Prisvinner har mottatt mange drapstrusler

Dokumentarfilmskaperen og aktivisten jobber i en bratt motbakke i hjemlandet Pakistan. I et land der tradisjonelle religiøse verdier står uhyre sterkt, gjør hun hva hun kan for å styrke kvinners grunnleggende rettigheter og bidra til at religiøse minoriteter kan leve fredelig sammen. Det skjer ikke uten motstand i et samfunn der 96-97 prosent er muslimer.

Den dagen tidlig i mars da hun fikk vite at hun var tildelt Stefanusprisen, var en stor opptur for henne. I Pakistan blir jenteskoler bombet av ytterliggående muslimer, og kvinner flest er frarøvet grunnleggende menneskerettigheter. Provinsen Khyber Pakhtunkhwa, nordvest i Pakistan, som Feroz kommer fra, beskrives som en særlig konservativ del av landet.

Endret perspektiv

Stefanusprisen går ifølge statuttene til «en person som har gjort seg særlig bemerket i kampen for tros- og livssynsfrihet spesielt og menneskerettigheter generelt» og deles ut annethvert år av Stefanusalliansen.

Da pristildelingen ble bekjentgjort, var Wagma Feroz utsatt for mye kritikk i sosiale medier for sitt påvirkningsarbeid.

– Hvordan reagerte du da du fikk vite at du var blitt tildelt Stefanusprisen?

– Jeg fikk beskjeden på en dag da jeg av ulike grunner var ganske nedtrykt. Da jeg fikk høre om prisen, forandret det hele mitt perspektiv og gjorde meg oppglødd. Jeg måtte straks ringe til familien og fortelle om det, forteller Wagma Feroz til Kristelig Pressekontor.

Hun er denne uka i Oslo blant annet for å motta Stefanusprisen, men var mandag også i samtaler i Utenriksdepartementet før hun dro videre til Holocaustsenteret.

Diskriminering

Feroz sier filmarbeidet hennes er en integrert del av aktivismen. Alt som barn oppdaget hun diskriminering, av jenter og kvinner og av alle som hadde en annen tro enn flertallet.

– Vi muslimer lærer at vi ikke skal blande oss med andre religioner. Vi lærer at hinduer er skitne og at vi ikke skal hilse på dem eller spise sammen med dem. På barneskolen var det en kristen jente i klassen min. Hun måtte sitte bakerst i klasserommet, og ingen måtte være hennes venn. Da jeg ble det, ble jeg ekskludert av de andre. Også ikke-muslimer må studere islam, selv om de er imot det. De presses til å delta i undervisningen, sier Wagma Feroz.

Hun så tidlig hvordan jenter ble trakassert bare for å gå på skolen eller ta høyere utdanning.

– Hvordan kan jeg endre på dette? spurte hun seg og utdannet seg til psykolog.

– Med det faget kan jeg kanskje bidra til å endre folks tenkemåter, tenkte hun.

Som student gikk hun på kurs for å bli en effektiv aktivist, men manglet forbilder og var usikker på hva slags verktøy hun skulle bruke. Med årene har hun brukt både tekst og bilder for å få fram sitt budskap, men også teater og film. Hun igangsatte et prosjekt kalt Da Torsaro Saadar som så ble omdannet til rettighetsorganisasjonen med samme navn som hun fortsatt driver. Hun arbeider sammen med rettighetsforsvarere, lokale samfunnsledere og politikere for å skape en dialog om spørsmål som gjelder kvinners og barns livsvilkår.

Feroz står bak den prisbelønte dokumentaren She makes everything beautiful (Hun gjør alle ting vakre) om en muslimsk kvinne som ansetter ikke-muslimske kvinner i skjønnhetssalongen sin i Swat-regionen nord i Pakistan og våger å overvinne kulturelle og religiøse skillelinjer.

– Jeg lager film om ting som fortjener oppmerksomhet og som ikke kommer fram i store mediekanaler.

[ Når du forfølges som kristen ]

Mange trusler

Dette har bare økt presset på henne.

– Det kommer alltid trusler når du jobber mot majoriteten, sier Wagma som har erfart at selv små og lavmælte motstemmer får mye motbør.

– Du blir sett på som farlig selv om du tilhører et lite mindretall, og om du i tillegg er kvinne, får du det enda verre. Jeg har fått mange trusler i mitt arbeid. Jeg er muslim, men de kaller meg en sekulær vestlig eller progressiv person. De tror jeg jobber imot islam bare fordi jeg snakker om fredelig sameksistens. De er usikre og oppfatter at jeg jobber for at mennesker skal vende seg bort fra islam, sier hun.

I sosiale medier hagler truslene, og noen sier Wagma kommer til å bli drept. Faren fikk for noen år siden besøk av noen menn som ba ham få Wagma til å avslutte rettighetsarbeidet sitt. Det gjorde ikke faren.

– Det er mange historier om diskriminering og undertrykkelse, og noen blir drept på grunn av det de tror på. Det har skjedd i mitt nabolag, forteller Wagma.

– Da jeg gjorde opptak til filmen min, kom en religiøs mann bort til meg og spurte hva jeg drev med. Han så at jeg filmet en kristen kvinne og lurte på om jeg visste at hun var kristen. «Hva gjør du her? Har du tillatelse fra hennes mann til å filme?», var spørsmål han stilte. Han mente jeg ikke kunne komme med et kamera for å filme kvinner på den måten.

[ Hver åttende kristne i verden blir forfulgt ]

Fysisk angrepet

Wagma Feroz merker godt presset fra det pakistanske storsamfunnet, men er tross alt privilegert. Hennes far gir henne stor frihet.

– Uten ham, hadde jeg bare vært en vanlig pakistansk jente, sier hun.

Wagma Feroz opplever støtte fra sin nærmeste krets. Men mange er også imot arbeidet hennes, til og med i hennes egen storfamilie. Motstanden kan komme i form av brutte vennskap eller være verbal. Utskjelling og drapstrusler i sosiale medier er hverdagskost.

Men motstanden kan også bli mer håndfast. Når Wagma har vært med å sette opp teaterstykker på offentlige steder om muligheten for å leve fredelig side om side selv om man har ulik tro, har hun iblant opplevd at scenen er blitt ødelagt.

Ved en annen anledning stilte en mann seg opp utenfor familiens hjem og sto der i flere dager og stirret opp mot huset. En dag hun skulle ut, kom mannen syklende mot henne og dyttet borti henne idet han passerte.

– De holder øye med meg, og dette var en advarsel, mener Wagma som konfronterer minst mulig og i stedet forteller positive historier om fredelig religiøs sameksistens.

---

Stefanusprisen

* Stefanusprisen deles ut annethvert år av Stefanusalliansen til en eller flere som har gitt et ekstraordinært bidrag i kampen for tros- og livssynsfrihet og andre menneskerettigheter.

* Prisen ble første gang delt ut i 2005 til biskop Thomas i Egypt.

* I 2020 gikk prisen til juristen og hoa hao-buddhisten Nguyen Bac Truyen i Vietnam som fortsatt sitter fengslet.

* Prisen består av et kunstdiplom og 10.000 euro som kommer en sak som prisvinneren bestemmer, til gode.

* Stefanusalliansen har oppnevnt en komite for utdeling av Stefanusprisen. Den består av komiteleder Ingeborg Midttømme, som også er styremedlem i Stefanusalliansen, skribent Erling Rimehaug, stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein og forsker Ingvill Thorson Plesner.

* Stefanusprisen for 2022 blir delt ut i Oslo tirsdag 24. mai.

---