Nyheter

Religiøse ledere redder regnskog

SAMARBEID: Etter et møte i Vatikanet, innså regnskogforkjemper Lars Løvold at det manglet religiøst engasjement for regnskog. Nå straffes ulovlig avskoging med fengsel i Colombia. Religiøse ledere spilte en viktig rolle for å få gjennom lovendringen.

23.05.22 Oslo, Norge. Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet. Fotografert ved Akershus festning ifb. med sak om samarbeid mellom ledere.

Det interreligiøse regnskogsinitiativet (IRI) ble startet i 2017, for å bringe «moralsk hastverk og trosbasert lederskap» inn kampen for å stanse avskoging av tropisk regnskog.

Nå kan initiativet vise til konkrete resultater i Colombia, ett av fem land hvor IRI opererer.

I det søramerikanske landet har de opprettet 36 lokallag i områdene med størst avskogingspress.

Da det var lokalvalg i landet, møtte IRI-gruppene alle de fremste kandidatene til guvernør og borgermester, og utfordret dem: «Vi vil at du skal ta vare på skogen. Hvordan kan du forplikte deg hvis du blir valgt?»

– Kandidatene var ute etter stemmer, så de forpliktet seg. Etterpå har IRI fulgt opp, og sett om de folkevalgte holder løftene fra valgkampen eller ikke, forteller Lars Løvold i Regnskogfondet, som sitter i sentralstyret til IRI.

Religiøse ledere har også hatt møter med kongressen og presidenten under arbeidet med Colombias nye nasjonale utviklingsplan.

– De fikk inn flere punkter om stans av avskogning. De har også bidratt til at ulovlig avskoging nå er definert som en forbrytelse som kan straffes med fengsel i Colombia, sier Løvold.

– Kan være avgjørende

Det er nytt at religiøse aktører organiserer seg i en bred bevegelse for å bevare regnskog på bakken der avskogingen skjer, ifølge Løvold.

– Det kan være helt avgjørende. Jeg tror religiøse kan redde regnskogen. Deres engasjement kan være den tungen på vektskåla som stanser avskogingen, sier han.

ERKLÆRING: Under Religions for Peace sin 10. Verdenskongress i 2019, ble Faith for Forests-erklæringen vedtatt av 900 religiøse ledere fra alle trosretninger. De kom fra 125 ulike land, og representerte over én milliard mennesker. Biskop emeritus Gunnar Stålsett og den brasilianske urfolkslederen Sônia Guajajara leste opp erklæringen.

Om avskogingen i tropene ikke stanser, blir konsekvensene dramatiske. Ny forskning viser at regnskogen Amazonas allerede er i ferd med å nå et vippepunkt der den mister evnen til å opprettholde seg selv.

Når det skjer, klarer ikke skogen lenger å produsere sitt eget regn. Regnskogen stykkes opp og blir tørrere, og vil gå over til å bli en savanne, som etter hvert kan utvikle seg til ørken.

Det vil få katastrofale konsekvenser for globale nedbørsmønstre, og ramme landbruket i store deler av Sør- og Nord-Amerika.

I tillegg vil tapet av skogen akselerere klimaendringene. Trærne og jordsmonnet i regnskogen lagrer enorme mengder karbon. Slippes det ut i atmosfæren i form av CO2, vil det føre til en raskere temperaturøkning.

Inspirert av paven

Lars Løvold var Regnskogfondets første ansatte i 1990, og leder fram til 2018. Likevel var det første i 2016 at han innså at det kunne være en god idé å samarbeide med religiøse ledere for å bevare regnskog.

– Vi har jobbet med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn, men vi har helt glemt at religion ofte er viktigere enn staten i de største regnskoglandene, sier miljøveteranen selvkritisk.

Det var pavens ord som ga ham ideen.

I 2016 var han på Vatikanets vitenskapsakademi for å få en presentasjon av Laudato Si’, et rundskriv fra paven til «enhver levende person på denne planeten».

23.05.22 Oslo, Norge. Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet. Fotografert ved Akershus festning ifb. med sak om samarbeid mellom ledere.

Laudato Si’ har undertittelen Om omsorgen for vårt felles hjem, og er et nødrop for kloden fra pave Frans. Teksten handler om klimaendringer, overforbruk, ødeleggelsen av naturen, og hvordan mennesket skal forholde seg til Skaperverket.

Løvold innså at det finnes et grunnlag for bevaring av natur i de fleste religioners skrifter og lære.

– I en religiøs sammenheng er de tropiske regnskogene det ypperste av Guds skaperverk. Det mest mangfoldige og overdådige finner man der. Den tropiske regnskogen er 70 til 120 millioner år gammel. Til sammenligning hadde vi ikke ett eneste tre i Norge for 10.000 år siden.

Han ble så inspirert av sitt møte med Laudato Si’ at han bestemte seg for å starte noe nytt.

Finansiert av Norge

Sammen med Simon Rye i Klima- og miljødepartementet startet Løvold IRI, etter innspill fra biskop emeritus Gunnar Stålsett.

IRI fikk utdelt i overkant av 50 millioner kroner over tre år fra Norges klima- og skogsatsing i 2017, for å starte nasjonale satsinger i de fem største regnskoglandene i verden: Brasil, Peru, Colombia, Indonesia og Kongo.

Nylig fikk de bevilget 60 millioner til.

Det interreligiøse regnskogsinitiativet ble lansert på Nobelsprissenteret i Oslo i juni 2017. Representanter fra en rekke ulike religioner deltok, det samme gjorde flere urfolkrepresentanter, og kong Harald var til stede.

I hvert av de fem landene er det opprettet nasjonale råd. Der sitter religiøse ledere fra ulike trossamfunn, urfolkrepresentanter, representanter fra miljøbevegelsen og klimaforskere.

IRI skal spre kunnskap om regnskogens verdi blant religiøse, så religiøse ledere med innflytelse kan dele budskapet med sine, og drive påvirkningsarbeid gjennom sine nettverk.

---

Det interreligiøse regnskogsinitiativet

  • Interfaith rainforest initiative (IRI) lansert i 2017, en internasjonale allianse mellom religioner.
  • Jobber for å bringe moralsk hastverk og trosbasert lederskap inn i den globale kampen for å stanse tropisk avskoging.
  • IRI har et sentralstyre og fem nasjonale råd i Peru, Colombia, Brasil, Indonesia og DR Kongo.
  • Arbeidet finansieres med midler fra Norges klima- og skogsatsing, IRI ønsker finansiering fra andre land, organisasjoner og stiftelser.
  • Er støttet av Regnskogfondet, Norges klima- og skogsatsing, FNs miljøprogram, Kirkenes verdensråd, Religions for peace, Greenfaith, Parliament of the world’s religions og Yale forum on religions and ecology.

---

Evangelikal miljøforkjemper

Carlos Vicente er nasjonal koordinator for IRI i Brasil, og er inspirert av IRIs arbeid i Colombia.

– Men forskjellen på våre land er enorm, både politisk og religiøst. Foreløpig er vi veldig få i IRI i Brasil. Viktige religiøse ledere her støtter president Bolsonaro. Vi jobber for å mobilisere flere, sier Vicente.

Carlos Vicente

De fleste religiøse ledere har lest og hørt om regnskogen Amazonas i mediene, men har aldri vært der selv.

– Derfor er vårt viktigste arbeid nå å gi viktige religiøse ledere en tilknytning til Amazonas og regnskogens betydning, gjennom kursing og besøk.

Vicente ble selv kristen for 20 år siden. Han har viet 30 år av livet til å jobbe med å bevare regnskogen. Og han er ingen hvem som helst.

Mellom 2004 og 2007 ble avskogingen i Brasil redusert med over 60 prosent, mye takket være tiltak fra daværende miljøminister Marina da Silvas politikk. Vicente var Silvas nære medarbeider i fem år.

– Min miljøaktivisme har gjort meg til en litt merkelig karakter i den evangelikale kirken. De skjønner ikke hvorfor jeg driver med dette. Og vennene mine i miljøbevegelsen skjønner ikke hvorfor jeg ble kristen, sier Vicente.

I en religiøs sammenheng er de tropiske regnskogene det ypperste av Guds skaperverk

—  Lars Løvold, Regnskogfondet

Vil påvirke presidentvalget

Nå ser han potensialet i å forene religion med miljøarbeid gjennom IRI.

– Religiøse ledere har stor innflytelse, og kan påvirke mange mennesker, både positivt og negativt.

I forkant av presidentvalget i Brasil i oktober, håper Vicente å få med så mange religiøse ledere som mulig på en kommunikasjonskampanje rettet mot menigheter landet rundt.

Den skal fremme kunnskap om klimaendringer og avskoging, behovet for å ta vare på skogen, og hva løsningen er, for å få folk til å stemme til regnskogens beste.

– Løsningen på avskogingen i Amazonas må komme fra nasjonale myndigheter. Hvis myndighetene ikke forplikter seg – slik vi ser med Bolsonaro – så kommer Amazonas til å bli ødelagt.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter