Nyheter

India skulle komme verden til unnsetning - må trå på bremsen etter hetebølge

SNUR: India stanser eksport av hvete som følge av en voldsom hetebølge. Kina hamstrer hvete etter dødelig styrtregn og flom. Slik spiller klimaendringene en rolle i den pågående matkrisen.

FILE- An Indian farmer carries wheat crop harvested from a field on the outskirts of Jammu, India,  April 28, 2022. India on Sunday said it has kept a window open for food-deficit countries to import wheat from the country at the government level despite restrictions on export announced two days ago. (AP Photo/Channi Anand, File)

Aldri før er det målt en så varm mars i India. I deler av landet var også april rekordvarm. India er rammet av en historisk og langvarig hetebølge med temperaturer over 45 varmegrader, som tar liv og ødelegger avlinger.

Temperaturrekorder, mer ekstremvær og flere alvorlige hetebølger er noe verden opplever oftere som følge av klimaendringer.

– Det kommer til å skje i økende grad i framtiden. Det påvirker ikke bare matproduksjonen og sikkerheten i de landene som blir rammet, men hele det globale matsystemet, sier klimaforsker og biolog Bob van Oort, ved Cicero senter for klimaforskning.

Verden står i en matkrise, og behovet for billig hvete er stort etter at eksporten fra Ukraina nærmest stoppet opp da krigen brøt ut. I april lovet India å komme verden til unnsetning med en rekordstor hveteavling, og landet satte seg mål om å eksportere mer hvete enn før.

Nå har den ødeleggende hetebølgen ført til at landet har snudd, og isteden har innført eksportstans av hvete.

Produserer mindre

Anslagene på hvor mye hvete India kommer til å produsere i år har falt betydelig, og kan falle mer. Nord i landet kan 10–50 prosent av hveteavlingene være ødelagt, som følge av de høye temperaturene.

India har likevel vært heldige. Sentrale og sørlige deler av landet ble ferdige med innhøstingen av hvete før de høyeste temperaturene kom, skriver The Atlantic.

A man and a boy walk across an almost dried up bed of river Yamuna following hot weather in New Delhi, India, Monday, May 2, 2022. An unusually early and brutal heat wave is scorching parts of India, where acute power shortages are affecting millions as demand for electricity surges to record levels. (AP Photo/Manish Swarup)

Monika Tothova er økonom i FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO, og understreker til The Atlantic at det ikke er snakk om noen katastrofeavling i India.

– Selv om hetebølgen i India fører til noen lokale tap, blir det fortsatt en ganske substansiell avling i landet, sier Tothova.

Men den avlingen kommer ikke lenger resten av verden til gode etter hetebølgens herjinger.

Med eksportstans av hvete trygger India matsikkerheten sin, og driver samtidig ned prisene på hvete internt i landet. Det gagner alle indere med dårlig råd. Men internasjonalt skaper det utfordringer.

Etter eksportstansen, øker prisen på hvete globalt kraftig, selv om India holder muligheten åpen for å eksportere til landene som trenger det mest.

Nok hvete – for høye priser

Bildet viser professor Ruth Haug ved Noragric NMBU.

India er verdens nest største hveteprodusent. Kina er verdens største. Ingen av de to har tradisjonelt sett vært store eksportører, men nå påvirker de begge prisene globalt.

– Kina hamstrer hvete nå. Det har også bidratt til at prisene går opp. Det gjør de for å være på den sikre siden. For det er mye usikkerhet nå, sier Ruth Haug, professor i internasjonal utvikling ved NMBU.

Hun viser til at en rekke faktorer sammen bidrar til en global matpriskrise:

  • Høye energipriser, som øker kostnadene ved produksjon og transport.
  • Høye kunstgjødselpriser, blant annet knyttet til usikkerhet om det er mulig å få de komponentene man trenger til å lage kunstgjødsel fra Russland og Hviterussland.
  • Vær og klimaendringer.
  • Krigen i Ukraina, som blant annet fører til at landets store eksporthavner er stengt. Det gjør det vanskelig å få varer som hvete og solsikkeolje fra Ukraina ut på verdensmarkedet.
  • Andre konflikter.

– Foreløpig er det ingen knapphet på hvete i verden, og FAOs siste tall fra april var faktisk ikke så aller verst. Både produksjon og lagring av korn øker. Det vi har nå er først og fremst en matpriskrise, sier Haug.

---

Matpriskrise

  • Pandemien førte millioner ut i fattigdom, og markerte starten på matpriskrisen. Den er dramatisk forverret som følge av krigen i Ukraina.
  • Prisen på hvete har steget rundt 60 prosent i år. Etter at India varslet stans i hveteeksport, har prisene steget ytterligere.
  • Til sammen sto Russland og Ukraina for 28 prosent av verdens eksport av hvete i 2020, ifølge FAO. Mer enn 90 prosent av hveten fra Ukraina blir sendt ut fra havner i Svartehavet, som nå er stengt.
  • Samtidig er det ifølge FAO over 30 land som importerer 30 prosent eller mer av hveten sin fra Russland og Ukraina.
  • Land i Midtøsten og Afrika blir hardest rammet. FAO mener særlig Jemen, Afghanistan, Den demokratiske republikken Kongo og landene på Afrikas horn (som også er rammet av en alvorlig tørke) får lide.

Kilder: FAO, NTB

---

Avlinger regner bort

Klimaendringene bidrar også til forverring. Forrige uke ble Guangxi-provinsen i Kina rammet av kraftig styrtregn, som førte til at mer enn 2.300 hektar med avlinger ble ødelagt, ifølge det statlige nyhetsbyrået Xinhua. Det tilsvarer 150 millioner kroner i tap.

Kinas nasjonale klimasenter melder at nordlige og sørlige deler av landet kan oppleve like alvorlige flommer som sist sommer, da mer enn 300 mennesker døde i flom.

A flooded corn field is seen months after torrential rain flooded the region of Zhaoguo village in central China's Henan province on Friday, Oct. 22, 2021. The flooding disaster in July is the worst that older farmers can remember in 40 years – but it is also a preview of the kind of extreme conditions the country is likely to face as the planet warms up, and weather patterns farmers depend upon are increasingly destabilized. (AP Photo/Ng Han Guan)

Det er vanskelig å knytte enkeltstående værhendelser til klimaendringene. Men mer styrtregn som fører til flom er en konsekvens av at atmosfæren kan holde syv prosent mer fuktighet for hver grad temperaturen stiger.

I dag har verden blitt omtrent 1,1 grader varmere som følge av menneskeskapte klimaendringer.

Klimaforsker Bob van Oort

Klimaforsker Bob van Oort påpeker at fjorårets flommer i Kina også påvirker årets landbrukssesong.

– Landet hadde mye regn i fjor, og det har forsinket plantingen av hvete, sier han til Vårt Land.

De usikre værforholdene i Kina, og klimaendringenes påvirkning på avlingene, er en viktig årsak til at verdens største hveteprodusent nå kjøper ekstra hvete på verdensmarkedet for å trygge egen befolkning, og bidrar til at prisene globalt stiger ytterligere.

Nøden øker dramatisk

Det finnes nok hvete i verden, men den er på feil sted for mange mennesker, og den har blitt fryktelig dyr.

– Særlig landene som er avhengig av import av hvete er berørt. Krisen rammer fattige mennesker i fattige land. Også i Norge vil de som har minst merke effekten mest. Lavinntektsfamilier sliter når matpriser, energi- og drivstoffpriser stiger, sier professor Ruth Haug ved NMBU.

Mange enkeltland er hardt rammet av dagens matkrise, i en verden hvor 500.000 mennesker lever i sult – en femdobling siden 2016. 53 land har akutt matusikkerhet, og behov for humanitær hjelp. Landene med aller størst behov akkurat nå er Etiopia, Sør-Sudan, Madagaskar og Jemen, i tillegg til Afghanistan.

Foreløpig er det ingen knapphet på hvete i verden. Det vi har nå er først og fremst en matpriskrise

—  Professor Ruth Haug

Antallet som er i fare for å rammes av alvorlig matmangel har mer enn doblet seg de to siste årene, og er nå oppe i 276 millioner mennesker, ifølge FNs generalsekretær António Guterres.

– Hvordan humanitære hjelpeorganisasjoner kan hjelpe alle disse, blir veldig tøft. Særlig fordi landene som gir mye til humanitære aksjoner, gir mye til Ukraina nå. Også i Norge er det en reduksjon i bistandsbudsjettet i revidert nasjonalbudsjett. Det er en trist situasjon, sier Ruth Haug.

Flyktninger og internt fordrevne er en annen gruppe som rammes særlig hardt.

– Verdens matvareprogram kjøpte veldig mye av matvarehjelpen sin fra Svartethavsområdet, hvor det nå ikke er tilgang på grunn av krigen. Og når prisene går opp i verdensmarkedet, får de mindre mat for pengene de har. Da må de kutte matrasjonene i flyktningleirer ned til halvparten, sier Haug.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug er nyhetsjournalist i Vårt Land og jobber særlig med klima, natur og miljø.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter