Laveste bistandsnivå på ti år, men rekordhøy sum

Fra 2020 til 2021 sank andelen av bruttonasjonalinntekten (BNI) brukt på bistand fra 1,11 til 0,93 prosent, hvilket innebærer en nedgang på 18 promillepoeng, eller drøyt 16 prosent. Det er den laveste andelen på ti år.

Nedgangen kommer som en følge av at Norges BNI i fjor var rekordhøyt, og ifølge Development Today måtte Regjeringa gitt tre milliarder kroner mer, dersom den skulle nådd målet. Ettersom inntektene fortsetter å renne inn, som en følge av økte petroleumsinntekter, er det fullt mulig at gapet videreføres i 2022.

Gir mest av landene i OECD

I ei pressemelding fra april skryter Utenriksdepartementet av at bistandsmidlene fortsatte å øke – dersom man regner kroner og øre. Fra 2021 til 2022 økte de norske bistandsmidlene med 600 millioner, og endte med det på totalt 40,1 milliarder.

Norge var det OECD landet som i 2021 ga nest høyest andel av bruttonasjonalinntekt i bistand, kun slått av Luxemburg. Ifølge departementet er også Norge ett av få land som nådde FNs mål om å gi 0,7 prosent av BNI.

I pressemeldinga er utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sitert på at «vi skal være stolte av at Norge, midt i pandemikrisen, ga mer bistand enn noensinne».

Videre uttaler Tvinnereim at «pandemien har rammet utviklingsland hardt også økonomisk, og anslag for utviklingen i antall ekstremfattige tilsier at den gode trenden vi har befunnet oss i, er satt flere år tilbake. Det har derfor vært viktig at bistanden til de fattigste har vært høy».

---

Bistand i 2021

• Som en del av OECD og Development Assistance Committee (DAC-landa) forplikta til å gi én prosent av landets bruttonasjonalinntekt i offentlig bistand.
• I fjor endte andelen på 0,93 prosent – det laveste på ti år ifølge Development Today.
• Til sammen ga OECD-landa rundt 1,6 billioner kroner i offentlig bistand i 2021.

---