Nyheter

Må bruke bistandsbudsjettet på ukrainske flyktninger: – Ikke snakk om å kutte i bistand

BISTAND: Tusenvis av ukrainske flyktninger blir nå huset i Norge, men hvordan dette skal finansieres skaper konflikt. Ikke bruk bistandsbudsjettet, sier kritikerne. Det kan ikke utviklingsministeren love.

I mars satte Danmark av 2 milliarder danske kroner fra deres bistandsbudsjett til ukrainske flyktninger i landet. I Norge har regjeringen varslet at tilsvarende kan skje her også.

Samtidig med dette har krigen forårsaket prisvekst på mat, energi og gjødsel. Det er varslet sultkatastrofer.

– Nå må vi ha to tanker i hodet samtidig, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i et intervju med Vårt Land.

Å bruke deler av bistandsbudsjettet på flyktningmottak er ikke uvanlig i Norge, og det ble satt av i underkant av 500 millioner kroner til det før krigen brøt ut i Ukraina. Problemet nå er dimensjonene, ifølge Tvinnereim.

– Det er jo ikke snakk om å kutte i bistand, men kanskje å omdisponere. Jeg skal kjempe med nebb og klør for at minst mulig av de utgiftene skal gå utover andre bistandsinnsatser.

Regjeringens planer får kritikk

SV, som samarbeider med regjeringen om budsjettet, advarer mot å bruke penger fra bistandsbudsjettet på flyktninger.

– Det vil heller være et økende behov for bistand for å håndtere de langsiktige konsekvensene av Ukraina-krisen, for eksempel påvirkningen på matforsyningen i flere land, sier SVs finanstalskvinne Kari Elisabeth Kaski.

Også KrF og MDG har advart mot å bruke bistandspenger til å finansiere flyktningstrømmen.

Til Vårt Land kritiserte generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, regjeringens planer.

Jan Egeland fra Flyktninghjelpen oppfordrer deres internasjonale partnere til å støtte den humanitære responsen i Ukraina og forberede seg på nødhjelp. 
Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB

Det er bare tull at vi må ta fra andre budsjetter

—  Jan Egeland

– Det er bare tull at vi må ta fra andre budsjetter. Norge må ikke fremstå som en krigsprofitør, som blir søkkrik på denne krigen.

Å bruke oljeinntektene som Norge forventer å tjene som følger av krigen, istedenfor bistandsbudsjettet, har også blitt foreslått av Redd Barna.

– Flyktningresponsen i Norge bør finansieres av de økte oljeinntektene som følge av krigen i Ukraina, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna i en pressemelding.

Blir avgjort i Stortinget

Tvinnereim forteller at det er i Stortinget det reviderte statsbudsjettet blir vedtatt, og først da vi vet hvor stor del av bistandsbudsjettet som vil bli brukt på ukrainske flyktninger.

– Status nå er at vi skal huse mange tusen ukrainske flyktninger i Norge. Dette kom jo som et eksternt sjokk inn i statsbudsjettet som allerede var vedtatt.

– E24 meldte mulig seksdobling av oljeinntekter, det burde vel gi oss nok penger til å finansiere flyktningstrømmen?

– Dette blir en sak for budsjettforhandlingene i regjeringen, alt henger sammen i alt. Men det er en problemstilling jeg møter på internasjonalt også. Vi har fokus på å ta imot ukrainske flyktninger i Norge på en varm og god måte, men også på å forhindre sult og jobbe for matsikkerheten i verden. Det mest akutte nå er Midtøsten og Afrika.

Å skjerme nettopp satsingen på matsikkerhet er viktig for Tvinnereim.

– Matsikkerhet er en topprioritet for meg som utviklingsminister, og det har dessverre vist seg å være mer aktuelt enn noensinne.

---

Norsk bistand

  • Bistandsbudsjettet i Norge ligger på 1 prosent av Bruttonasjonalinntekt (BNI)
  • Kun Sverige og Luxemburg gir like stor del av BNI som Norge
  • Norges bistand i 2020 var på 39.5 milliarder, i 2022 vil den komme på over 41 milliarder
  • I 2020 hadde Norge 103 partnerland, 920 partnere og 1788 prosjekter
  • I 2020 mottok Syria, Afghanistan og Etiopia mest bistand fra Norge.

Kilde: Norad

---

Varsler katastrofe

Verdensbanken har regnet ut at matvareprisene kan øke med 37 prosent. Samtidig øker prisene på energi og kunstgjødsel. Tvinnereim er redd for at dette vil lede til en global sultkatastrofe.

– Allerede før krigen var det varslet om økt sult i mange utviklingsland. I Øst-Afrika var situasjonen alvorlig fra før på grunn av tørke, nå blir den enda mer prekær.

Hun nevner blant andre land Libanon, Jemen, Egypt og Eritrea som ekstra sårbare nå.

Det er fullstendig katastrofe for et land hvor halve befolkningen allerede lever i ekstrem fattigdom

—  Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim

– Libanon importerer 80 prosent av sitt korn, og 95 prosent av dette kommer fra Ukraina og Russland. Det er klart at det er fullstendig katastrofe for et land hvor rundt halvparten av befolkningen allerede lever i ekstrem fattigdom.

opprør

Frykt for sosial uro

Under oljemessa, og på Stortinget har statsminister Jonas Gahr Støre advart at matkrisen vi nå ser i Midtøsten og Afrika, kan lede til sosial uro.

Sammen med den franske revolusjon nevnte statsminister Jonas Gahr Støre den arabiske våren som eksempler på sosial uro etter matvaremangel. I 2010 og 2011, var høye matvarepriser og matmangel en av de største grunnene til sjasminrevolusjonens utbrudd, som senere spredte seg til å bli det vi nå kaller den arabiske våren.

Nå frykter utviklingsministeren at vi kan se noe lignende.

Dette er mennesker som levde fra hånd til munn før prisene steg

—  Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim

– Dette er mennesker som levde fra hånd til munn før prisene steg, og nå er de langt utafor rekkevidde. Selvfølgelig vil dette føre til sosial uro.

Hun er spesielt bekymret for de største byene. Hun forteller også hvordan sosiale medier nå, slik som i 2011, kan bidra med å samle store folkemengder.

– Jeg har opplevd det selv. I 2008 jobbet jeg på ambassaden i Mosambik. Da ble det portforbud i to uker fordi økt matpriser hadde ført til sosial uro. Prisen på ris og brød hadde galoppert.

Økt internasjonalt press på Norge

Tvinnereim forteller at hun har opplevd press fra flere internasjonale aktører.

– Forrige uke var jeg i Washington D.C. på verdensbankens vårmøte. Der er det forventninger om at rike land må bidra, budskapet deres ble tydelig presentert.

Storbritannia reduserte bistandsprosenten fra 0.7 til 0.5 prosent i fjor, andre land har også trappet ned i bistand de siste årene.

Denne tendensen mener Tvinnereim at gjør at Norge får et ekstra press på seg. I tillegg til dette erfarer utviklingsministeren at Norges partnerland også er bekymret.

– For det første tror jeg de er dypt bekymra for situasjonen nå. Jeg tror det er en uro i mange land, jeg opplever at våre partnerland ønsker at vi skal være forutsigbare. Det er også vår ambisjon.

Les mer om mer disse temaene:

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter