Tidligere ministre: Stopp bistandskuttet

En tidligere statsminister, fem eks-statsråder og fire økonomer ber Støre-regjeringen i et felles opprop om å reversere kuttet på fire milliarder kroner på bistandsbudsjettet.

– Jeg forstår at Norge har store utgifter i forbindelse med flyktninger fra Ukraina, men vi må se konsekvensene av krigen i en større sammenheng. At regjeringen benytter bistandsmidler til å dekke førsteårsutgifter for flyktninger er ikke formelt galt, men det er ikke musikalsk, sier KrFs tidligere utenriksminister Knut Vollebæk til Vårt Land.

Krigen i Ukraina har ført store negative konsekvenser for mange fattige land. Samtidig har Norge fått høye ekstraordinære inntekter, fordi oljeprisen har steget.

[ Les oppropet her: Ikke gi regningen til verdens fattigste ]

Tidligere i mai presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022. Regjeringen ønsker å flytte fire milliarder kroner i bistandsbudsjettet for å finansiere mottak av flyktninger fra Ukraina her hjemme.

---

Disse har skrevet under på oppropet:

• Kjell Magne Bondevik (KrF), tidligere statsminister
• Knut Vollebæk (KrF), tidligere utenriksminister
• Heikki Holmås (SV), tidligere utviklingsminister
• Dag-Inge Ulstein (KrF), tidligere utviklingsminister
• Erik Solheim (SV), tidligere utviklingsminister
• Hilde Frafjord Johnson (KrF), tidligere utviklingsminister
• Camilla Bakken Øvald, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania
• Ola H. Grytten, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges handelshøyskole
• Magne Supphellen, professor i markedsføring ved Norges handelshøyskole
• Per Botolf Maurseth, førsteamanuensis, institutt for samfunnsøkonomi, BI

---

Også økonom og høyskolelektor Camilla Bakken Øvald er imot å omdisponere midler fra bistandsbudsjettet.

– Norge er i en gunstig finansiell situasjon. Derfor er det viktig å diskutere forslag til kutt i bistand, særlig fordi mange land sliter økonomisk, sier hun.

[ Kutter bistand til utlandet for å dekke flyktning-regning i Norge ]

– Kuttene kunne ikke kommet på et verre tidspunkt

Det er organisasjonen Redd Barna som har tatt initiativet for oppropet.

Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna, er opptatt av at alle som kjenner til utviklingspolitikken og betydningen av norsk bistand må si ifra.

– Kuttene kunne ikke kommet på et verre tidspunkt. Verden står overfor en rekke utfordringer og ringvirkningene av krigen i Ukraina er store. Kuttene vil ha alvorlig konsekvenser for verdens fattigste, sier hun.

Fylkesnes viser til at kuttene vil negativt påvirke global utdanning, helse, menneskerettigheter og likestilling.

Krigen i Ukraina har bidratt til høye priser globalt og uro i internasjonale finansmarkeder. Men når det kommer til bistandsmidler vil det ha minimal effekt på prisvekst i Norge, fordi det er penger som hovedsakelig går ut av landet. Dette blir påpekt i oppropet.

Regjeringen har møtt motstand fra flere kanter, blant annet har budsjettpartner SV reagert kraftig.

[ I autoritær «Putin-tid»: Regjeringen stor-kutter midler til menneskerettigheter ]

Mener det er riktig å omdisponere

Til tross for kutt vil bistandsbudsjettet for 2022 i sum bli rekordhøyt. Totalt vil det utgjøre 1,09 prosent av nasjonalinntekten BNI i år.

– Nå er det mange som flykter hit, og da hjelper vi folk her. Derfor omdisponerer vi fire milliarder, men vi tilfører også vesentlige penger til bistandsbudsjettet, har Vedum sagt til Vårt Land tidligere.

---

Revidert budsjett

• Revidert nasjonalbudsjett er den halvårlige anledningen til å endre poster i statsbudsjettet og orientere om nye anslag for landets økonomi.
• Ap/Sp-regjeringen er en mindretallsregjering. Derfor trenger den flertall for budsjettendringene. Etter avtale i fjor er SV regjeringens budsjettpartner for 2022.
• I ukene fremover vil regjeringen og SV forhandle løsning. Revidert budsjett vedtas på Stortingets siste dag før sommerferien; 17. juni.

---

[ Verdens fattigste får regningen ]