Nyheter

Oljeselskapenes klimagrep kan virke mot sin hensikt

UTLIPP: Shell er et av mange oljeselskaper som selger olje- og gassfelt i andre land for å kutte egne utslipp. – En farlig og ubrukelig klimastrategi, mener Greenpeace.

Gas flares belonging to the Agip Oil company are seen across farmland in Idu, Niger Delta area of Nigeria, Friday, Oct. 8, 2021. (AP Photo/Sunday Alamba)

Mange store olje- og gasselskaper har satt seg mål om å kutte utslipp for å være i tråd med målene i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, og nå netto nullutslipp i 2050.

Selskapene har ulike strategier for å nå sine klimamål, for eksempel investeringer i fornybar energi, elektrifisering, eller satsing på karbonfangst- og lagring og hydrogen.

Salg av forurensende fossile eiendeler, for eksempel oljefelt, gassfelt og oljebrønner i andre land, kan også være en del av strategien fordi det skaper en portefølje med mindre utslipp. Men det kutter sjelden utslippene fra atmosfæren, det flytter dem bare til et annet selskap.

En ny rapport viser baksiden med slike salg.

– Det er åpenbart at nedsalg kan være en lønnsom strategi for store selskaper. Men som klimastrategi er den både farlig og ubrukelig, sier Greenpeace-leder Frode Pleym.

– Grønnvasking

For mens klimaregnskapet til det enkelte oljeselskap ser penere ut etter å ha solgt en oljebrønn i USA eller et oljefelt i Nigeria, kan de som tar over driften i verste fall drive utslippene oppover.

På den måten kan de globale utslippene øke istedenfor å gå ned når oljegigantene skal bli mer klimavennlige.

Den amerikanske miljøorganisasjonen Environmental Defense Fund (EDF) har analysert 3.000 salg av fossile eiendeler mellom 2017 og 2020 i en fersk rapport.

De fant at olje- og gasseiendeler stadig oftere selges fra selskaper med klare klimamål til selskaper som ikke har det. Flere av kjøperne er små selskaper som omtales som obskure, og som ikke er børsnoterte, og derfor ikke har samme rapporteringskrav som børsnoterte selskaper har.

– Hvis ikke selskapene er bevisst på hva de selger, til hvem og hvor, så risikerer de at salgene blir lite annet enn å pynte på egne utslippstall, og rett ut sagt grønnvasking, sier Pleym.

Økte utslipp i Nigeria

Obskure småselskaper uten klimamål kan for eksempel bruke mer fakling. Fakling er å brenne overskudd av olje og gass fra plattformen. Det gir store utslipp av CO2, og sløser med ressurser.

A bird flies by a burning gas flare belonging to Agip oil company in Oshie oil field near the oil rich city of Port Harcourt, Nigeria, Monday, Sept. 20, 2004. A militia group in the Niger Delta will launch

Seriøse og klimabevisste aktører forsøker derfor å bruke lite fakling, selv om et det er behov for et minimum av fakling av sikkerhetshensyn. Men selskaper med lave klimaambisjoner bruker gjerne mer fakling, og bidrar til at utslippene fra produksjonen øker.

For eksempel solgte oljeselskapene Shell, TotalEnergies og Eni sine eiendeler i et oljefelt i Nigeria til et privat selskap i fjor, ifølge EDF-rapporten.

Mellom 2013 og 2021, var det nærmest ingen bruk av fakling på feltet. Med en gang salget var gjennomført, økte bruken av fakling dramatisk, og dermed også utslippene.

---

Rapportens funn

  • 298 salg, til en verdi av 1.420 milliarder kroner, har overført eiendeler fra selskaper som jobber for mindre fakling til selskaper som ikke gjør det.
  • 211 salg, til en verdi av 1.130 milliarder kroner, har overført eiendeler fra selskaper med mål for kutt i metanutslipp til selskaper uten slike mål.
  • 155 salg, til en verdi av 845 milliarder kroner, har overført eiendeler fra selskaper med mål for netto nullutslipp til selskaper uten et slikt mål.
  • 150 salg, til en verdi av 750 milliarder kroner, har overført eiendeler fra medlemmer av industriens Oil & Gas Methane Partnership, som jobber med bedre måling og overvåking av metanutslipp, til ikke-medlemmer.
  • I 2018 gikk ti prosent av salgene fra selskaper med klare miljømål, til selskaper som ikke har det. I 2021 var dette økt til 15 prosent.

Kilde: Environmental Defense Fund (EDF)

---

Shell selger mest

Shell er det selskapet som har solgt flest olje- og gassfelt i produksjon i perioden EDF har undersøkt.

Selskapet har et mål om å nå netto null utslipp i 2050, og er åpne om at det å selge seg ut av fossile prosjekter er en viktig del av strategien, til tross for at det i praksis bare flytter utslippene – og i verste fall øker dem.

Da Shell kuttet egne utslipp med 8 millioner tonn CO2 mellom 2019 og 2020, ble 3,5 millioner tonn av disse kuttene tatt gjennom slike salg.

Vårt Land har kontaktet Shells internasjonale kontor for kommentarer i denne saken. De ønsker ikke å stille til intervju, og svarer ikke på spørsmålene Vårt Land har sendt på e-post, inkludert spørsmål om hvorfor de har valgt en klimastrategi som i realiteten ikke får ned globale utslipp.

Selskapene risikerer at salgene blir lite annet enn å pynte på egne utslippstall, og rett ut sagt grønnvasking

—  Frode Pleym, Greenpeace-leder

I stedet skriver de en kort kommentar om at selskapet gjennomfører risikovurderinger før de selger seg ut. Blant annet undersøker de hvem de mulige kjøperne er, inkludert selskapenes økonomi, deres kapasitet til å drifte produksjon og hva slags miljø- og sikkerhetsprofil de har.

Ikke Equinors strategi

Norges største olje- og energiselskap, Equinor, har store ambisjoner om å kutte utslipp, blant annet med 50 prosent i egne operasjoner innen 2030.

Selskapet opplyser at salg av fossile eiendeler i andre land ikke er en del av deres strategi for utslippskutt. De er heller ikke på listen over de 20 selskapene som solgte flest fossile eiendeler mellom 2017 og 2021, som Shell topper.

Ola Morten Aanestad er pressetalsperson
for leting og produksjon internasjonalt i Equinor.

– At ansvarlige oljeselskaper kvitter seg med eierandeler, er ikke måten å løse klimaproblemene på. Så lenge det er et behov for olje og gass i verden, er det viktig hvordan det blir produsert og hvem som produserer det, sier Ola Morten Aanestad, pressetalsperson for internasjonal leting og produksjon i Equinor.

I Equinors energiomstillingsplan vises det likevel til to konkrete eksempler på salg som er gjort for å kutte utslipp:

  • Juli 2021: Equinor selger sine eierandeler i det landbaserte tungoljeprosjektet Petrocedeño i Venezuela.
  • September 2021: Equinor selger seg ut av Terra Novafeltet utenfor kysten av Newfoundland og Labrador i Canada.

– Det vil skje kjøp og salg av eiendeler i et selskap som vårt, både innen olje og gass og innen fornybar energi. Når vi utvikler porteføljen, er det med selskapets langsiktige, strategiske mål i mente. Men salg av oljefelt er ikke ett av hovedgrepene i vår omstilling. Innen olje og gass ønsker vi først og fremst å bidra ved å levere energien verden trenger med lavest mulig karbonavtrykk, sier Aanestad.

Greenpeace Norge er blant miljøorganisasjonene som ber Støre om å hindre utbygging av vannkraft i vernede vassdrag. Her er leder Frode Pleym utenfor 
Hurdalsjøen Hotell under regjeringssonderingene i fjor høst. 
Foto: Lise Åserud / NTB

Vil ha rapportering etter salg

Greenpeace mener svarene fra Equinor ikke er gode nok.

– Det skulle bare mangle at Equinor ikke er på topp 20-lista. Vi mener dette er en strategi Equinor ikke må bruke i det hele tatt, og det bør de klargjøre, sier han.

Om Equinor vil være en ansvarlig aktør som tar klimaendringene på alvor, mener Pleym at de bør fortsette å rapportere utslipp fra fossile eiendeler etter at de har solgt dem.

– Oljeselskapene bør ikke slippe unna med å pynte på sine tall når for eksempel fakling i Nigeria øker i etterkant. De bør ansvarliggjøres etter videresalg. Uansett hvor lite eller mye nedsalg de bedriver, så bør Equinor rapportere utslippene fra ny eier etter at de selv er ute.

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter