Nyheter

Ukraina ber de siste soldatene i Mariupol legge ned våpnene

KRIG I UKRAINA: De gjenværende styrkene i Mariupols stålverk har fått ordre om å gi opp forsvaret av byen. Dermed kan nesten tre måneder med desperat kamp være over.

Den sørukrainske byen Mariupol er etter flere uker med bombardement og angrep nå fullstendig under russisk kontroll. Soldatene ved stålverket Azovstal antas å være de siste gjenværende ukrainske styrkene i Mariupol som fortsatt kjempet mot invasjonsstyrkene.

Motstanden ved Azovstal har blitt et symbol på Ukrainas iherdige motstand mot den russiske invasjonen som startet 24. februar. Nå har Ukrainas militære bedt soldatene redde seg selv.

– Vi har fått ordre om å redde livene til våre soldater og slutte å forsvare byen, sier lederen for Azov-regimentet Denys Prokopenko i en video på Telegram.

Overgitt seg

Azov-regimentet melder at sivile og hardt sårede soldater ved stålverket har blitt evakuert, mens de som er blitt drept der, fremdeles blir hentet ut.

– Jeg håper at familiene og hele Ukraina snart vil være i stand til å begrave sine soldater med ære, sa Prokopenko videre i videoen.

Ifølge Russland har rundt 1.900 ukrainske soldater ved Azovstal-stålverket overgitt seg til russiske styrker. Ukraina har så langt snakket om en «redningsoperasjon» eller enn overgivelse, og ønsker å få til en fangeutveksling med Russland.

Mariupol ble omringet av russiske styrker tidlig i invasjonen og er i stor grad ødelagt som følge av angrep og kamper.

Røyk stiger fra Azovstal-stålverket i Mariupol 5. mai. Stålverket har lenge vært tilholdssted for de siste gjenværende ukrainske styrkene i Mariupol. Foto: AP / NTB

Avsidesliggende

Den russiske offensiven har den siste tiden vært rettet mot Øst-Ukraina, og spesielt Donbas-regionen. Russland hevder selv at de bare angriper avsidesliggende områder.

Angrep har blitt satt i gang mot byene Bakhmut, Berestowe, Kosjantjnivka blant flere i Donetsk-fylket, og også mot byen Tsjuhujiv i Kharkiv-regionen, sier talsperson for det russiske forsvarsdepartementet Igor Konasjenkov fredag.

I kjølvannet av angrepene ble fire ukrainske kommandoposter og sju depoter ødelagt, i tillegg til at 280 ukrainske soldater ble drept og 59 pansrede kjøretøyer ble ødelagt, ifølge Konasjenkov.

– Helvete

Men ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er det ikke bare de avsidesliggende områdene som blir angrepet, tvert imot.

Det skjer stadige angrep mot Odesa-regionen, mot byene sentralt i Ukraina, og Donbas er fullstendig ødelagt, sa han i en videotale.

– I Donbas forsøker okkupantene å øke presset. Det er et helvete, det er ingen overdrivelse, sa han.

– Dette er et overlagt og kriminelt forsøk på å drepe så mange ukrainere som mulig, sa presidenten videre.

Zelenskyj sa også at «mange» er drept i et angrep mot landsbyen Desna i Tsjernihiv-regionen, rundt 6,5 mil fra grensa til Hviterussland.

Mottiltak

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu sier at styrkene hans er nær å ta fullstendig kontroll over utbryterregionen Luhansk.

– Frigjøringen av folkerepublikken Luhansk er nesten komplett, sa han på et møte med forsvarsdepartementets toppledelse fredag, ifølge flere statlige, russiske nyhetsbyråer.

Der kom han også med det han kaller et «adekvat mottiltak» mot Natos planlagte utvidelse i form av at Sverige og Finland har søkt om medlemskap. Det fører til uro vest i Russland, noe som gjør at det skal opprettes flere militærbaser der, sa Sjojgu.

– Innen slutten av året vil tolv militære enheter og divisjoner etableres i det vestlige militærdistriktet.

Russlands militære deler sin virksomhet opp i fem distrikter. Det vestlige distriktet dekker omtrent hele den europeiske delen av Russland.

Biler på gaten i Mariupol tirsdag. Byen er nå under fullstendig russisk kontroll, etter at de gjenværende ukrainske styrkene har blitt beordret til å legge ned våpnene for å redde seg selv. Azovstal-stålverket i bakgrunnen. Foto: Alexei Alexandrov / AP / NTB

Søknader om å bli Nato-medlemmer

Sverige og Finlands søknader om å bli Nato-medlemmer er fremdeles i et innledende stadium. Men Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har gjort det klart at han ikke ser positivt på å innlemme de to landene.

Fredag sa han at han er i dialog med vestlige ledere om innvendingene Tyrkia har. Tyrkia anklager Finland og spesielt Sverige for å ha positive holdninger til det terrorstemplede kurdiske arbeiderpartiet (PKK). Erdogan er også kritisk til Sveriges våpenboikott av Tyrkia.

Sveriges utenriksminister Ann Linde slo tilbake mot de tyrkiske påstandene fredag.

– På grunn av den vidt spredte feilinformasjonen om Sverige og PKK, vil vi minne om at den svenske regjeringen under Olof Palme var først etter Tyrkia til å liste PKK som en terrororganisasjon, allerede i 1984, tvitret hun. Hun føyer til at EU først fulgte etter i 2002.

– Denne posisjonen forblir uendret, slår Linde fast.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter