Nyheter

– Jeg lurer på hvorfor jeg driver med dette

JORDBRUKSOPPGJØRET: Bonde Torill Helgerud klarer ikke å tjene nok penger på gårdsdriften. Svært få bønder klarer seg med inntekt utelukkende fra gården. Mye står på spill for bøndene i årets landbruksforhandlinger.

04.05.22 Lier, Norge. Jordbruksopprøret. Torill Helgerud

– Jeg lurer innimellom på hvorfor jeg driver med dette. Motivasjon min for landbruksdrift er redusert. Liten evne til å tjene penger på landbruket er tøft over tid, sier Torill Helgerud.

Hun overtok Familiebruket Helgerud Gård i Lier på begynnelsen av 2000-tallet.

Verdenssituasjonen har ført til høye jordbrukskrav

I jordbruksoppgjøret krever bondeorganisasjonene totalt 11,5 milliarder kroner. Staten har kommet med et rekordhøyt tilbud til bøndene på 10,15 milliarder kroner.

Av de 11,5 milliardene som Bondeorganisasjonene krever, mener de at 2,4 milliarder kroner er kompensasjon for kostnadsøkninger.

04.05.22 Lier, Norge. Jordbruksopprøret. Torill Helgerud

Årets jordbruksoppgjør i Norge skjer i en tid med stor uro i matvaremarkedene. FN har advart om en mulig matvarekrise. Mange er opptatt av egen matsikkerhet, men energikrisen og krigen i Ukraina er med på å dra opp kostnadene på gjødsel, diesel og strøm. Dette gjør det vanskeligere for bønder å tjene penger på å produsere mat.

Helgerud forteller at mange av utgiftene på gården er doblet det siste året. Hun mener derfor kravet fra bondeorganisasjonene er et minimum, og helt nødvendig for at bønder skal kunne tjene penger på landbruket.

– Jeg opplever kravet som balansert og veloverveid. Det er et fokus på produksjon som har lav lønnsomhet, som ammeku. Kravet er kun én brikke for å få til endringer, sier Helgerud, som selv har ammekyr og dyrker korn.

04.05.22 Lier, Norge. Jordbruksopprøret. Torill Helgerud

Hun overlever som bonde takket være en avtale med Lier kommune om noe som kalles «Inn på tunet». Det innebærer at hun hver uke får besøk fra ungdomsskoleelever som får læring gjennom praktiske aktiviteter på gården. Helgerud har drevet med dette i 14 år.

Også mange andre bondefamilier er avhengig av andre inntekter i tillegg til gårdsinntekten. Ifølge Norges Bondelag hadde 30,6 prosent av familier med gård ingen næringsinntekter fra jordbruket i 2020. For bare 4,5 prosent av bondefamiliene kommer 90 prosent av næringsinntekten fra gårdsdriften.

Professor Jostein Vik ved NTNU mener at det burde være økonomisk bærekraftig å drive matproduksjon.

– Økonomisk har det vært et økende inntektsgap mellom jordbruket og resten av befolkningen de siste årene. Man kan ikke forvente at bønder skal investere i landbruket over tid hvis de får vesentlig mindre igjen. Dagens inntektsutvikling er ikke bærekraftig, mener han.

Før jordbruksforhandlingene lå bøndenes inntekt an til å falle med over 40.000 kroner i 2022, ifølge prognoser fra Budsjettnemnda for jordbruket. Jordbrukets forhandlingsutvalg krever blant annet en inntektsvekst på 125.300 kr per årsverk i 2023, hvor 100.000 kr av dette skal gå til å tette gapet mellom bondens inntekt og andre grupper.

04.05.22 Lier, Norge. Jordbruksopprøret. Torill Helgerud

Mange dyr slaktes

Helgerud opplever at kostnadene stikker av med alt.

– Jeg lurer på hvor mye negative nyheter bønder kan fortsette å få? Hvis staten kommer med noe lavere enn kravet, tror jeg mange bønder vil gå en ekstra runde og spørre om de fortsatt vil holde på med dette yrket, legger hun til.

NRK meldte i april at den pressede økonomien i landbruket har ført til at flere bønder regner på hva det vil koste dem å avvikle. Selskapet Nortura opplyste at uvanlig mange storfebønder har bestemt seg for å legge ned, og slakter flere tusen dyr før sommeren.

Helgerud forteller at hun også har bestemt seg for å slakte mange dyr i tiden som kommer.

– Jeg hadde tenkt å ha dyr på gården lenger, men jeg vil halvere antallet i år. Hvis jeg ikke tjener penger på å ha dyr, taper jeg heller ikke penger ved å gå ned i antall, sier hun, som i dag har 170 dyr på gården.

---

Jordbruksoppgjøret

  • Staten tilbyr bøndene 10,15 milliarder kroner i år. Bondeorganisasjonenes krav er på 11,5 milliarder kroner. Forhandlingene skal være ferdige til 17. mai.
  • I 2020 var den gjennomsnittlig inntekt fra jordbruk 215.500 kroner, ifølge SSB. Jordbruket krever blant annet en inntektsvekst på 125.300 kr per årsverk i 2023 og styrking av tilskudd til alle produksjoner.
  • I fjor ble jordbruksoppgjøret avgjort av Stortinget, fordi partene ikke greide å bli enige innen fristen. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krevde 2,1 milliarder kroner, men det ble flertall på Stortinget for regjeringens tilbud til bøndene på 900 millioner kroner.
  • Det har blitt færre, men større bruk i norsk landbruk de siste årene. I 1969 var det 154 977 gårdsbruk i Norge. I fjor var det 38.076 gårdsbruk i Norge, ifølge SSB. Over halvparten av bøndene i Norge jobber med melk- og kjøttproduksjon.

---

– Må tenke beredskap når det gjelder mat

Professor Jostein Vik ved NTNU mener at vi ikke kan forstå dette som et vanlig jordbruksoppgjør.

– Det er ingen tvil om at landbruket trenger ekstraordinær hjelp for å håndtere den nåværende situasjonen og forhindre en konkursbølge, sier han.

Jostein Vik
Professor, NTNU – Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Hvordan påvirker koronapandemien, energikrisen og krigen i Ukraina matproduksjonen?

– Det kommer ikke til å bli matmangel i Norge, men vi har allerede en lav selvforsyningsgrad. Hvis vi også får en nedskalering av norsk produksjon, er vi i en dårlig situasjon. Vi må tenke beredskap når det gjelder mat. Landbruk er en viktig del av et dette, sier Vik.

– Norge vil alltid ha råd til å kjøpe mat

Professor Ole Gjølberg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet mener derimot at det er helt usannsynlig at det blir mangel på mat i Norge.

– Det er rikelig med mat globalt. Krig og konflikt kan føre til at prisene på mat øker internasjonalt, men Norge vil alltid ha råd til å kjøpe mat, sier han.

– Er det riktig at bønder har en inntektsutvikling som er betydelig svakere enn gjennomsnittsinntekten?

– Ja, men mange bønder har andre inntekter enn det de får fra gården. De har muligheten til å tilpasse seg slik at de kan kombinere landbruk med lønn fra andre jobber. Det er derfor vanskelig å si at de skal ha samme inntektsutvikling som andre. Bønder er selvstendig næringsdrivende, påpeker Gjølberg.

Lea Kvadsheim

Lea Heljesdatter Kvadsheim

Lea Heljesdatter Kvadsheim er journalist i nyhetsavdelingen.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter