Derfor er krigen i Ukraina «selvmål» for Putin

– Alle medlemslandene i Nato må godkjenne søknader fra land som søker medlemskap. President Recep Tayyip Erdogan sier Tyrkia «ikke vil si ja» til at Sverige og Finland. Hva betyr dette for våre naboland?

– Erdogan kan forhindre medlemskap formelt, men neppe i praksis. Han kan forhale godkjennelsesprosessen, men slik jeg ser det er det bare et tidsspørsmål før Nato har 32 medlemsland. USA og andre mektige stater vil forhandle frem en løsning med Tyrkia.

– Hva ønsker Tyrkias president å oppnå, på kort og lang sikt?

– Det er presidentvalg i Tyrkia i 2023, et land som nå sliter økonomisk. Erdogan har nok både innenriks- og utenrikspolitiske motiver. Han må vise seg som sterk, og bruker situasjonen til å styrke oppslutningen. Han spiller på tyrkisk nasjonalisme. Dette er blant årsakene til at han hevder at Sverige og Finland støtter Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK), som står på Tyrkias terrorliste. Det er lite sannsynlig at Sverige og Finland vil utlevere medlemmer av PKK, men det skaper et forhandlingsrom. Et mulig scenario er at sanksjoner på våpeneksport mot Tyrkia blir opphevet og at de får kjøpt amerikanske våpen.

– Hvilken rolle spiller Tyrkia i Nato?

– Tyrkia har Natos nest største hær og har en sentral geopolitisk posisjon mellom Europa og Asia. Landet er veldig viktig for alliansen.

– Regimet i Tyrkia har begått flere menneskerettighetsbrudd. Hvordan påvirker det Nato?

– Det er problematisk at et land som Tyrkia har beveget seg i en mer autoritær retning. Men det er bedre å ha Tyrkia på innsiden enn på utsiden. Tyrkia ville trolig beveget seg mer mot Russland eller Kina hvis landet ikke var en del av alliansen.

---

Nato

• Nato er en forsvarsallianse for land i Europa og Nord-Amerika.
• Alliansen ble opprettet i 1949.
• Har 30 medlemsland. Alle må godkjenne søknader fra land som søker medlemskap i Nato.
• Jens Stoltenberg har vært generalsekretær siden 2014.

---

[ Når alle tenker på andre, tenker Tyrkia på seg selv ]

Et vendepunkt etter den kalde krigen

– Jens Stoltenberg har sagt at krigen skaper «en ny normal for den verden vi skal leve i». Markerer invasjonen av Ukraina et vendepunkt etter den kalde krigen?

– Ja, vi lever i en mer utrygg verden. Denne krigen markerer et skifte for mange lands forsvars- og sikkerhetspolitikk. Invasjonen er et brudd på alle internasjonale avtaler, regler og menneskerettigheter. Russland bruker bakkekrig til å endre landegrenser i Europa. Den nye normalen er at vi må forvente at alle virkemidler kan bli tatt i bruk.

– Burde vi ha sett invasjonen komme?

– Ja og nei. Krigen i Georgia i 2008, Russlands anneksjon av Krim i 2014 og Putins aggressive retorikk mot regimet i Ukraina har vist oss hvor lite Putin bryr seg om Ukrainas statssuverenitet og menneskerettigheter. Samtidig lever vi i det 21. århundret. En fullverdig bakkekrig i Europa har nesten vært ansett som utenkelig.

---

Kate Hansen Bundt og DNAK

• Kate Hansen Bundt har vært generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) siden 2010. Den ble stiftet i 1955.
• DNAKs målsetting er å bidra til økt kunnskap og diskusjon om norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk.
• Komiteen er partipolitisk uavhengig.

---

Styrket europeisk sikkerhet

– Har krigen skapt flere muligheter eller utfordringer for Nato?

– Nato er mer relevant enn noen gang, og alliansen er styrket. Putin har «scoret selvmål» fordi krigen har også ført til et økt samhold og en militær styrkning av Nato. Flere europeiske land, som Tyskland, øker forsvarsbudsjettet. Den største utfordringen til Nato er å beholde dette samholdet blant de allierte.

– Hva betyr svensk og finsk Nato-medlemskap for alliansen, hvem tjener mest på det?

– Medlemskapet kan føre til økt spenning med Russland på kort sikt, men det vil til syvende og sist styrke sikkerhetspolitikken i Europa. De nordiske landene vil kunne dele etterretning, trene sammen og lage kollektive forsvarsplaner. Nato får tilgang til flere militære kapasiteter, blant annet har Finland en stor hær og Sverige har mange jagerfly.

– Hvordan ser du for deg at finsk og svensk Nato-medlemskap vil påvirke investeringene i det norske Forsvaret fremover?

– Norge må fortsette å øke forsvarsbudsjettet og investere bredt, men finsk og svensk medlemskap kan føre til en arbeidsdeling blant de allierte innenfor Norden. Da kan man forvente at Norge vil investere mer i sjøforsvaret. Norge er den nasjonen i Norden som har en strategisk posisjon knyttet til forbindelseslinjer over Atlanterhavet. Er det en stor krise i Europa, kommer amerikanske og canadiske forsterkninger denne veien. Vi må derfor klare å beskytte den maritime veien mot russiske avskjæringsstrategier.

– Hvilken rolle spiller Jens Stoltenberg i det at Finland og Sverige ser ut til å gå med i Nato?

– Stoltenberg er opptatt av Norden, derfor ville nok situasjonen vært annerledes hvis man hadde en generalsekretær fra et annet land. Svensk og finsk medlemskap vil føre til en styrket nordisk allianse og gi Norge bedre ryggdekning hvis landet blir angrepet.

Svensk og finsk medlemskap vil føre til en styrket nordisk allianse

—  Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité (DNAK)

– Det har vært debatt rundt amerikanske baser i Norge. Vil svensk og finsk Nato-medlemskap styrke eller svekke amerikansk nærpolitikk?

– USA vil alltid være viktig, fordi amerikanske atomvåpen er den ultimate avskrekkingen og kanskje hovedårsaken til at Russland aldri har angrepet et Nato-land. Samtidig vil behovet for amerikansk støtte kanskje reduseres noe, fordi Norge kan samarbeide mer med Sverige og Finland.

[ USA forsøker å forstå blandede signaler fra Tyrkia om Nato-utvidelse ]

– Trump hadde et helt annet forhold til Russland

– Hva var det vanskeligste i samarbeidet mellom Europa, Nato og USA da Donald Trump var president?

– Trump truet med å trekke USA ut av Nato, fordi landet bærer den største økonomiske byrden. Trump har til en viss grad rett. Nato er en god avtale for de europeiske landene, men USA tjener også på alliansen. Landet får allierte og samarbeidspartnere, noe stormaktene Kina og Russland ikke har.

– Ville situasjonen sett annerledes ut hvis Trump var president i dag?

– Det er vanskelig å si. Trump hadde et helt annet forhold til Russland og Putin enn Joe Biden, men Trump hadde flere mennesker rundt seg som var med på å ta viktige beslutninger. Det ser ikke ut som Putin har det.

– Hva er det mest sårbare i det sikkerhetspolitisk samarbeidet med USA?

– Den internasjonale strukturen endrer seg. Det foregår en stormaktsrivalisering hvor særlig Kina blir stadig mektigere og mer markant på den internasjonale scenen. De neste årene vil USA ha større fokus østover mot Kina. Da vil Europa måtte ta mer ansvar for egen sikkerhet og håndtere Russland, Nord-Afrika og Midtøsten alene.

[ Amerikanere på ideologisk pilegrimsreise til Ungarn ]