Nyheter

Hetebølgene blir flere og verre – vanskelig å unngå dødsfall

HETE: Klimaendringene har ført til årets første hetebølge i Europa. Allerede i dag knyttes mer enn en tredjedel av verdens hetedødsfall til global oppvarming. I Norge må vi gå fra å være eksperter på kulde til å være eksperter på hete, mener Røde Kors.

A tourist rests while people walk during a sunny spring day, in Benidorm, south-east Spain, Saturday, May 21, 2022. A mass of hot, dry air carrying dust from North frica has pushed temperatures up to 15 degrees above average with the mercury topping 40 C (104 F) in parts of the country. (AP Photo/Alvaro Barrientos)

Varme luftstrømmer kommer inn fra Afrika. Til og med de mest ivrige turistene fra nord må søke tilflukt innendørs og i skyggen. Svetten siler.

For gradestokken viser mer enn 40 grader flere steder i Spania denne fredagen. I hele landet er det 10-15 grader varmere enn normalt for midten av mai.

Hetebølgen som traff Spania, Frankrike, Portugal og Tyskland tidligere denne måneden, viser nok en gang konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer.

Alle deler av verden får nå flere, lengre og kraftigere hetebølger enn tidligere. De kan ofte være dødelige.

Kan være dødelig

Når kroppen blir for varm, slår hjertet hardere og pusten går fortere. Kroppen krever mer oksygen for å få hjertet til å fungere. Får man ikke nok oksygen, kan man få hjerteinfarkt.

Er det så varmt at kroppen ikke klarer å avkjøle seg selv, kan man få heteslag.

Lungene kan også få skader når temperaturen stiger.

Kristin Aunan er forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning. Hun forsker på hvordan klimaendringer og luftforurensning påvirker helse, og snakket tirsdag om dette på et seminar i regi av Folkehelseinstituttet (FHI).

– Hetebølger som kommer tidlig på året, er ekstra skadelige. Det er grunn til å tro at når man får en kraftig hetebølge i mai, er det flere som ikke er forberedt på det, slik at sårbare grupper kan være mer utsatt, påpekte Aunan fra scenen.

Ti grader forskjell på asfalt og trær

Europa har en aldrende befolkning, som sliter med hjerte- og karsykdommer og kroniske sykdommer.

– De er mer utsatt for sykdom og død ved hetebølger, sier Aunan.

Eldre som bor i byer er særlig utsatt. Klimaforskere snakker om urbane varmeøyer. I områder der det finnes lite trær og mye asfalt og betong, blir det varmere enn i områder der det er mye grønt.

En studie fra Norsk institutt for naturforskning viser hvordan dette ser ut i praksis.

– På den varmeste dagen i Oslo under hetebølgen sommeren 2018, var det ti grader varmere midt i Majorstuakrysset enn det var i Frognerparken.

---

Råd under hetebølger:

  • Følg aktivt med på værmeldingen, også natt-temperaturene.
  • Drikk mye vann, selv hvis du ikke føler deg tørst.
  • Hold soveromsgardinene igjen på dagen så soverommet holder seg kjølig.
  • Unngå sport og strabasiøse aktiviteter midt på dagen.
  • Bank på døra og sjekk hvordan det går med eldre familiemedlemmer, naboer og andre du bryr deg om.
  • Oppsøk hjelp hvis du føler deg dårlig og får symptomer på overoppheting eller dehydrering.
  • Vær forsiktig når du bader.

Kilde: Røde Kors

---

Verre jo varmere kloden blir

Mer enn en tredjedel (37 prosent) av alle hetedødsfall om sommeren skyldes klimaendringene allerede i dag. Det viser en studie publisert i tidsskriftet Nature Climate Change, som undersøkte data for temperaturer og dødsfall fra 43 land mellom 1991 og 2018.

Disse dødsfallene skjer i en verden som har blitt litt over én grad varmere. Hvis dagens klimaløfter blir innfridd, styrer vi mot en global oppvarming på 2,7 grader, ifølge FNs miljøprogram.

Da vil langt flere dø i hetebølger og ekstrem varme.

People cool down near the fountains of the Trocadero gardens in Paris, France, Wednesday, May 18, 2022. The hot weather is expected to last for several days across the country. (AP Photo/Christophe Ena)

Ved 1,5 graders oppvarming vil verden i gjennomsnitt oppleve to måneder med tørke om året. Ved tre graders oppvarming øker gjennomsnittet til ti måneders tørke i året, ifølge FNs miljøprogram.

Kan få ned dødelighet

Den mest dødelige hetebølgen i Europa i nyere tid, var i 2003, da mer enn 70.000 mennesker døde. Særlig Frankrike og Spania ble hardt rammet. Nå jobber landene med å unngå at nye hetebølger blir like dødelige.

– Hetebølger har vært særlig dødelige i Europa fordi man tidligere ikke har hatt nok kunnskap og egenberedskap i befolkningen, sier Cathrine Tranberg Hårsaker, klimaanalytiker i Røde Kors Norge til Vårt Land.

Cathrine Tranberg Hårsaker er klimaanalytiker i Røde Kors Norge.

Mange er ikke i stand til å gjenkjenne symptomene på overoppheting og hetestress, som blant annet inkluderer hodepine, forvirring, kvalme, tørr munn og kaldsvette. Symptomene rammer ofte eldre og kronisk syke.

Om disse får helsehjelp i tide, kan man hindre dødsfall. Røde Kors i Europa jobber derfor særlig med å besøke og ringe denne gruppen.

– I Spania har de for eksempel et ringe-system hvor frivillige ringer rundt til eldre og sårbare og spør hvordan de har det, og om de vet hva de skal gjøre, og hvor de kan søke hjelp om de føler seg dårlig. I Nederland og Luxemburg går frivillige dør til dør til eldre gjennom sommeren.

Gjennom slikt arbeid kan antall dødsfall gå ned, men Hårsaker sier klimaendringene gjør det vanskeligere å redde liv gjennom beredskap på sikt.

– Jo oftere det kommer hetebølger, jo større er sjansen for at de med svakest helse blir rammet. Og jo lenger hetebølgene varer, jo mer dødelige blir de, sier hun.

På den varmeste dagen i Oslo sommeren 2018, var det ti grader varmere i Majorstuakrysset enn det var i Frognerparken

—  Kristin Aunan, klimaforsker

Fra kulde til varme

Også Norge må forberede seg på flere hetebølger i framtiden. Røde Kors ser behov for å spre mer kunnskap.

– I Norge er det tradisjonelt kulda som har vært problemet vårt, sier Hårsaker.

– Vi har mye kunnskap i samfunnet om hvordan vi skal håndtere kulde. Vi lærer hvordan vi skal kle oss med ull innerst når vi er små. Vi har fjellvettreglene. Vi har beredskap for vinter og fyring. Den kunnskapen er ikke innarbeidet på samme måte for hete.

Nordmenn må lære seg grunnleggende råd for å takle hete, som å ikke gå ut midt på dagen, unngå fysisk aktivitet, holde seg i skyggen og drikke mye vann.

Røde Kors endrer sitt beredsskapsarbeid i takt med at samfunnet og klimaet endrer seg. For hetebølger har de ikke sett dramatiske konsekvenser i Norge enda.

– Derfor har vi heller ikke gjort noen praktiske endringer i hvordan vi jobber med hete. Men fordi vi ser at det er et økende problem i Europa, er vi i en læringsprosess. Vi går en varmere fremtid i møte, og vi skal være klar for den.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter