Nå viser Ap/Sp kortene. Slik strammes det inn mot private skoler

Første kapittel i regjeringens nye skolepolitikk er lansert: Ap/Sp-regjeringen opphever muligheten for å starte nye private yrkesfaglige videregående skoler og private profilskoler. Eksisterende av dette slaget får heller ikke utvide driften. Dermed snur hun den borgerlige regjeringens utvidelse av loven i 2015.

– I praksis går vi tilbake til privatskoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF gjorde i 2007, sier Brenna.

Dagens mulighet til å få godkjent livssynsskoler og ikke-kommersielle alternative skoler skal bestå. Men nå venter nye grep også disse. Det skjer i flere omganger.

Innstrammende grep kommer i etapper

Et aller første steg er alt tatt: Brenna mener dagens lovverk allerede gir et rom for å lytte mer til uttalelser fra kommunen eller fylkeskommunen når nye alternative grunnskoler og videregående skoler skal godkjennes. Enkelte steder har lokale politikere ansett nye søknader som trussel mot kommunenes egen skolepolitikk.

Før fredagens lovforslag hadde Brenna alt gitt godkjenningsmyndigheten Utdanningsdirektoratet beskjed:

– Jeg har signalisert til dem at de skal vektlegge dette. Men vi kommer også med flere lovforslag, sier Brenna til Vårt Land.

Varsler at kommunene får mer kontroll

Brenna utdyper menyen: Det vil komme lovendringer om hvordan norske kommuner kan få både mer innflytelse, godkjenning og styring med de private skolene. Og ikke minst: Synspunktene deres skal veie sterkere ved et nasjonalt ja eller nei til søknaden fra en privatskole.

– Når kommer dette forslaget?

– Jeg håper jeg får det til i løpet av et år, svarer Brenna.

– Er det da et mål å få til et bredt forlik i Stortinget?

– Jeg vil ikke spekulere i hvordan forhandlinger vil foregå der, men det er en fordel om flere kan være med i en enighet som står seg over tid, svarer hun.

---

Nye kår for privatskoler

• I valgkampen var Ap tydelig: Partiet ville stoppe fremveksten av nye privatskoler.
• Nær halvåret etter at Støre-regjeringen tiltrådte, foretar regjeringen sine første innstramminger.
• Da Solberg-regjeringen tok fatt var det ifølge Kunnskapsdepartementet 268 friskoler i drift her til lands. Antallet hadde økt til 346 friskoler høsten 2021.

---

Skroter friskolebegrepet. Vil «kalle en spade for en spade»

Regjeringens endringer i lovverket skroter også selve navnet på loven: Friskoleloven. Nå skal den igjen hete «privatskoleloven».

– Det er klokt å kalle en spade for en spade. Friskoler er et politisk konstruert begrep, i likhet med fritt skolevalg, sa Brenna da hun presenterte lovendringene.

Der gikk hun også kraftig i rette med forrige regjering som i 2015 utvidet lovverket og åpnet for private yrkesrettede skoler.

– I praksis har disse to nye godkjenningene har gjort privatskoler i større grad likere de offentlige skolene og elever som møtes i klasserommene deler seg nå etter lommebok, talent og interesser, sa Brenna.

[ Først i fjor fant Aasmund graven til kjæresten Per ]

Refset Solberg-partnerne: «Oppsplitting og privatisering»

Ifølge Brenna må regjeringen «ta tilbake kontrollen», fordi det med Erna Solbergs regjering er blitt 30 prosent flere private skoler i Norge. Det strider mot det å skape felles dannelse blant unge.

– Når klasserommene i mindre grad speiler samfunnet, forberedes ikke elevene på det samfunnet de skal inn i. Den viktigste utdanningsreformen de borgerlige partiene har gjort det siste tiåret, er oppsplitting og privatisering av den norske fellesskolen, sa hun.

Friskoler er et politisk konstruert begrep, i likhet med fritt skolevalg.

—  Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap)

Skal kristne skoler måtte spres mer?

Internt i Ap har flere sentrale profiler sett med uro på at det flere steder i landet er blitt etablert en rekke kristne privatskoler innenfor samme geografiske område. Forrige regjeringen har ikke satt foten ned for dette.

Kilder i Ap har overfor Vårt Land signalisert at partiet har lett etter nye verktøy: Man vil ikke stoppe slike skoler, men sørge for en bedre geografisk spredning.

– Et det geografisk fortetting av kristne eller andre alternative skoler du vil unngå med nye lovtekster?

– Dette bekymrer i alle fall kommunene mye. De får veldig mange private skoler innenfor en kommunegrense eller i skolekretser. Vi har godt av å ha et system der de fleste barn går i samme fellesskolen. Det skal være rom for supplementer, men det er nettopp det de også skal være: Et supplement til offentlig skole, svarer Brenna.

Friskolene: Brenna gjør mangfoldet mindre

Kristne Friskolers Forbund (KFF) samler rundt 135 kristne friskoler med tilknytning til forskjellige kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Generalsekretær Jorunn Hallaråker Heggelund reagerer på den fremstillingen Brenna nå gir av friskole-feltet:

– Kunnskapsministeren viser tydelig at hun mangler kunnskap om hva friskoler er når hun nå ønsker å endre navnet til privatskoleloven. Hun hevder at friskoler bidrar til mindre mangfold i skolen. Det er underlig all den tid elever på våre skoler har både sosioøkonomisk forskjellig bakgrunn så vel som religiøst, skriver Heggelund til Vårt Land.

Ved stramme inn muligheten for å gå på en friskole gjør Brenna i følge Heggelund mangfoldet mindre og ikke større.

– Det er trist, uttaler Heggelund.

Aps «vetorett» kom aldri

For statsrådens eget parti – Ap – har innstramminger overfor privatskoler vært en fanesak de siste årene. Partiet gikk til valg på at kommunene skulle få lokal «vetorett» mot godkjenning av nye private skoler.

Men i Hurdalserklæringen fra Ap/Sp-regjeringen var imidlertid Aps veto-løfte borte. Der kom imidlertid forpliktelsen om at de to regjeringspartiene ville «styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye privatskoler» og utvidelse av disse.

[ Brenna bremser barnehage som butikk ]