Stillheten. Naturen tett på.
Ro og fred. Avbrekk fra det vanlige.
Tid sammen med de nære. Og kanskje gløtt av ville dyr.
I Norge betyr hytta mye for mange. Prisene har skutt i været. Størrelsene har est ut. Komforten er nesten bedre enn hjemme. Byggingen av hytter, hyttelandsbyer og infrastruktur har vokst massivt. Hyttebyggingen tar av den urørte naturen, landskapet som er hyttelengselens hjem.
I Norge var halvparten av arealet villmark rundt 1900. Nå er bare 11,5 prosent regnet som «villmarkspreget», det vil si minst fem kilometer i luftlinje til tyngre tekniske inngrep.
– Vi bygger ned så fort at vi har nesten ikke urørt natur igjen i Norge, sier Bjørn Petter Kaltenborn, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), avdeling Lillehammer.
Boliger og hytter tar mest
Utbyggingen skjer samtidig som tapet av natur har blitt satt på høyeste dagsorden i verden av FNs naturpanel. Vi risikerer å vippe naturens mange fine balanser ut av spill.
Like før jul leverte Miljødirektoratet en rapport om en mulig avgift på klimagassutslippene fra bygging på nye arealer. Slik nedbygging står årlig for rundt to millioner tonn CO2, og dermed 4 prosent av de norske klimagassutslippene som rapporteres til FNs klimakonvensjon. Men direktoratet understreker at en avgift trolig må handle om følger av nedbygging for flere økosystemtjenester, ikke bare karbonlagring.
43 prosent av nedbyggingen skyldes bebyggelse, for meste boliger og hytter, ifølge tallene for de siste 30 årene.
I februar meldte Statistisk sentralbyrå at det i fjor ble gitt rekordmange igangsettingstillatelser til hytter og fritidsbygg: 8.762 bygg, medregnet tilbygg og påbygg. Det er nesten 40 prosent mer enn året før.
Om det er slik at kommunene legger mer vekt på naturhensyn i vurderingene nå? Bjørn Petter Kaltenborn i NINA Lillehammer mener at det korte svaret er nei.
– Det peker ikke i riktig retning hvis målet er å ta mer hensyn til natur og bærekraft, tvert imot er det et veldig trykk på hyttebyggingen nå, sier han.
Kaltenborn viser til at det de siste 15-20 årene har vært en jevnt høy takt med 4.000-5.000 nye fritidsboliger årlig. Med koronapandemien har det økt enda mer.
– Det bygges mye, og snakkes mye om det. Lite tyder på at det dreier i mer bærekraftig retning foreløpig, sier han.
---
En halv million hytter
- 445.513 hytter i Norge i 2022. Det er 8,6 prosent flere enn i 2012.
- Halvparten av hyttene ligger utenfor «fritidsbyggområder» (områder med minst fem fritidsbygg med mindre enn 75 meter mellom byggene).
- I strandsonen er det 93.649 fritidsbygg (2021) og totalt 527.979 bygg. Strandsonen strekker seg 100 meter inn over land fra kysten, og der må det søkes om dispensasjon for å få bygge.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
---
– Ville ikke blitt bygd i dag
I Lillehammer merker varaordfører Terje Rønning (V) at når det kommer til bygging i myr, er det nå en mye mer bevisst holdning blant de store partiene lokalt.
– Hyttefelt i myrområde ville ikke blitt bygd i dag, sier han.
Men Rønning og Lillehammer kommune har erfart at gamle reguleringer kan overstyre. Høsten 2020 fikk de tips om maskiner som holdt på å grave opp myr ved Nordseter. Kommunen krevde stans i gravingen, og ila overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. I reguleringsplanen het det at utbyggingen skulle skje «skånsomt».
– De gravde ut myra og drenerte hele området. Vannet slapp de rett i en bekk som ble en stor elv. Nå står området der som en diger dam. De skal fylle tilbake, men det tar litt tid, sier Rønning.
Både gravefirmaet, grunneierne og utbyggeren Tinde Utvikling klaget til statsforvalteren.
Nå får utbyggeren likevel bygge de planlagte hyttene.
– Området var av kommunen regulert delvis til fritidsboligbygging. Da må man tillate tilrettelegging som gjør det mulig, sier David Hansen, saksbehandler hos Statsforvalteren Innlandet.
Men statsforvalteren var enig med kommunen i at gravingen hadde gått for hardt ut over området like ved, som ifølge reguleringsplanen var friluftsområde og skiløyper.
Torbjørn Randen, daglig leder i Tinde Utvikling, skal rundt påske gjøre fem tomter klare for hyttebygging.
– På tre tomter der det var mest myr, har vi tilført masse slik at det blir god byggegrunn. Alle berørte er glade for at det nå blir en ende, sier Randen.
Han opplever at kommunen i framtidige reguleringsplaner vil ta mer hensyn til myrområder.
Kaltenborn hos NINA Lillehammer tror også at bevisstheten om skadene ved å bygge ut myr, er større. Men han mener at i tilfellet Nordseter, har Lillehammer kommune fulgt dårlig med, når et område med mye våtmyr har blitt avsatt til fritidsboligbygging i reguleringsplanen.
– Det er mange grunner til at man ikke skal bygge i byr. Myrene er ekstremt viktige karbonlagre, har flomfunksjoner og kan regulere vanntransport, og inneholder viktige arter.
Paradokset
Arnodd Håpnes, biolog og fagleder i Naturvernforbundet, synes det er verdifullt at folk kommer seg ut i naturen og er ikke imot hyttebygging. Men han mener at det er helt nødvendig å si nei til å bygge mer hytter i indrefileten av norsk natur.
– Det er et paradoks at vi bygger hyttene i naturen vi synes er så unik. Når den er utbygd, er det ikke unik natur lenger, sier Håpnes.
For fotavtrykket er mer enn bare hytta, understreker han. Det er også bilveier, vann, strøm, vinterbrøyting, større pågang på urørte områder og økt samlet belastning.
Håpnes mener at det må være et totalforbud mot å ødelegge myr. Men også andre områder må defineres ut av alle byggeplaner, som områder som er særlig viktige for biologisk mangfold, områder med truede naturtyper, leveområder for truede arter, større naturområder med lite inngrep og potensielle verneområder.
Håpnes mener dessuten at det må tas mer hensyn til villreinen, og synes det er en «stygg sak» at den forrige regjeringen sørget for grønt lys til å bygge nytt alpinanlegg og alpinområde i villreinområdet i Sysendalen ved foten av Hardangervidda.
Ifølge Håpnes er det særlig tre forhold som har ført til at hytteutbyggingen har vokst kraftig.
Det ene er at kommunene har fått større mulighet til å gjøre dispensasjonsvedtak og ivrer for kortsiktige penger. Den forrige regjeringen ga også statsforvalterne signaler om å fremme færre innsigelser, for å få raskere behandling av arealsaker.
Det tredje er folks økonomi, som gjør det mulig for flere å skaffe seg hytte, og også langt større hytter enn før.
Håpnes understreker at folk fortsatt skal være glade i hyttene sine og bruke dem. Han mener det er verdt å vurdere flere delingshytter. Men det er særlig myndighetene som må ta grep for å få utbyggingen inn på et langt bedre spor for naturen.
Landskapets karakter
Kaltenborn i NINA har tidligere skrevet at det er selve landskapskarakteren i norsk natur som står på spill, med noe som er mangelvare i store deler av verden: stillhet, åpenhet, rent miljø og fravær av tekniske inngrep.
– Det er en kapital- og privatdrevet utvikling, og en stor oppgave for kommunene og statsforvalteren å stå imot presset, sier Kaltenborn.
Han mener statsforvalterne og kommunene mangler kapasitet og kompetanse til å følge opp.
– De færreste kommuner har en god kartlegging av biodiversitet, naturtyper, sårbare arter. Det er en eventyrfortelling at planapparatet håndterer dette på en god måte, sier han.
Det er et paradoks at vi bygger hyttene i naturen vi synes er så unik. Når den er utbygd, er det ikke unik natur lenger.
— Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet
Selv med reguleringsplaner blir det gitt dispensasjoner.
NINA-forskeren mener det trengs mer nasjonal styring.
– Jeg tror ikke det blir ordning på dette før vi får en annen politisk styring og en reell debatt om hva slags landskapsinteresser man skal satse på framover.
– Vil en type naturavgift fungere, eller trengs det spesielle reguleringer?
– Vi trenger begge deler. Både på kort og mellomlang sikt må vi regulere mye strammere og ha som premiss å ikke båndlegge nye arealer, sier Kaltenborn.
