Nonner åpner kloster for ukrainere på flukt

Barna er blitt fordrevet sammen med familiene sine etter at Russland gikk til krig mot Ukraina for cirka to måneder siden. Nå er de innkvartert i et kloster i landsbyen Hosjiv ved fjellkjeden Karpatene, 10 mil fra byen Lviv.

Vanligvis er klosteret hjemmet til en liten gruppe katolske nonner, der de inntil nylig levde et fredelig liv omringet av gammel bøkeskog. Men da krigen kom, bestemte de seg for å gjøre plass til fordrevne barnefamilier fra andre deler av landet.

Lyden av fuglesang og den myke summingen av bønn virker beroligende på 59 år gamle Ryma Stryzjko, som har flyktet fra Kharkiv i Øst-Ukraina.

– Det virket som om flyene fløy midt i huset. Og du kunne høre lyden av bombing, forteller hun.

– Et paradis

Da hun en gang iblant våget seg ut for å kjøpe brød og medisiner, hendte det at hun måtte dukke bak biler som følge av russiske granatangrep.

– Etter det vi så, er dette et paradis, sier Stryzjko.

Klosteret selv er et symbol på utholdenhet. Det ble bygget etter at Ukraina ble et uavhengig land på begynnelsen av 1990-tallet. Et tidligere kloster i landsbyen var blitt stengt av de kommunistiske myndighetene den gang området var en del av Sovjetunionen. Nonnene ble sendt til Sibir.

– Alle våre bønner er nå for fred i Ukraina, for våre soldater, for de uskyldige menneskene som har dødd, som ble drept, sier søster Dominica, klosterets leder.

De i alt 17 nonnene er vant til å bruke tiden på å pleie sitt forhold til Gud, samt på veldedighetsarbeid og soppdyrking. Blant hverdagssyslene er å lage egen pasta og male ikoner, eller helgenbilder, som brukes til å dekorere kapellet.

Nå løper de etter barna, gir støtte og råd til mødrene og lager mat til de rundt 40 nye beboerne.

I begynnelsen var de litt tilbakeholdne. Dette er et nytt sted for dem. De kom fra byer der det er skyting, der flyalarmen går konstant

—  Søster Dominica

Andre rutiner

– Alt i klosteret handler om bønn og orden, forklarer søster Dominica.

Da krigen kom, ga de lokale myndigheter beskjed om at de kunne ta imot 50 fordrevne. Samtidig gjorde de om på rutinene sine slik at både bønn og arbeid ble tilpasset den nye hverdagen.

Mange av barna var traumatisert da de ankom klosteret. I dag smiler de og gir gjerne nonnene en klem.

– I begynnelsen var de litt tilbakeholdne. Dette er et nytt sted for dem. De kom fra byer der det er skyting, der flyalarmen går konstant, sier søster Dominica.

Men selv i disse fredelige omgivelsene får nonnene varsler om flyalarm på smarttelefonene sine. Ved å ringe i klosterklokkene gir de beskjeden videre, deretter bærer det rett ned i kjelleren. Klokkeringingen er en mindre traumatiserende lyd enn de høye sirenene som varsler angrep i byene.

I kjelleren har nonnene stelt i stand et midlertidig kapell med malerier av jomfru Maria og Jesus-barnet og et stort kors laget av greiner. Madrasser, laken og sengebenker er også på plass. På en av veggene er det malt «The Prodigy» med kritt, tilsynelatende en hyllest til det britiske technobandet.

[ Fysikkprofessoren greide ikke tro på legemets oppstandelse. Så leste han Paulus ]

Spennende lekeplass

Men selv når alarmen ikke går, er kjelleren et godt sted å være for barna.

– Vi leker, og vi leser bønner. Det hjelper, sier Rostyslav Borysenko, en ti år gammel gutt som har flyktet fra Mariupol sammen med sin mor.

Moren er fortsatt full av bekymring mens hun venter på å få vite hva som har skjedd med slektninger og venner som ikke greide å komme seg ut av den beleirede havnebyen, eller som ble evakuert østover til russisk-kontrollerte områder.

Selv om de nå befinner seg tusenvis av kilometer fra frontlinjen, er det krigen som preger samtalene rundt middagsbordet.

Mens familiene bryter brødet i middagssalen, spiser nonnene for seg selv i biblioteket. Der sitter de ved et langbord med et maleri av Jesu siste måltid på veggen bak dem.

Blant dem er søster Josefa (44), som ble evakuert fra et kloster i Kyiv på krigens første dag.

– Det er vanskelig å forlate stedet du har bodd. Selv om jeg kan bo her, er mitt hjerte der. Og jeg venter på å kunne reise tilbake, sier hun.

[ Hvem blir den nye biskopen i Hamar? Vi har spurt noen av kandidatene ]