Nyheter

Professor: – Norsk handel med Russland styrker rubelen

SANKSJONER: Sanksjonene mot Russland skulle blant annet svekke rubelen. Den rekordstore importen til Norge hjelper imidlertid rubelen å overleve, ifølge professor Gregory Ferguson-Cradler.

Norsk import fra Russland hadde økt med nesten 90 prosent i mars i år sammenlignet med mars i fjor, ifølge tall fra SSB.

Til NTB beskriver Miljøpartiet De Grønnes nestleder Arild Hermstad økningen som vanvittig.

– Dette er med på å finansiere president Vladimir Putins brutale og folkerettsstridige krig i Ukraina, der det begås forbrytelser mot menneskeheten. Norge kan ikke være bekjent av å finansiere denne krigen.

Ifølge SSBs oversikt er det i hovedsak mineralolje og metaller som importeres.

I volum har importen av mineraloljer fra Russland falt sammenlignet med mars i fjor. Men importen av metaller har økt i volum.

Gregory Ferguson-Cradler, førsteamanuensis i økonomisk historie

Rubelen synker ikke lenger

Sanksjonene har som hovedmål å vanskeliggjøre Russlands krigføring mot Ukraina.

For å gjøre dette må man blant annet svekke rubelen, ifølge førsteamanuensis i økonomisk historie ved Høgskolen i Innlandet, Gregory Ferguson-Cradler.

Allerede fire dager etter krigens utbrudd hadde rubelen falt med 30 prosent. Nå ser man at den stiger igjen.

Eksport til Norge er noe som hjelper rubelen med å overleve

—  Gregory Ferguson-Cradler, førsteamanuensis i økonomisk historie

– Det er mange ting som spiller inn, eksport til Norge er noe som hjelper rubelen med å overleve, sier Ferguson-Cradler til Vårt Land.

Et av grepene Russland gjorde for å motvirke sanksjonene var å forlange at europeiske land betalte med rubler for å kjøpe russisk gass. Nå er rubelen på samme nivå som før krigen.

Vladimir Putin snakket om rubelens vekst i et videomøte med Russlands ledere forrige mandag, og hevdet at sanksjonene fra Europa ikke har fungert.

– Strategien for den økonomiske blitskrigen har mislyktes, sa han.

Gass og olje fortsatt viktig for Russland

Flere økonomiske modeller viser at Russland kan forvente en nedgang på 10–15 prosent i BNP som en konsekvens av sanksjonene.

Sanksjoner mot russisk olje og gass er uten tvil det som kan ha størst virkninger

—  Gregory Ferguson-Cradler, førsteamanuensis i økonomisk historie

– Det er et tiltak som Europa kunne tatt for å virkelig skade Russland og gjøre det vanskelig for dem å fortsette krigen. Sanksjoner mot russisk olje og gass er uten tvil det som kan ha størst virkninger.

Han forklarer videre at sanksjoner ikke bare påvirker BNP, men at også flere tusen kan miste arbeidsplassene sine.

Ifølge tall fra Verdensbanken sto olje og gassindustrien for over 12 prosent av landets BNP i 2020. I Norge var andelen på det samme på under åtte prosent til sammenligning.

Utfordret Støre om sanksjonspakkene

EUs femte sanksjonspakke, som ble innført torsdag 7. april, inneholder blant annet utestenging av de fleste russiske fartøy fra havner i EU. Norge har så langt ikke fulgt etter.

En undersøkelse fra Norstat viste at hele 88 prosent av den norske befolkningen støtter et havneforbud for russiske skip.

Under spørretimen tirsdag forrige uke avviste statsminister Jonas Gahr Støre Guri Melby (V) som kritiserte at Norge fortsatt hadde åpne havner for russiske fartøy.

Hun anklaget blant annet Støre og regjeringen for alltid å være var sist ut med sanksjoner.

– Det er jo en helt feil framstilling, «sist ut». Vi forholder oss til de vedtakene som kommer fra våre europeiske og nordiske partnere, og så gjennomfører vi dette i norsk lovgivning, sa Støre.

Han nevnte også at han syntes det var riktig å avvente vurderingene man gjorde i Europa, og at det jobbes med å formulere sanksjonene fra EU til norsk lov.

Tirsdag 26. april skal regjeringen komme med en ny redegjørelse rundt krigen i Ukraina. Det er ventet at de da vil ta opp EUs femte sanksjonspakke.

---

EUs femte sanksjonspakke

  • Forbud mot import av russisk kull, til en verdi av 4 milliarder euro i året. Frankrike og Tyskland jobber også med å definere en mulig sanksjonspakke mot russisk olje.
  • Blokkering av transaksjoner for fire store russiske banker, blant annet Russlands nest største bank VTB. Disse står for 23 prosent av markedsandelene i russisk banksektor.
  • Utestenging av russiske skip fra havner i EU, med unntak for jordbruks- og matprodukter, humanitær bistand og energi.
  • Eksportforbud i sektorer der Russland er sårbare, til en verdi av 10 milliarder euro. Dette inkluderer blant annet avanserte datamaskiner og halvledere, men også sensitivt maskin- og transporteringsutstyr.

Kilde: NTB

---

Hva har sanksjonene å si for norsk næringsliv?

Generelt vil ikke sanksjonene ramme norsk økonomi og næringsliv mye, ifølge sjeføkonom i NHO Øystein Dørum. Enkelte virksomheter nordpå, som har en stor del av sin omsetning i handel med Russland, kan imidlertid møte større problemer.

– Sanksjonene vanskeliggjør regningsbetalinger. Da kan disse miste en stor del av markedet sitt, sier Dørum til Vårt Land.

Det kan hende at de heller ikke vil kjøpe bildeler fra Norge, fordi de uansett ikke vil få ferdigstilt bilen

—  Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO

Han peker også på at sanksjonene kan ha effekt på norsk industri og produsenter av innkjøpsvarer.

– Tyske bilprodusenter får ikke lenger tak i russisk palladium, som de trenger i produksjonen av dieselmotorer. Derfor kan hende at de heller ikke vil kjøpe bildeler fra Norge, fordi de uansett ikke vil få ferdigstilt bilen.

Mange virksomheter er indirekte berørt: Tre av fem bedrifter har meldt til NHO at prisveksten som følge av krigen, påvirker driftsresultatet negativt, ifølge Dørum.

kul mann

Vanskelige kontrakter og langvarig virkning

En av de større importørene av russisk aluminium til Norge er Norsk Hydro. I en e-post til Vårt Land forklarer informasjonsdirektør Halvor Moland at alt de importerer nå er gjennom kontrakter som ble inngått før krigen brøt ut.

Norsk Hydro har ikke rettslig grunnlag til å si opp kontraktene, ifølge Moland. Frykt for erstatninger etter kontraktsbrudd gjør at det kan ta lengre tid å fase ut handelen med Russland.

Fra 2. mars besluttet Norsk Hydro å ikke inngå nye avtaler med russiske motparter, og redusere omfanget i eksisterende kontrakter.

Equinor på sin side besluttet 27. februar å trekke seg helt ut av Russland, og har varslet at avviklingen av aktiviteten i Russland kan innebære bokførte tap på inntil 1,2 milliarder amerikanske dollar.

Les mer om mer disse temaene:

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter