Nyheter

Ny rapport: Anklages for tvangsflyttinger, voldtekt, plyndring og brutale drap

TIGRAY: Amnesty International og Human Rights Watch anklager etiopiske sikkerhetsstyrker for krigsforbrytelser. Politisk rådgiver Gerald Folkvord kaller tafattheten til FN og Den afrikanske unionen en skandale.

– Tafattheten til FNs sikkerhetsråd og Den afrikanske union overfor den ekstreme volden i Etiopia kan bare kalles en skandale. De som sitter med makten i disse organene, spiller politiske spill. Samtidig blir sivile på bakken i Vest-Tigray slaktet ned eller gjengvoldtatt, sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty.

Onsdag kom Amnesty International og Human Rights Watch med en ny rapport, basert på 15 måneder med intervjuer av over 400 mennesker.

Rapporten «We Will Erase You From This Land» anklager etiopiske sikkerhetsstyrker og deres allierte for å ha begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Tigray.

«En nådeløs kampanje»

– Amhariske tjenestemenn og sikkerhetsstyrker har gjennomført en nådeløs kampanje med etnisk rensing for å tvinge tigrayene i Vest-Tigray fra sine hjem, sier Kenneth Roth, administrerende direktør for Human Rights Watch (HRW).

Kritikken i rapporten rettes mot regionale sikkerhetsstyrker fra den etiopiske provinsen Amhara og sivile myndigheter i sonen Vest-Tigray.

Anklagene gjelder systematisk fordrivelse av flere hundre tusen tigrinske sivile fra deres hjem ved hjelp av trusler, drap, seksuell vold, vilkårlig frihetsberøvelse, plyndring, tvangsforflyttinger og nektelse av humanitær hjelp.

Slik jeg ser det, er det kontroll over fruktbart land som er kjernen i konflikten, men etnisitet blir da et aspekt i dette.

—  Lovise Aalen ved CMI

Gerald Folkvord i Amnesty mener at selv om kritikken er rettet mot regionale amhariske styrker og tjenestemenn, må den etiopiske sentralregjeringen ta sin del av ansvaret.

– Styresmaktene i Addis Abeba og ledelsen i den etiopiske regjeringshæren må handle umiddelbart for å beskytte sivilbefolkningen og stille de som står bak forbrytelsene til ansvar.

Ifølge rapporten skal de mulige krigsforbrytelsene og forbrytelser mot menneskeheten, ha blitt begått med samtykke og muligens aktiv deltakelse fra etiopiske regjeringsstyrker.

En langvarig konflikt

Tigray er en av Etiopias ni delstater, nord imot grensen til Eritrea. Innbyggertallet er rundt sju millioner, som utgjør rundt seks prosent av landets befolkning.

Regionen er etnisk dominert av tigrayene, der nasjonalismen har vokst de siste 100 årene, med økende motstand mot Etiopias politiske sentrum. Ifølge Store Norske Leksikon kom nasjonalismen for alvor til utrykk i dannelsen av Tigray People’s Liberation Front TPLF i 1975.

Konflikten mellom Tigray og etiopiske sentralmyndigheter handler om land, maktpolitikk og identitet. Ledelsen i Tigray-regionen har i flere tiår hatt mye makt i Etiopia.

t

TPLF hadde full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen fra 1991 til 2018.

I 2018 ble Abiy Ahmed statsminister. Det endret TPLFs dominans i Etiopia, og i 2020 brøt det ut krig mellom sentralmyndighetene og TPLF.

Etnisitet og geopolitikk

Etiopia er et av få land i verden som har delt landet sitt inn administrativt etter etnisitet, hvor grunnloven gir alle etniske grupper rett til selvstyre.

– Det hørtes kanskje fint ut i teorien, men det fører til at en får mye konflikter rundt grenser og land, forteller Lovise Aalen ved Chr. Michelsens Institutt (CMI). Hun har spesialisert seg på Afrikas Horn.

Hun sier at det har blomstret opp mange etnisk baserte konflikter i på grunn av denne inndelingen.

Oslo 20191209. 
Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali signerte nobelprotokollen da han ankom Norge. Abiy  Ahmed Ali mottar fredsprisen i Oslo rådhus tirsdag.
Bak fra venstre: Asle Toje, komitéleder Berit Reiss-Andersen, Henrik Syse og Anne Enger i Nobelkomiteen
Foto: Tore Meek / NTB

– Det har blitt kultivert en etnisk basert politikk gjennom de siste tiårene, som en virkelig ser resultatene av nå. I dag er det sånn at når en etnisk gruppe tar kontroll, så får den gruppen alle ressursene, samt undervisning i skolen på sitt språk. Den andre gruppen blir fullstendig taper og det blir ofte konflikt.

Hun beskriver Tigray-regionen og spesielt Vest-Tigray som et fruktbart område med en viktig strategisk posisjon siden det også gir tilgang til Sudan.

– Slik jeg ser det, er det kontroll over fruktbart land som er kjernen i konflikten, men etnisitet blir da et aspekt i dette, sier Lovise Aalen.

Ikke tro på internasjonalt press

Responsen fra Etiopias internasjonale og regionale partnere har ikke reflektert alvoret i forbrytelsene som fortsetter å utfolde seg i Vest-Tigray, mener Agnès Callamard, generalsekretær i Amnesty International.

– Tredjelands regjeringer må bidra til å få slutt på kampanjen med etnisk rensing, sikre at tigrayene har mulighet til trygt og frivillig vende tilbake til sine hjem, og gjøre en felles innsats for å oppnå rettferdighet for disse grusomme forbrytelsene, fortsetter Callamard.

Lovise Aalen ved CMI er ikke optimistisk for at Etiopia kommer til å bli utsatt for stort internasjonalt press framover.

– Det har vært mange rapporter om massakrer, alvorlige brudd på både humanitær rett og folkerett uten at det på noen måter har ført til sanksjoner.

Guro Thomasdatter Aasaaren

NTB Nyheter

NTB nyheter

Maria Lavik

Maria Lavik

Maria Lavik er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter