KrF i allianse med Rødt: Kjemper for billigere bensin i flyktning- og forsvarspakken

Et bredt storting stiller seg nå bak regjeringens hastepakke på 14,4 milliarder kroner til forsvar og flyktninger, men flere partier bruker behandlingen til å flagge egenstandpunkter:

Tirsdag drøfter Stortinget de store ekstra-bevilgningene. Da vil Frp foreslå å kutte ulike avgifter for nær 20 milliarder kroner, mens Venstre eksempelvis vil ha en ekstra våpenmilliard.

Rødt og KrF går i tospann for å hjelpe kostnadspressede bilister.

– Hvilket signal er det at KrF og Rødt samler slik?

– Dette var politikk KrF hadde på egen hånd og som Rødt sluttet seg til. Vi kan jo stå sammen der vi er enige. Vi vil neppe se at KrF og Rødt fremmer flere nye forslag sammen, svarer Kjell Ingolf Ropstad, KrFs finanspolitiske talsmann.

KrF jakter billigere drivstoff

Innstillingen som Finanskomiteen avga før helgen viser det sjeldne felles-fremstøtet fra KrF og det røde ytterpartiet:

I perioden fra 1. mai til 30. juni vil de ha kutt i veibruksavgiften med 700 millioner kroner for bensin og 1,5 milliarder kroner for diesel.

– Er den store forsvars- og flyktningpakken virkelig rette stedet for kutt i bensinavgifter?

– Økt bensinpris er jo kostnader som kommer på grunn av krigen. Regjeringen fremmet en egen proposisjon om strømstøtte. KrF mener drivstoffpriser burde vært kompensert på samme måte, svarer Ropstad.

[ Frp-profiler om fremtidig regjeringsmakt: Flere peker på Sp enn Venstre og KrF ]

Vinnersak? Slik forklarer Ropstad bensin-vrien

I mars lot Ropstad seg avbilde i VG sammen med Røds nestleder og finanspolitiker Marie Sneve Martinussen om deres felles kamp mot høye priser på strøm og drivstoff. I innstillingen der det handler om å trygge Norge og sikre mennesker på flukt, viser de to partiene fellesskapet.

– Hvorfor er det å få senket bensinprisen vinnersak for KrF?

– KrF er opptatt av sosial utjevning, selv om det er utradisjonelt at bensinpriser inngår i slik politikk. Økte drivstoffpriser og høye strømutgifter rammer familieøkonomien, der utgifter for mange går i taket. Når staten får høye inntekter, bør hverken husholdninger eller næringsliv gå over ende, svarer Ropstad.

Han påpeker også at grepet også vil dempe prisstigning og dertil press for rentehevinger.

---

Vedtar Ukraina-pakke

• Fredag 1. april fremmet Støre-regjeringen en hastepakke, der 14,4 milliarder settes av til mottak av flyktninger og forsvars- og beredskapstiltak. Pakken vedtas tirsdag.
• Inndekningen vil regjeringen forhandle om etter at revidert nasjonalbudsjett er lagt frem. Det skjer 12. mai.
• SV er regjeringens foretrukne partner og har avtale om å forhandle budsjett med regjeringen.

---

Regjeringen fikk samling – uten regning

Hele 10,1 av de 14,4 milliardene i Ukraina-pakken skal sikre norsk mottak av flyktninger. Da Ukraina-pakken ble lagt frem 1. april, appellerte finansminister Trygve Slagsvold Vedum om bred samling i Stortinget.

– Samling er et gode i slike tider, sa han til Vårt Land.

Det har Ap/Sp-regjeringen også fått: Alle partier støtter forslagene til ekstrabevilgninger som Ukraina-krigen krever her hjemme. Men finansieringen av pakken – og hvor det er aktuelt å kutte i statsbudsjettet – blir ikke lagt frem før i det reviderte statsbudsjettet 12. mai.

[ Ebba Busch uttalte seg om påskeopptøyene. Så ble hun av-invitert til motegalla ]

Småparti-protest mot bistandskutt

Regjeringen har varslet at det kan bli aktuelt å flytte større summer fra bistandsbudsjettet til såkalt ODA-godkjent mottak av flyktninger her hjemme.

Regjeringens budsjettpartner SV og partiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne og KrF fremmer tirsdag felles stortingsforslag om at mottak av flyktninger og hjelp til Ukraina skal finansieres «på andre måter enn ved reduksjon i øvrig bistand til verdens fattige».

Venstre står utenfor forslaget om å skjerme bistandsbudsjettet. Partiet fremmer derimot et eget forslag en ekstra-milliard til kjøp av våpen for Ukraina. Det står partiet helt alene om.