Nyheter

Flyktninghjelpen minner om verdens glemte fluktkriser

KRISER: Verdens øyne er nå rettet mot Ukraina og masseflukten derfra, mens en rekke andre kriser får liten oppmerksomhet, og ofrene for dem må se langt etter hjelp.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Flyktninghjelpen har i en fersk rapport rangert verdens ti mest glemte fluktkriser og konstaterer at samtlige i fjor for første gang var i Afrika. Kongo topper lista, etterfulgt av Burkina Faso, Kamerun, Sør-Sudan, Tsjad, Mali, Sudan, Nigeria, Burundi og Etiopia.

Listen bygger på tre kriterier: Manglende pengebidrag til nødhjelp, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på politiske og diplomatiske initiativ internasjonalt.

Landene har ikke bare mange flyktninger, men også millioner som sulter, og situasjonen er i år blitt ytterligere forverret som følge av kraftig økning i prisen på matvarer og drivstoff på grunn av krigen i Ukraina.

De fleste av landene på Flyktninghjelpens liste fikk i fjor dekket under halvparten av nødhjelpsbehovet, mens nødhjelpsappellen for Ukraina til sammenligning ble fullfinansiert i løpet av få dager i mars i år.

– Krigen i Ukraina har vist det enorme gapet mellom det som er mulig når det internasjonale samfunnet samler seg bak en krise, og den daglige virkeligheten for millioner av mennesker som lider i stillhet på det afrikanske kontinentet, konstaterer generalsekretær Jan Egeland.

Kongo

27 millioner mennesker i Kongo, hver tredje innbygger og flere enn noensinne, går nå sultne, konstaterer Flyktninghjelpen.

Ved årsskiftet var det 5,5 millioner internt fordrevne i landet, og ytterligere 1 million hadde søkt tilflukt i andre land.

Av de drøyt 40 krisene Flyktninghjelpen har analysert, fikk Kongo minst medieomtale målt i forhold til hvor mange som er på flukt, og bare 44 prosent av nødhjelpsbehovet ble i fjor dekket.

– Kongo har blitt et lærebokeksempel på neglisjering. Det er en av de verste humanitære krisene i dette århundret, men makthavere i og utenfor Afrika som kan skape endringer, fortsetter å lukke øynene for de brutale og målrettede angrepene på sivile, sier Egeland.

Burkina Faso

I Burkina Faso er nærmere 2 millioner mennesker på flukt, og 3,4 millioner trues av sult. Også denne krisen er i stor grad glemt, og under halvparten av hjelpebehovet ble i fjor dekket.

Bare 10 prosent av det FN ba om til skolesektoren i landet, ble dekket inn, til tross for at flere enn to av tre som er på flukt der, er barn.

I januar i år opplevde Burkina Faso et militærkupp, og kombinert med verdens sterke fokus på Ukraina vil det trolig komme enda mindre nødhjelp utenfra i år.

Kamerun

I Kamerun er 4,4 millioner mennesker avhengige av nødhjelp, men krisen får liten eller ingen internasjonal oppmerksomhet.

Litt over halvparten av nødhjelpsbehovet ble finansiert i fjor, og lite tyder på at andelen vil stige i år.

Kamerun har ligget på Flyktninghjelpens topp-tre-liste over glemte flyktningkriser de siste fire årene og har nå rundt 1 million internt fordrevne. Rett før årsskiftet flyktet også nærmere 40.000 til nabolandet Tsjad.

Sør-Sudan

I Sør-Sudan var 4,3 millioner mennesker på flukt ved årsskiftet, og matvaresikkerheten var ifølge FN verre enn noensinne siden uavhengigheten i 2011.

Flom har siden forverret situasjonen ytterligere, og det anslås nå at over 8 millioner mennesker sulter eller lever på randen av sult.

FN fikk inn litt i underkant av 70 prosent av det de ba om for å dekke nødhjelpsbehovene i Sør-Sudan i fjor.

Tsjad

I Tsjad ble sønnen til president Idriss Déby, general Mahamat Idriss Déby Itno, utropt til leder for en militærjunta da faren i april i fjor angivelig ble drept i kamp mot opprørere.

Hver tredje innbygger i landet, rundt 5,5 millioner mennesker, er avhengig av nødhjelp for å overleve, og situasjonen er særlig kritisk for rundt 1 million internt fordrevne. Bare 35 prosent av nødhjelpsbehovene ble i fjor dekket.

Mali

Mali opplevde også et militærkupp. Oberst Assimi Goïta, som også ledet et kupp i 2020, grep makten i mai i fjor og har siden utropt seg selv til president.

Landet opplever nå den verste matmangelen siden 2012, og det anslås at rundt 7,5 millioner mennesker trenger nødhjelp og at 1,2 millioner alt sulter. Angrep fra militante grupper har drevet 350.000 mennesker på flukt i eget land, men bare 40 prosent av nødhjelpsbehovet ble i fjor dekket.

Sudan

Sudan er ikke ukjent med sult, men i fjor opplevde 10 millioner mennesker, flere enn noensinne, akutt matvaresikkerhet. Ytterligere 4,3 millioner trengte nødhjelp.

Sudan har også tatt imot flere flyktninger enn de fleste andre land i Afrika, men flyktningene der får liten hjelp. Over en halv million mennesker ble også drevet på flukt i Darfur-regionen i Sudan i året som gikk, men bare 37 prosent av FNs nødhjelpsappell ble dekket.

Nigeria

I Nigeria hadde nærmere 13 millioner mennesker behov for humanitærhjelp i året som gikk. Den væpnede konflikten nordøst i landet, der ytterliggående islamister kjemper for selvstyre, gjorde imidlertid at over 1 millioner mennesker var utenfor hjelpeorganisasjonenes rekkevidde.

Myndighetene stengte også flere leirer for internflyktninger, noe som kastet minst 66.000 mennesker ut i ny usikkerhet, ifølge Flyktninghjelpen.

Burundi

Det lille sentralafrikanske landet Burundi har vært å finne på Flyktninghjelpens liste de siste fem årene, men konflikten der får liten eller ingen internasjonal medieomtale eller annen oppmerksomhet.

Volden i landet fortsetter, og opposisjonelle forsvinner for aldri mer å dukke opp, og rundt 260.000 flyktninger fra Burundi lever nå i leirer i Kongo, Rwanda, Tanzania og Uganda. Bare 45 prosent av det anslåtte nødhjelpsbehovet i landet ble i fjor dekket.

Etiopia

Hele 29,7 millioner mennesker i Etiopia er nå avhengige av nødhjelp utenfra, flere enn i noe annet land i verden.

Landet opplevde i fjor en blodig krig i Tigray-regionen. Ingen vet med sikkerhet hvor mange som ble drept, men ifølge FN ble over 4 millioner mennesker drevet på flukt, noen over grensa til Sudan.

Etiopia opplever i likhet med nabolandene Somalia og Kenya den verste tørken på 40 år, de fire siste regntidene har sviktet, men utenlandske givere bidro i fjor med under halvparten av det som ifølge FN måtte til for å dekke behovene.

Svikter

– At verdens mest forsømte kriser alle er i Afrika, viser hvordan beslutningstakere, givere og mediene svikter mennesker rammet av konflikter og lidelser på dette kontinentet, sier Jan Egeland.

– Det er ikke bare urettferdig – denne skjevheten kommer også med en enorm kostnad. Liv som kunne vært reddet, går tapt. Konflikter får lov til å utvikle seg til langvarige kriser og ødelegge håpet om en bedre fremtid for generasjoner av mennesker, sier han.

– Vi kan ikke la FN, skolebarn i fattige land og kriserammede afrikanske familier bære kostnadene for flukt-krisen i Europa. Norge, som tjener tusen milliarder på økt oljepris, må ikke flytte penger fra verdens fattigste til mottak av ukrainske flyktninger i norske kommuner, sier Egeland.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter