Nyheter

Russiske styrker rykker fram, Zelenskyj vil forhandle

Russiske styrker fortsetter frammarsjen i Øst-Ukraina, og president Volodymyr Zelenskyj sier at landet må innse realitetene og forhandle med Vladimir Putin.

Ifølge britisk etterretning rykker russiske styrker stadig nærmere de to byene Sievjerodonetsk og Lysytsjansk i Luhansk-regionen, som ligger strategisk til langs ruten mot administrasjonssenteret i Øst-Ukraina, Kramatorsk.

Ifølge ukrainske myndigheter har 90 prosent av de 130.000 innbyggerne i Sievjerodonetsk flyktet fra byen, der rundt 1.500 soldater og sivile skal være drept i kamphandlinger siden krigsutbruddet.

– Okkupantenes pågående offensiv i Donbas kan føre til at regionen blir tom for folk. Dette er åpenbar folkemordpolitikk, sa Zelenskyj i en tale sent torsdag.

Krigsfanger

Russiskstøttede separatister hevdet fredag å ha tatt kontroll over landsbyen Lyman på veien mellom Sievjerodonetsk og Kramatorsk, og en av de prorussiske separatistlederne hevder samtidig at det nå sitter rundt 8.000 ukrainske krigsfanger i Øst-Ukraina.

– Det er mange fanger. Det er selvsagt flest i Folkerepublikken Donetsk, men vi har også nok. Det totale antallet er nå rundt 8.000, sier Rodion Mirosjnik i utbryterrepublikken Luhansk til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Hver eneste dag blir det ifølge separatistlederen tatt «hundrevis» av nye krigsfanger i de to utbryterrepublikkene i Øst-Ukraina.

Må forhandle

Ukraina må nå innse realitetene og forhandle med Russlands president Vladimir Putin, sier Zelenskyj.

– Det er ting som må diskuteres med den russiske lederen. Jeg sier ikke at jeg eller våre folk er ivrige etter å snakke med ham, men vi må innse realitetene av det vi nå gjennomlever, sa den ukrainske presidenten i en videotale til en indonesisk tankesmie, omtalt av BBC og Sky News.

Fredssamtalene mellom Russland og Ukraina har ligget brakk lenge, og ifølge Zelenskyj virker det ikke som om ledelsen i Kreml har noe hastverk med å gjenoppta dem.

Ifølge Putins talsmann Dmitrij Peskov er det Ukrainas skyld at fredssamtalene stanset opp.

– Den ukrainske ledelsen kommer til stadighet med motstridende kunngjøringer. Det er derfor ikke mulig for oss å helt ut forstå hva den ukrainske siden ønsker, sier Peskov til Reuters.

Gamle stridsvogner

Selv om russiske styrker og russiskstøttede separatister er på frammarsj i Øst-Ukraina, lider de også store materielle tap, ifølge britisk etterretning.

Nå børster angivelig Russland støvet av over 50 år gamle stridsvogner som ble stuet bort på lager for mange år siden.

T-62 stridsvognene ble først tatt i bruk tidlig på 1960-tallet og var i mange år standardutrustning i det sovjetiske forsvaret. Ulike versjoner er fortsatt i bruk i mange land, men sist Russland benyttet dem var i utbryterrepublikken Sør-Ossetia i Georgia i 2008.

– T-62 vil ganske sikkert være særlig sårbare mot antitankvåpen, og deres nærvær på slagmarken synliggjør Russlands mangel på moderne og kampklart utstyr, heter det i den siste vurderingen fra det britiske forsvarsdepartementet.

Miner i Svartehavet

Russland har også lagt ut mellom 400 og 500 sjøminer fra sovjettiden i Svartehavet, noe som hindrer eksport av ukrainsk korn, ifølge en talsmann for det ukrainske forsvaret.

Flere av minene skal ha slitt seg under stormer og driver rundt uten kontroll, noe som gjør skipsfart i området svært farlig.

Ukrainas havner langs Svartehavet har vært blokkert siden Russland invaderte 24. februar, og minst 20 millioner tonn ligger nå på lager i påvente av å bli eksportert. FN advarer mot alvorlig matkrise i flere land dersom ikke eksporten gjenopptas.

Russland har tilbudt seg å åpne en skipskorridor for mateksport, men krever til gjengjeld lettelse i de vestlige sanksjonene mot landet. Dette er til nå avvist.

Folkemord

Over 30 uavhengige eksperter på folkerett og folkemord anklaget fredag i en felles uttalelse den russiske stat for brudd på flere artikler i FNs folkemordkonvensjon og slår fast at det foreligger en akutt risiko for folkemord i Ukraina.

Rapporten er utarbeidet av den amerikanske tankesmia New Lines Institute for Strategy and Policy og Raoul Wallenberg Centre for Human Rights i Canada.

– Det vi har sett hittil er at denne krigen i sin natur er folkemord når det gjelder språket som benyttes og måten den blir utført på, det er helt åpenbart, sier Azeem Ibrahim i New Lines Institute.

Land som har sluttet opp om FNs folkemordkonvensjon, har forpliktet seg til å gjøre alt for å forhindre folkemord, og juristene bak rapporten mener verdenssamfunnet nå må gripe inn.

– Vi har overhodet ikke mer tid, vi mener at det foreligger en svært alvorlig risiko for folkemord, sier Ibrahim.

Full krig

Ledelsen i Kreml har tidligere avvist anklager om krigsforbrytelser og folkemord og landets utenriksminister Sergej Lavrov hevdet fredag at vestlige har erklært «total krig» mot Russland og det russiske folk.

– Vesten har erklært krig mot oss, mot hele den russiske verden. Kulturen med å kansellere Russland og alt som er knyttet til vårt land, har nådd et absurd nivå, sa Lavrov fredag.

Den russiske utenriksministeren viste blant annet til at vestlige land nå boikotter russiske forfattere, komponister og andre kulturpersonligheter.

Vestlige land har innført strenge sanksjoner mot Russland, russiske selskap og personer med tilknytning til ledelsen i Kreml etter invasjonen av Ukraina 24. februar, men har ikke gått til krig mot russisk territorium, russiske styrker eller russiskkontrollert territorium i Ukraina.






Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter