Nyheter

SV skal revurdere Nato-politikken

SV har bestemt seg for å se på Nato-spørsmålet på nytt når partiet nå skal meisle ut et nytt prinsipprogram.

Ingrid Fiskaa er tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet og kandidat for SV ved årets stortingsvalg. Foto: Javad M. Parsa / NTB

I en tale til SVs landsstyre fredag varslet fungerende leder Kirsti Bergstø en «stor og bred» debatt om utenriks- og sikkerhetspolitikk i partiet framover.

– Nå er vi i en tid der alle må tenke igjennom antakelser og standpunkter, fastslo hun.

Ingrid Fiskaa, som er utenriks- og forsvarspolitisk talsperson for SV på Stortinget, sier konklusjonene skal trekkes på landsmøtet i mars 2023.

– Der skal prinsipprogrammet vårt opp, og der har vi nå også bestemt at vi skal ha en egen sikkerhetspolitisk uttalelse.

Ny virkelighet

Det er krigen i Ukraina og Nato-søknadene fra Sverige og Finland som danner bakteppet.

Krigsutbruddet førte allerede i begynnelsen av mars til at flere partiprofiler gikk ut og sa at tida var inne for en Nato-debatt i partiet, deriblant nestleder Torgeir Knag Fylkesnes, finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski og Mikkel Grüner i Bergen SV.

Så kom Nato-søknadene fra Sverige og Finland denne uka.

– Jeg vil tro at det er delte meninger om Sverige og Finlands medlemskap i Nato i vårt parti. Noen vil si at svensk og finsk Nato-medlemskap vil øke spenningen – at et nøytralt belte går tapt, og at det vil kunne slå negativt ut. Og andre vil tenke at det er en positiv mulighet for å bygge tettere nordisk forsvarssamarbeid når Norden er samlet i Nato, sa Bergstø i sin landsstyretale.

Hun bekreftet likevel at SV kommer til å stemme for svensk og finsk Nato-medlemskap i Stortinget.

Håper på felles nordisk linje

I dag sier SVs prinsipprogram at Norge bør melde seg ut av Nato og søke et sikkerhetssamarbeid basert på Norden. Nato-motstanden har vært en kjernesak i partiet siden forløperen SF ble stiftet i 1961.

Nå er det store spørsmålet hva prinsipprogrammet bør si hvis hele Norden samles i Nato.

– Svensk og finsk Nato-medlemskap var ikke aktuelt før nå nettopp, påpeker Fiskaa.

Hun mener dette også kan gi nye muligheter, for eksempel til å jobbe for en felles nordisk politikk for lavspenning i nord og for et samlet nei til atomvåpen i Norden.

– Så er det fullt mulig å kombinere det med et mer langsiktig mål om utmelding av Nato. Så de tingene trenger ikke å stå i motsetning til hverandre. Men det er åpenbart en mulighet nå som den norske regjeringen bør gripe.

Diskusjon om forbehold

I forbindelse med Nato-søknaden har den svenske regjeringen signalisert at det er uønsket med atomvåpen og utenlandske militære baser på svensk jord.

Norge har hatt den samme holdningen.

Finland har derimot ikke tatt slike forbehold. Fiskaa vil ikke direkte oppfordre Finland til å følge Norge og Sveriges eksempel, men er tydelig på at hun mener de to forbeholdene er fornuftige.

– En atomvåpenfri sone i vår del av verden vil også være et viktig bidra til å dempe spenningen og få til en ny giv i arbeidet for atomvåpennedrustning, sier hun.

Nei til østutviding

I sitt gjeldende arbeidsprogram sier SV dessuten at partiet går imot videre østutviding av Nato mot grensa til Russland.

Men denne programformuleringen er ikke rettet mot Sverige og Finland, mener Fiskaa.

– Det var ikke en aktuell problemstilling på det tidspunktet. Vi så nok for oss andre deler av Europa i så måte. Der kan det stille seg annerledes, men det er en vurdering vi eventuelt får komme tilbake til hvis det blir aktuelt.

Fiskaa understreker at Sverige og Finlands egne ønsker veier tungt for SV.

– Våre søsterpartier i både Sverige og Finland har vært imot og er imot medlemskap i Nato. Men når beslutningen er fattet av disse landene, så respekterer vi det.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter