Varsler at det kommer flere, grusomme krigsavsløringer

Bildene av døde mennesker i sivile klær i gater og bakgårder i den ukrainske byen Butsja har sjokkert verden og fører til skarpe reaksjoner. EU er klar til å sende etterforskere, USAs president Joe Biden vil at Russlands statssjef, Vladimir Putin, bør stilles for retten for krigsforbrytelser. Enkelte har også anklaget Russland for å begå folkemord i Butsja.

Kaptein Amund Osflaten tror mange blir overrasket over brutaliteten og voldsutøvelsen vi ser i Ukraina, men som egentlig «normalen» i denne typen krig.

– Sivile tap og skader blir store, og det skjer selv om de stridende partene følger krigens folkerett. Så ødeleggende er denne krigen, sier Osflaten.

Han underviser i taktisk samvirke på Krigsskolen, og holder på med en doktorgrad i russisk landmakt.

Kriger langt borte

Osflaten forstår hvor sjokkerte folk blir når stadig flere bilder, filmer og historier om krigens grusomheter kommer ut. Og det vil bli flere etter at russiske styrker trekker seg ut og ukrainske styrker gjenerobrer byer og forsteder.

Han mener at vår oppfatning av krig mellom to stater blir påvirket av hva vi selv har vært med på. Siden andre verdenskrig har Vesten vært i krig og konflikt som er langt borte, eller har «hatt råd» til å tape, sier han og trekker fram Afghanistan som eksempel: At Taliban vinner, vil ikke ha en personlig konsekvens for deg og meg.

– Vi har vært dessuten vært fullstendig overlegne motpartene i krigene Vesten har vært involvert i. Da er det naturlig å ta mye større hensyn til sivilbefolkningen.

Udisiplinerte soldater

Amund Osflaten mener det er for tidlig å si om det har vært en klar russisk strategi om å drepe flest mulig sivile, slik det var i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj. Byen ble bombet sønder og sammen i to kriger på 90-tallet. Russerne brukte artilleri- og luftangrep.

– Der var det en overdreven maktbruk, som ikke bare hadde militær hensikt, men også å straffe sivile, sier han.

[ Da sønnen i Ukraina ringte og fortalte om krigen, nektet faren å tro ham ]

Tsjetsjenias hovedstad Groznyj hadde nesten 400.000 innbyggere på 90-tallet. I løpet av noen uker angrep russerne med infanteri, luftvåpen, stridsvogner og artilleri. De sivile tapene var svært store, men det finnes ikke et nøyaktig tall på hvor mange som døde. Tallet varierer fra 25.000 til 80.000 drepte sivile i løpet av krigen.

Å kjempe i tettbygde områder krever mye ressurser. Man må bruke flere soldater, og man vet at mange av dem vil bli drept.

– De ukrainske styrkene er omringet i Mariupol, men likevel har de holdt stand så lenge. Å krige i tettbygde strøk er vanskelig for enhver hær, og vi ser hvor vanskelig det er for russerne, sier han.

Omringet i ukevis

Havnebyen Mariupol er nesten fullstendig ødelagt etter å ha vært under angrep fra russerne i ukevis, ifølge byens ordfører Vadym Bojtsjenko. 90 prosent av infrastrukturen er ødelagt og 40 prosent er umulig å gjenoppbygge, sa han.

Rundt 130.000 sivile er fremdeles fanget i byen som blir uopphørlig angrepet av russiske styrker, sa han videre.

Omtrent en halv million innbyggere bodde i byen før Russland invaderte Ukraina 24. februar. Mariupol har vært beleiret av russiske styrker i omtrent en måned.

[ Føder i sykehuskjellere mens bombene faller ]

Udisiplinerte

Osflaten trekker også fram at russiske soldater generelt sett ikke er disiplinerte og proffe som det vi ser i andre land.

– De er svært unge og militære ledere på lavere nivåer følger ikke opp soldatene i like stor grad. De blir overlatt mye til seg selv, sier han.

Konsekvensene er at disiplinen blir enda dårligere, de begynner med plyndring, og får mer ukontrollert adferd.

– Dette skjer spesielt når det går dårlig. De har hatt store tap, sier han.

[  Først ville hun bli. Men da truslene kom, skjønte hun at hun måtte flykte. Farzana Elham Kochai var parlamentsmedlem i Afghanistan  ]

– Skuespillere og falskt

Internasjonale reaksjoner på bildene fra Butsja har vært svært sterke. Russland anklager Ukraina for å ha arrangert bilder og videoer av drepte sivile flere steder, men har ikke lagt fram beviser for dette. Det har vært blant russiske standardsvar siden krigen begynte: Skadde krigsofre er godt sminkede skuespillere.

Det russiske forsvarsdepartementet anklaget tirsdag den ukrainske sikkerhetstjenesten for å ha produsert en falsk video av drepte sivile i Mosjtsjun, rundt 20 kilometer nordvest for Kyiv, for deretter å gi den til vestlige medier.

– Tilsvarende hendelser blir nå organisert av den ukrainske sikkerhetstjenesten i Sumy, Konotop og andre byer, heter det videre, men uten at departementet legger fram beviser for påstanden.

Tiden på Ukrainas side

Amund Osflaten tror situasjonen fortsatt vil være fastlåst, men at tiden er på Ukrainas side – når det gjelder mobilisering. Med sine 40 millioner innbyggere, kan de mobilisere hundretusenvis av soldater – i tillegg til en stor stående hær på 200-250.000 mann før krigen.

[ Bølge av utvisninger av russiske diplomater ]

– Russerne på sin side har nå store problemer med å få personell. De kaller det jo en spesialoperasjon, og det sitter langt inne å kalle ut vernepliktige og reservister inn i krigen. Etter at de offensive operasjonene gikk inn i en fastlåst tilstand for noen uker siden, har det ikke vært fremgang for russerne. Tvert imot, sier han.

Samtidig er dette en såkalt totalkrig – det vil si at Ukraina må bruke alle sine midler og ressurser til krigføring for å stoppe Russland – som ikke er truet av invasjon slik Ukraina er, påpeker han.

– Sivile tap vil øke

Men Osflaten er ikke optimist: Krigen vil fortsette og de sivile tapene og ødeleggelsene vil bare bli større.

– Det underliggende problemet vil heller ikke forsvinne selv om krigen tar slutt. Mistroen til Vesten blir ikke borte. Følelsen av at russerne må handle for å unngå trusselen mot Nato blir ikke mindre. Heller større, sier han.

[ Vårt Land: «Ingen fred utan ansvar og straff» ]

Han er også svært bekymret for en eskalering av krigen, og mener det har vært betryggende at Nato har vært så klare på at de støtter med våpen, men ikke intervenerer direkte.