Nyheter

Putin-kort og hijab-krangel i fransk presidentdebatt

FRANKRIKE: President Emmanuel Macron og Marine Le Pen barket sammen om relasjonene til Russland og bruk av hijab da de forsøkte å lokke velgere ned fra gjerdet onsdag.

Macron anklaget Le Pen for å ha gjort seg avhengig av Russland da de to møttes til TV-debatt fire dager før presidentvalget i Frankrike.

– Du er avhengig av den russiske regjeringen, og du er avhengig av herr Putin, sa Macron med henvisning til et banklån på 9 millioner euro som Le Pens parti mottok i 2014.

Lånet ble gitt av First Czech-Russian Bank, en bank som ifølge Macron er tett knyttet til den russiske regjeringen.

Han anklaget også Le Pen for ikke å ha fordømt Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya i 2014 og for ikke å ha kritisert Russlands brutale krigføring i Syria.

Le Pen svarte med å avvise alle anklagene om at hun er i lomma på Russland og insisterte på at hun er «fullt og helt en selvstendig kvinne».

– Det var fordi ingen fransk bank ville gi meg lån, sa hun.

Lånet ble blant annet brukt til Le Pens forrige forsøk på å bli Frankrikes president, i 2017, da hun tapte stort mot Macron.

Støtter sanksjoner

Le Pen understreket i debatten at hun støtter sanksjonene som er innført mot Russland som følge av invasjonen av Ukraina og at hun også støtter våpenleveranser til landet. Men hun manet samtidig til forsiktighet.

– Vi må være forsiktige, for å levere våpen til Ukraina kan gjøre oss til en medkriger. Det er bekymringen, sa Le Pen.

Hun la til at hun også støtter sanksjonene som er innført mot Russland.

– Den eneste sanksjonen som jeg er uenig i, er forbud mot import av russisk olje og gass. Jeg mener det ikke er riktig måte å gå fram på, sa Le Pen, som argumenterte for at en slik sanksjon vil skade franske husholdninger og bedrifter mer enn Russland.

I forrige uke skapte Le Pen oppstyr da hun tok til orde for et tettere forhold mellom Nato og Russland når krigen i Ukraina er over.

Hijab-forbud

Blant debattens mest eksplosive temaer var Le Pens plan om å forby bruk av hijab på offentlige steder om hun blir president. Hun beskriver hijaben som en «uniform pålagt av islamister» og sa at hun står ved planen sin om å forby den.

– Du kommer til å forårsake en borgerkrig. Jeg mener det inderlig, svarte Macron.

– Frankrike, hjemmet til opplysningstiden og mangfoldet, skal bli det første landet i verden som forbyr religiøse symboler på offentlige steder. Det er det du foreslår, det gir ingen mening, la han til.

Le Pen forsøkte å tone ned viktigheten av forbudet da hun ble spurt og sa at det «førte til begeistring i pressen de siste dagene, selv om det bare er én del av en større helhet».

Hun sverget videre at hun skulle gjøre slutt på den «lovløse og massive» innvandringen til Frankrike og hevdet at den fører til mer kriminalitet, som ifølge henne er blitt «utålelig» for folk i hele landet.

Mye på spill

Det sto mye på spill i den direktesendte debatten mellom høyrenasjonalisten Le Pen og den liberalistiske og EU-vennlige Macron.

Le Pen forsøkte å unngå en reprise av en TV-debatt i 2017, der hun gjorde det svært dårlig. Debattopptredenen ble knyttet til valgnederlaget som fulgte.

Millioner av TV-tittere fulgte debatten, og en god del av dem er fortsatt usikre på hvilken kandidat de skal stemme på, eventuelt om de skal stemme i det hele tatt.

Spesielt knyttes det stor spenning til hvordan venstreorienterte velgere vil stemme.

I første runde kom venstrepopulisten Jean-Luc Mélenchon på en sterk tredjeplass, med 22 prosent av stemmene. Mange av støttespillerne hans liker verken Le Pen eller Macron.

– Noe så bortkastet. Landet fortjener bedre, tvitret Mélenchon etter debatten.

Bekymring for hverdagen

Under debatten satt Macron og Le Pen rett overfor hverandre med kun noen få meters avstand. De første innleggene handlet om vanlige folks bekymringer, en sak som Le Pen har snakket mye om under valgkampen.

– I løpet av de siste fem årene har jeg sett folket lide og bekymre seg. Et annet valg er mulig, innledet Le Pen, som fikk ordet først.

Hun lovet blant annet å redusere avgiftene på drivstoff fra 20 til 5 prosent.

Også Macron kom med løfter som skal gi den franske befolkningen et bedre liv.

– Vi kan og skal forbedre hverdagslivet, fra skolebygningene til helsen til de eldre, sa Macron.

Men utover i debatten måtte han tåle harde angrep fra Le Pen, som kalte ham for «finansverdenens Mozart» og anklaget ham for en elendig økonomisk politikk og en enda verre sosialpolitikk.

Før Macron begynte med politikk, jobbet han for investeringsbanken Rothschild.

Jevnt på målingene

Macron er favoritt før den avgjørende valgrunden og leder på de fleste meningsmålingene med mer enn 10 prosentpoeng.

Vinner han, blir han den første franske presidenten som blir gjenvalgt til en andre periode siden Jacques Chirac i 2002.

Men både analytikere og Macrons allierte advarer om at resultatet ikke på langt nær er gitt. Målingene viser nemlig at mer enn 10 prosent av dem som har planlagt å stemme ved valget, ikke har bestemt seg for hvem de skal stemme på.

I en måling utført av Elabe for BFM TV sa 59 prosent av TV-seerne at Macron var mest overbevisende, mens 39 prosent likte Le Pens opptreden best.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter