Nyheter

Ekspert: – Vi vet for lite om hva slags propaganda vi utsettes for

INFORMASJONSKRIG: Sverige har over 40 regjeringsansatte som jobber med å bekjempe falske nyheter. Eskil Grendahl Sivertsen i Forsvarets forskningsinstitutt mener Norge må ta tilsvarende grep.

– Vi vet for lite om hvilke former for propaganda, falske nyheter og manipulasjon nordmenn blir utsatt for på nett og på sosiale medier. Det er et problem, fordi det gjør oss sårbare, sier Sivertsen, spesialrådgiver i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– I Norge har vi ingen aktører som metodisk og løpende kartlegger og analyserer informasjonspåvirkning på tvers av sektorer, legger han til.

Ifølge justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) har regjeringen iverksatt en rekke initiativer, møteplasser og pågående prosesser for å bekjempe falske nyheter og desinformasjon.

– Spredning av falske nyheter og desinformasjon er en utfordring som krever bred involvering fra hele samfunnet. Regjeringen er bevisst på det, sa hun på Stortinget fredag. Justisdepartementet jobber sammen med Forsvarsdepartementet og andre departementer om dette, understrekte Mehl.

Sverige: Bruker erfaringer fra den kalde krigen

Desinformasjon, som er bevisst spredning av feilaktig eller villedende informasjon, er ikke nytt. Men den teknologiske utviklingen som har skjedd det siste tiåret, har bidratt til at informasjon spres raskere og dypere. Derfor blir det ofte brukt som et virkemiddel i psykologisk krigføring.

De som sprer desinformasjon ønsker, blant annet, å øke polarisering, spre visse holdninger, svekke befolkningens tillit til myndigheter og institusjoner, og skape tvil om hva som er sant.

Sverige gjør noe med dette. I januar etablerte landet regjeringsorganet «Myndigheten för psykologiskt forsvar» (MPF). Den er under justisdepartementet, og bygger på tiltak mot psykologisk krigføring fra den kalde krigen.

Den skal «lede arbeidet med å koordinere og utvikle myndighetenes og andre aktørers virksomhet innenfor Sveriges psykologiske forsvar» og «styrke befolkningens motstandskraft». Gruppa har omtrent 40 ansatte, og skal øke med 15 til 20 i løpet av året.

Henrik Landerholm.

---

Sverige: MPF – røtter tilbake til 1954

  • 1954: Beredskapsutvalget for psykologisk forsvar ble etablert og eksisterte til 1985.
  • 1985: Styret for psykologisk forsvar ble opprettet og eksisterte til 2009.
  • 2009: Den svenske civilberedskapsmyndigheten (MSB) ble dannet. Da ble Styret for psykologisk forsvar en avdeling ved MSB, som da var underlagt Forsvarsdepartementet.
  • 2014: Regjeringen vedtok at MSB skulle være underlagt justisdepartementet.
  • 2022: MPF ble opprettet, og fortsatte virksomheten under justisdepartementet

Kilde: MPF

---

Frankrike har også etablert et byrå for å bekjempe utenlandsk desinformasjon og falske nyheter.

Ser til nabolandet

Sivertsen mener vi bør se til Sverige og etablere en tilsvarende funksjon tilpasset norske forhold.

– Norge bør etablere en sentralt plassert funksjon med dedikert ansvar for å kartlegge og analysere påvirkning mot Norge, norske innbyggere og interesser på tvers av sektorer, og gi råd til både offentlige og private virksomheter om hvordan de bør forebygge og håndtere påvirkningsoperasjoner mot sine virksomheter, understreker han.

– De fleste land det er naturlig for oss å sammenligne oss med, har etablert slike funksjoner, forteller Sivertsen videre.

Eskil Grendahl Sivertsen, direktør for myndighets- og samfunnskontakt ved FFI

– Hva er årsaken til at Norge ikke har etablert en sånn funksjon?

– Min erfaring er at påvirkningstrusselen begynner å bli forstått, men jeg tror det er varierende hvor akutt og alvorlig den oppleves. Så vidt vi vet, har Norge i mindre grad vært et direkte mål for større påvirkningsoperasjoner, og derfor ennå ikke kjent det på kroppen, sier Sivertsen.

– I Norge har de fleste også høy tillit til hverandre, myndighetene og mediene. Dette er en stor styrke i vårt demokrati. Jeg tror imidlertid det er viktig at vi tar innover oss at denne tilliten ikke er en naturlov, men noe som må forvaltes, beskyttes og forsvares av oss alle, legger han til.

Vårt Land har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet angående kritikken til Sivertsen, men justisministeren har ikke hatt anledning til å svare.

Vi vet for lite om hvilke former for propaganda, falske nyheter og manipulasjon nordmenn blir utsatt for

—  Eskil Grendahl Sivertsen i FFI

Vil ikke opprette et nytt organ

Også Mahmoud Farahmand (Høyre) mener det er kritisk at man finner ut hvor stor trusselen er her i landet. Han mener imidlertid at Norge ikke trenger å etablere et nytt organ som i Sverige.

– Vi har nok direktorater. Det som er viktig er å finne ut hvem som skal ha ansvar for utenlandsk desinformasjon og falske nyheter. Det trengs derfor en gjennomgang av de ulike etatenes mandater, organisering og ressurser, sier han.

Oslo  20170914.
Innledning om klagene. Mahmoud Farahmand i LIM i møte i Kringkastingsrådet torsdag morgen. Hovedsaken er de ca 6000 henvendelsene til programmet "Faten tar valget"
Foto: Gorm Kallestad / NTB

I mars sendte Høyre et forslag til regjeringen hvor partiet ber om en utredning av hvordan offentlige myndigheter bedre kan samhandle på tvers av samfunnssektorer for å møte trusselen mot utenlandsk desinformasjon. Høyre ber også regjeringen iverksette et systematisk og nasjonalt arbeid rettet mot dette.

– Det er ingen tvil om at flere nasjoner jobber aktivt med å påvirke Norge og våre allierte. Vi må finne ut hvor utsatt Norge er. Her har regjeringen ikke vært på ballen, mener Farahmand.

– Hvorfor gjorde ikke Solberg-regjeringen mer for å møte trusselen?

– Pandemien må nok anses som en av de største utfordringene for den forrige regjering. Den var omfattende og krevede store oppmerksomhet fra hele samfunnet, mener han.

– Problemet er også blitt større i kjølevann av krigen i Ukraina, legger Farahmand til.

Falske nyheter: – Integrert del av den russiske krigføringen

Også Sivertsen peker på at den nåværende verdenssituasjonen viser at manipulering av sannheten er et viktig verktøy for autoritære stater.

– Propaganda og falske nyheter er en integrert del av den russiske krigføringen. Den endrer seg avhengig av hva situasjonen er og hva myndighetene vil oppnå, forteller han.

Russland bruker blant annet falsk informasjon til å rettferdiggjøre innovasjonen av Ukraina. Denne informasjon spres både nasjonalt og internasjonalt

FILE - This combination of images shows logos for companies from left, Twitter, YouTube and Facebook. Russia's invasion of Ukraine is forcing big tech companies to decide how to handle state-controlled media outlets that spread propaganda and misinformation on behalf of the invaders. (AP Photo/File)

I Norge sier en av tre at de har sett falsk informasjon eller nyheter om krigen i Ukraina. Dette viser en undersøkelse fra Medietilsynet. De sosiale medieplattformene TikTok, Twitter og Facebook er trukket frem som noen av de fremste kildene til desinformasjonen.

Studie fra MIT viser at falske nyheter sprer seg raskere enn sanne historier på sosiale medier. Det tar også en sanne historier omtrent seks ganger så lang tid å nå 1500 mennesker som det gjør for falske historier å nå samme antall mennesker. Årsaken er trolig at falske nyheter oppleves som nye, samt overrasker. Det skal være mer sannsynlig at folk deler denne type informasjon.

---

Slik faktasjekker du informasjon:

  • Hvor kommer informasjonen fra?: Vurder om kilden er troverdig, finn kilder selv, vær forsiktig hvis noe skurrer.
  • Er det noe som mangler?: Les hele historien – ikke bare overskriften, bilder og videoer kan være forfalsket, sjekk hva andre sier, husk at informasjon kan raskt bli utdatert.
  • Hvilke følelser vekker informasjonen hos deg?: Produsenter av falske nyheter prøver å manipulere følelsene dine.

Kilde: Faktisk.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Lea Kvadsheim

Lea Heljesdatter Kvadsheim

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter