Nyheter

Valgdistriktene skiller lag med fylkene for godt

15 fylker – 19 valgdistrikter. Det blir trolig fasiten når Stortinget har behandlet både oppsplitting av tre storfylker og forslag om endringer i valgsystemet.

De neste ukene skal Stortinget behandle både valgdistriktene og oppsplittingen av fylkene Viken, Troms og Finnmark samt Vestfold og Telemark. Dermed blir den borgerlige regjeringens regionreform, som endte med elleve fylker, delvis reversert.

– Om Stortinget fatter vedtak om deling før sommeren, ligger alt til rette for at de nye fylkene kan være klare fra 1. januar 2024, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Stortinget vil etter planen spikre det nye kartet med 15 fylker 10. juni.

– Godt innarbeidet

Samtidig har kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget behandlet en rekke grunnlovsforslag om endringer i valgsystemet. Resultatet blir i all hovedsak at alt blir som det har vært, utenom noen språklige endringer, får NTB opplyst av saksordfører Svein Harberg (H).

Blant forslagene som ikke får flertall, er SVs framstøt for å sikre at valgdistriktene ved stortingsvalg samsvarer med fylkesgrensene.

Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen vil heller beholde dagens valgkart. De 19 valgdistriktene er godt innarbeidet og vil «fortsatt være tjenlige for å sikre god deltakelse ved stortingsvalg», heter det i en merknad som støttes av Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt.

Dermed blir det fortsatt 19 valgdistrikt, og Svein Harberg skal – dersom han gjenvelges i 2025 – fortsatt representere Aust-Agder, selv om det ikke lenger er noe fylke som heter det.

Komitéflertallet følger flertallet i valglovutvalget, som leverte sine forslag i 2020. De påpekte at dagens inndeling har fungert fint.

Ingen endring i sperregrensen

Stortinget har også diskutert om de skal endre sperregrensen. Den bestemmer hvor stor oppslutning et parti må ha for å få inn utjevningsmandater på Stortinget. Ordningen skal sikre større samsvar mellom antall stemmer et parti får i valget og hvor mange representanter de får i nasjonalforsamlingen, enn det distriktsmandatene gir.

Valglovutvalget foreslo å senke grensen til 3 prosent for sikre en mer proporsjonal valgordning. Fremskrittspartiet foreslo på sin side å heve den til 5 prosent. Men flertallet i komiteen går inn for å beholde dagens grense, som er på 4 prosent.

Saken blir etter planen behandlet i Stortinget 1. juni.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter