Hvete er en del av levebrødet til mange husholdninger. Situasjonen kan føre til sosial uro, voldelige opptøyer og mer fattigdom. Land som har valg i år, er spesielt utsatt. Valg fører ofte til mer bekymringer og spenninger, sier Eziakonwa.

Angola og Somaliland er de blant landene som holder presidentvalg i 2022.

Økonomisk uavhengighet

Eziakonwa mener verden må fokusere mer konkret på Afrika. Hun er opptatt av at Afrika ikke kan være avhengig av land utenfor kontinentet for å få nødvendig mat og medisiner. Hun håper det kommer strukturelle endringer som fremmer afrikansk produktivitet og nyskapning. Dette vil skape flere arbeidsplasser og gjøre kontinentet mer motstandsdyktige mot fremtidige kriser.

Hun forteller at pandemien førte til afrikansk solidaritet og innovasjon, særlig innen utdanning og produksjon av personlig beskyttelsesutstyr. Blant annet begynte ølprodusenter å lage Antibac og flere selskaper begynte å produsere vanndispenser uten knapper.

Norges rolle

– Norge ligger helt på topp på pressefrihet, demokrati og ytringsfrihet indekser. Hvilke forpliktelser fører det med seg?

– Pandemien har vist oss hvor store ulikheter det er i verden. Land som Norge må presse på for mer inkludering og global solidaritet, sier Eziakonwa, som mener rike land må gjøre en større innsats for å styrke afrikansk utvikling, økonomi og selvstendighet.

Norge bidrar blant annet til den globale innkjøpsordningen Covax, som er et vaksine-samarbeid hvor rike land hjelper til med å finansiere vaksiner til fattige land. Målet er å vaksinere minst 20 prosent av befolkningen, men er bare kommet halvveis.

– Hva er ditt syn på Covax?

– Covax var et godt steg i riktig retning, men selv 20 prosent er en liten prosentandel av det faktiske behovet i fattige land. Dette skapet et stort gap, som verden ikke har råd til i håndteringen av en pandemi, sier Eziakonwa.

– Tror du det vil være en mer rettferdig fordeling av vaksine hvis det kommer en ny pandemi?

– Jeg ble sjokkert over vaksine-nasjonalismen og den manglende solidariteten. Vi vet at ingen er trygge før vi har oppnådd global immunitet. Vi har sett at nye mutasjoner oppstår når en del av verden ikke er vaksinert. Forhåpentligvis har verden lært av dette, sier hun.

[ Ett år med Covax: Én av ti i fattige land har fått vaksine ]